Meteorsvermen Leonidene i 2010
På kvelden onsdag 17. november bør du titte opp på himmelen hvis det er klarvær. Da kan du se ekstra mange stjerneskudd. Det er nemlig tid for Leonidene, en årlig meteorsverm som skyldes at Jorda kolliderer med kometstøv fra kometen 55P/Tempel-Tuttle. Svermen kan observeres fra hele landet.
På bestemte tider av året kan vi oppleve meteorer eller stjerneskudd i store antall, av og til mange titalls per time. De plutselige lysstripene på nattehimmelen skyldes små kosmiske partikler som kommer inn i jordatmosfæren med en fart på opptil 250 000 km/t. De er utrolig nok bare på størrelse med et sandkorn og veier typisk et gram eller mindre. Både partiklene og luften varmes opp på grunn av friksjonen, og det er dette vi ser som meteorer.
Små kosmiske kollisjoner
I motsetning til enkeltstående eller sporadiske meteorer, synes meteorene i en meteorsverm å stråle ut fra et bestemt punkt på himmelen, det astronomene kaller radianten. Dette er en perspektiveffekt, som kommer av at meteorpartiklene beveger seg i samme retning og med samme hastighet gjennom verdensrommet idet Jorda «kolliderer» med dem. Meteorsvermen får navn etter det stjernebildet (latinsk navn) radianten ligger i. Orionidene stråler eksempelvis ut fra et punkt i stjernebildet Orion, mens Leonidene skyter ut fra Løven (Leo).
På denne langtidseksponeringen av Leonidene i 2002, fotografert fra Spania, ser vi radianten høyt på himmelen. I Norge står Leonide-radianten under horisonten når aktiviteten antas å være som størst. Foto: J.C. Casado og I. Graboleda
Kometstøv lager lysshow
Tresnitt av Leonidene i 1833
Partiklene i en meteorsverm er kometstøv. Svermen oppstår når Jorda på sin vei gjennom rommet passerer en kometbane og dermed også det støvet kometen har kvittet seg med. I de tilfeller hvor Jorda krysser banen like etter at kometen har sust forbi, kan støvet være spesielt tett og forårsake spektakulære meteorsvermer.
Et godt eksempel er Leonidene og moderkometen 55P/Tempel-Tuttle. Denne kometen, oppdaget i 1865, har en omløpstid rundt Sola på 33 år, noe som betyr at Jorda med 33 års mellomrom kolliderer med de ekstra mange partiklene som følger i dens kjølvann. Dette har ført til noen fantastiske lysshow – spesielt berømte er «stjerneskuddregnet» som ble iakttatt i 1833, 1866, 1867 og 1966. Den ekstreme aktiviteten i 1833 ble anslått til minst 100 000 meteorer i timen!
Leonidene i 2010
Selv om det er 12 år siden opphavskometen passerte de indre delene av solsystemet, vil Jorda likevel treffe kometstøv langs banen.
Den russiske meteoreksperten Mikhail Maslov har beregnet maksimumsaktiviteten i 2010 til litt etter kl 16 (norsk tid) den 17. november. International Meteor Organization og et par andre kilder har derimot estimert størst aktivitet noen timer senere, rundt kl 22:15.
I år venter man å kunne se 10–20 meteorer per time; noe spektakulært himmelshow blir det ikke. Uheldigvis for observatører i Norge kommer ikke radianten over horisonten på østhimmelen før seint på kvelden (se illustrasjonen under). Man kan likevel tidligere på kvelden få øye på såkalte strykende meteorer som farer over store deler av himmelen. En lyssterk måne gjør det dessuten vanskelig å se de svakere meteorene i år.
Man skal også huske på at den beste tiden å observere meteorer generelt sett er om morgenen. Det er fordi nattehimmelen i morgentimene vender mot den delen av verdensrommet som Jorda selv beveger seg mot. Den delen av Jorda der det er tidlig morgen får således kometstøvet «rett i fleisen» – se denne animasjonen.
