Topp 10 bilder fra Himmelkalenderen 2015

Topp 10 astronomibilder 2015

Mer enn 120 fargesprakende astronomibilder er med å krydre det omfattende faktastoffet i boka Himmelkalenderen. Størstedelen av bildematerialet skiftes ut mellom hver utgave. Her presenterer jeg ti av mine favorittbilder (med beskrivelser) fra Himmelkalenderen 2015.

10. Vår aktive stjerne

Sola

Foto: NASA/SDO

Montasjen viser økende solaktivitet fram mot solmaksimum i 2014. Bildene er tatt med satellitten Solar Dynamics Observatory (SDO). At Sola nå befinner seg nær maksimum i sin 11-årige aktivitetssyklus lover godt for nordlysaktiviteten denne vinteren.

9. Venus og månesigd

Venus og Månen

Foto: ESO/Y. Beletsky

Astronomer ved ESOs Paranal-observatorium i Chile beundrer Venus og månesigden før de tar fatt på nattas vitenskapelige observasjoner. Venus er med god margin nattehimmelens klareste objekt, med unntak av Månen selvsagt.

8. Kjempeorkan på Saturn

Kjempeorkan på Saturns nordpol

Foto: NASA/JPL-Caltech/SSI

En enorm orkan herjer på nordpolen til gasskjempen Saturn i det ytre solsystem. Øyet i midten av kjempestormen måler hele 2000 km i diameter og kan minne om en rød rose på dette nærbildet i kunstige farger. Observasjonene er gjort av romsonden Cassini, som har gått i bane rundt ringplaneten siden 2004.

7. Bipolar stjernetåke

Bipolar stjernetåke

Foto: Danny LaCrue og ESA/ESO/NASA Photoshop FITS Liberator

Mot slutten av livet slynger mange stjerner vekk sine ytre gasslag og skaper såkalte planetariske tåker. Disse kan ha et utall fasonger og farger. Bipolare tåker, som M2-9 avbildet her, tror man oppstår når den døende stjernen har en stjernekompanjong i bane rundt seg. Komplekse prosesser tvinger da det utkastede materialet i to motsatt rettede strømmer – derav betegnelsen bipolar tåke.

6. Ekstremt stort teleskop

E-ELT

Illustrasjon: ESO/L. Calçada

Det kommende European Extremely Large Telescope (E-ELT) vil ha et 39-meters hovedspeil satt sammen av totalt 798 sekskantede segmenter. Teleskopet bygges av ESO og er ventet å stå ferdig i første halvdel av 2020-tallet. Legg merke til hvor små pickupene og lastebilen er sammenlignet med dette gigantiske øyet. Norge er dessverre ikke medlem av ESO og får dermed ikke tilgang til det som kommer til å bli verdens desidert største optiske teleskop.

5. Den røde planet

Mars

Foto: NASA/JPL/USGS

På dette høykontrastbildet av naboplaneten Mars kommer den mørke Syrtis Major-regionen på planetens nordlige halvkule spesielt godt fram. Den mørke fargen skyldes store forekomster av lavabergarten basalt og forholdsvis lite støv sammenlignet med områdene rundt. Helt i sør skimter vi den sørlige polkalotten, som består av vannis og frossen karbondioksid (tørris).

For øvrig finner du informasjon om planetenes synlighet fra Norge gjennom hele året på Planetene i år.

4. Stjernespor

Stjernespor over La Silla

Foto: Y. Beletsky (LCO)/ESO

En langtidseksponering av nattehimmelen – eventuelt mange enkelteksponeringer kombinert til ett bilde på en datamaskin – vil gi fargerike buer som angir stjernenes lysstyrke, farge og felles bevegelse omkring himmelpolen. Dette imponerende bildet er tatt ved ESOs La Silla-observatorium i Atacamaørkenen i Chile.

3. Komet ISON

Komet ISON

Foto © Damian Peach

Her er Komet ISON, formelt kalt C/2012 S1, fotografert med amatørteleskop to uker før den gikk fullstendig i oppløsning i møte med Sola 28. november 2013. Les mer om ISON og dens endelikt i denne saken. Fotografen, Damian Peach fra England, tar forresten forbløffende gode bilder av planetene – se bare her.

2. Ringtåken

Ringtåken (Messier 57)

Foto: NASA, ESA, C. Robert O’Dell (Vanderbilt Univ.), David Thompson (LBTO) og Large Binocular Telescope (MGIO)

I stjernebildet Lyren ligger en berømt og meget fotogen planetarisk tåke. Katalognavnet er Messier 57 (ev. NGC 6720), men objektet er bedre kjent som Ringtåken. En døende stjerne, en såkalt rød kjempe, har kastet vekk sine ytre gasslag, som nå lyser grunnet intens ultrafiolett stråling fra den blottede kjerneresten som sees som en lysende prikk i midten av ringen. Den kompakte resten består av nyproduserte grunnstoffer, er på størrelse med Jorda og kalles en hvit dverg.

1. Majestetisk spiral

Spiralgalaksen Messier 83

Foto: NASA, ESA og Hubble Heritage Team (STScI/AURA)

Motivet på forsiden av 2015-utgaven av Himmelkalenderen er den vakre spiralgalaksen Messier 83. De rosaglødende stjernedannelsesområdene i spiralarmene kommer virkelig til sin rett på dette nye portrettet fra Romteleskopet Hubble. Galaksen kan lett sees med en vanlig prismekikkert i stjernebildet Vannslangen på den sørlige himmelhalvkule. Avstanden fra Jorda er om lag 15 millioner lysår.

Bildet er også tilgjengelig som skrivebordsbakgrunn og kalender for november 2014.

I bokformBok

Bildene er hentet fra 2015-utgaven av Himmelkalenderen. Denne lettleste astronomiske håndboka og almanakken er spesiallaget for norske forhold og kommer i et hendig pocketformat. Med denne holder du deg oppdatert på alt som skjer på himmelen. Signerte eksemplarer kan kjøpes her på nettsiden.

Se også

Jan-Erik Ovaldsen

Utdannet astronom ved UiO. Bosatt i Oslo, opprinnelig fra Hamarøy i Nordland. Utgir den astronomiske håndboka «Himmelkalenderen». Kontaktinfo | Twitter

Kanskje du også vil like …