Leonidene er virksom i perioden 10. til 21. november, så det er generelt sett økt sjanse for å se meteorer på natta og før morgengry denne uken. Jo lenger nord man befinner seg, desto tidligere kommer Løven over horisonten. Forholdene er således litt bedre for nordlendingene, bare meteorene ikke drukner i nordlyset :)
Østhimmelen sett fra de sørlige landsdeler i 23:30-tiden den 17. november. Karlsvogna i stjernebildet Store bjørn sees oppe til venstre. Løven/radianten kommer tidligere over horisonten jo lenger nord i landet du bor. Ill.: J.-E. Ovaldsen/Stellarium
For å oppleve meteorsvermer på sitt beste er det nødvendig å observere fra et mørkt sted. Du trenger kun dine egne øyne, ikke kikkert eller teleskop. Varme klær, et liggeunderlag og en termos med kaffe eller varm kakao er anbefalt tilleggsutstyr.
Vil du prøve å ta bilde av meteorer, bruk stativ og et kamera med vidvinkellinse, lang lukkertid og fokus satt til uendelig.
En meget kraftig meteor – en ildkule – fra Leonidene i 1999. Bildet har for øvrig mange andre objekter å by på: Lengst til venstre ser vi de tre stjernene i Orions belte, og et stykke over, den røde kjempestjernen Betelgeuse. Til høyre for meteoren har vi stjernen Aldebaran (Tyrens øye) og stjernehopen Hyadene, mens stjernehopen Pleiadene (Syvstjernen) sees i høyre bildekant. Foto: Arne Danielsen
Se også
- Les mer om meteorsvermer og andre himmelbegivenheter i Himmelkalenderen 2011
- Observasjonstips for nybegynnere
- Astronomi på 1-2-3
hei!
Kan man se dette ifra trondheim?
@Midnight:
Jepp. Det er faktisk hakket bedre jo lenger nord du befinner deg. Har lagt til info om dette i saken.
Hei!
Om vi kan se dette fra Stavanger? Og hvis vi kan, vett dere cirka når?
Litt uklart hvilken himmelretning man kan forvente å se mest?
Vil lyset fra Oslo kunne være noe hinder til å ta bilder fra høydepunkter i nærheten av sentrum, eller bør man komme seg i retning Nittedal o.l.?
@Anders:
Østlig retning, men man forventer også å se meteorer over andre deler av himmelen. Som artikkelen sier, bør man observere fra et mørkt sted. Oslo er et av Norges minst mørke steder :) Men Sognsvann, Maridalen eller Sørkedalen er ikke helt ubrukelige. Månen er uansett sterk for tiden, så mørk nattehimmel får vi dessverre ikke under Leonidene i år.
@Jack:
Ja, hele landet. Se artikkelen for nærmere info om synlighet.
I dag morres kl 06:42 i Alta var jeg ute med hunden da først et lysglimt så et til lyste opp hele himmelen som det skulle vært midt på dagen. Desverre fikk jeg ikke se selve meteoritten direkte og jeg hørte heller ingenting men det var en mektig opplevelse.
hei! Noen som vet om dette vil syntes over hele verden? Befinner meg for øyeblikket i indonesia !
@MOmi:
Sentral- og Øst-Asia ligger faktisk best til for observasjoner, se f.eks. her.
Kona og jeg sitter i Thailand. Hva med oss? Vil vi kunne se noen ting?
Gleder meg til å ta dette i øyesyn på Svalbard ikveld :)
Nydelig skue i Sørdalen, Bardu ca. kl.19.00. Håper på mer!
I trøndelag var det ihvertfall dårlig ikveld.
Været kunne ikke vært bedre og jeg benket meg ned i 14 minusgrader og ventet og ventet.
Etter 3 timer ga jeg opp.
Da hadde jeg sett 1 stjerneskudd.
Dette var dårlig greier.
Håper det blir bedre neste år!
Og jeg tok med sønnen på 5 ut i marka i oslo, fantastisk koselig, men ingen stjerneskudd å se. Derimot et fly som han trodde var et stjerneskudd, noe jeg ikke avkreftet (men heller ikke bekreftet), lot ham bare være lykkelig over «stjerneskuddet» sitt ; )
Var det månen som var for klar eller var det for tidlig? Vi stirret under karlsvogna nesten en time, frem til kl 19:45… Men månen var lys i bakgrunnen, antar det var grunnen…
@JonasMamman:
Bra dere koste dere uten stjerneskudd. Dere var nok litt tidlig ute, for radianten (se artikkelen) kom ikke over horisonten før i 23-tiden. Lyssterk måne var heller ingen fordel. Får håpe på bedre forhold for Leonidene neste år. Og så kommer det jo flere meteorsvermer før den tid :)