Planetene i år

Planetene sett fra Norge

Synligheten av planetene gjennom 2024 avhenger av hvor i Norge man befinner seg; se side 77–81 og tidtabellene i boka Himmelkalenderen for flere detaljer. Måleenheten for lysstyrke (mag) og andre begreper er beskrevet i Ordforklaringer.

På bildet over gjengis i øverste rad Sola og planetene i riktig størrelsesforhold. Under vises planetene fotografert med et middels stort amatørteleskop.

Kort sammendrag

  • Merkur, som alltid er nær Sola på himmelen, er enklest å se tidlig på våren og høsten i år.
  • Venus er bare synlig noen få uker i starten og slutten av 2024.
  • Mars kommer til syne først utpå sommeren, men står så stadig bedre til utover høsten og vinteren.
  • Jupiter har et meget godt år og er lett observerbar det meste av tiden.
  • Saturn sees i januar og i årets siste halvdel.
  • Uranus og Neptun kan observeres i teleskop, men disse fjerne planetene framstår alltid knøttsmå og viser ingen detaljer.

Merkur

Merkur

Merkur er solsystemets innerste planet og derfor vanligvis så nær Sola på himmelen at den er vrien å observere. Den kan bare sees relativt kort tid før soloppgang eller etter solnedgang, og kun i noen få (typisk to til fire) perioder hvert år. En av forutsetningene er at vinkelavstanden fra Sola, kalt elongasjonen på fagspråket, er stor nok. Merkurs største elongasjoner kan være betydelig mindre enn det absolutte maksimum på 28 grader, og grunnen er planetens meget elliptiske bane.

I 2024 er Merkur synlig før soloppgang meget lavt i sørøst i starten av januar i Sør-Norge, etter solnedgang lavt i vest fra rundt midten til slutten av mars, før soloppgang lavt i nordøst-øst fra helt sist i august til knappe tre uker inn i september, og før soloppgang lavt i sørøst fra rundt midten av desember til like over nyttår sett fra Sør-Norge.

I et teleskop viser den lille planeten faser, og den kan til og med observeres på dagtid (pass på å ikke få Sola inn i synsfeltet!). Merkurs posisjon og fase kan finnes ved hjelp av et planetariumsprogram à la Stellarium, som er gratis og enkelt å bruke.

Venus

Venus

Venus er likesom Merkur en såkalt nedre planet (dvs. nærmere Sola enn Jorda er) og synes derfor å følge Sola rundt på himmelen. Venus’ maksimale elongasjon er likevel hele 47 grader, så den kan stå mye høyere på morgen- og kveldshimmelen enn Merkur. Den er himmelens tredje klareste objekt, etter Sola og Månen.

Venus er observerbar kun i en liten del av 2024, i sterk kontrast til året før. Nord i landet er den meget lyssterke planeten egentlig ikke synlig før siste halvdel av desember.

I Sør-Norge og sørlige Nordland kan den sees i sørøst før soloppgang i starten av januar. Lysstyrken er ca. −4,0 mag, fasen 78 % og planetskivens utstrekning 14 buesekunder. Planeten forsvinner i morgenlyset mot slutten av januar og dukker ikke opp igjen før litt etter midten av november i Sør-Norge, nå svært lavt i sør-sørvest etter solnedgang. De påfølgende uker kommer Venus gradvis høyere på ettermiddagshimmelen og blir følgelig enklere å observere. Ved årets slutt er lysstyrken −4,5 mag (økende), fasen 56 % (avtagende) og utstrekningen 22 buesekunder (økende). Merk at planeten står meget lavt helt nord i landet.

Mars

Mars

Mars er ikke synlig i Norge i 2024s første halvdel. Fra litt før midten av juli og august i henholdsvis Sør-Norge og Nord-Norge kommer planeten fram i nordøst og øst utpå natta før soloppgang. Utover høsten og vinteren stiger Mars opp i nordøst stadig tidligere på natta og etter hvert kvelden, og den er synlig helt fram til morgengry. Sett fra Nord-Norge er Den røde planet (og Jupiter) for øvrig sirkumpolar, dvs. over horisonten hele døgnet.

Fra 1. august til 31. desember øker lysstyrken fra 0,9 til −1,2 mag. I samme periode vokser planetskivens utstrekning fra 5,9 til 14,3 buesekunder, noe som innebærer at man utover vinteren kan skjelne grove overflatetrekk i et godt amatørteleskop under stabile atmosfæriske forhold.

PS: I 2024 vil Månen passere foran – okkultere på fagspråket – Mars og Saturn. Se Himmelkalenderen 2024 for nærmere informasjon om disse begivenhetene.

Jupiter

Jupiter

Jupiter er et vakkert objekt i 2024. I starten sees den store planeten i sørøst på ettermiddagen, høyt i sør på kvelden og lavere i vest etter midnatt. Lysstyrken er −2,6 mag, utstrekningen 44 buesekunder (begge avtagende). Fram mot våren sees planeten mer i sørlig og etter hvert vestlig retning på kvelden. Den nærmer seg Sola på himmelen, og i siste halvdel av april forsvinner den ut av syne.

Fra litt ut i juli i Sør-Norge og august i Nord-Norge kommer Jupiter gradvis fram lavt i nordøst før soloppgang. 1. september er lysstyrken −2,3 mag og utstrekningen ca. 39 buesekunder. Gjennom høsten og fram mot vinteren stiger planeten opp i nordøst stadig tidligere på kvelden, og den er observerbar helt fram til det lysner av dag. I tiden rundt opposisjonen 7. desember, da lysstyrken og utstrekningen har økt til henholdsvis −2,8 mag og drøyt 48 buesekunder, er Jupiter synlig fra ettermiddag til morgen (høyt i sør ved midnatt).

Saturn

Saturn

Saturn står flott til i januar og i årets siste halvdel. I starten sees ringplaneten i sørvest etter solnedgang, men tidlig i februar drukner den i lyset fra ettermiddagssola. Den kommer gradvis til syne igjen i midten av juni i Sør-Norge, nå lavt i øst-sørøst kort tid før soloppgang. Gjennom sommeren står Saturn opp i sørøst tidligere og tidligere på natta og etter hvert kvelden. Ut i august er den synlig også i Nord-Norge.

Ved opposisjonen 8. september er lysstyrken 0,6 mag og planetskivens utstrekning drøyt 19 buesekunder. De neste måneder sees planeten i sør stadig tidligere på kvelden. Mot slutten av året skinner den i sør og sørvest på ettermiddagen og tidlig kveld.

Sett fra Jorda varierer ringsystemets helning mellom ca. 3 og 9 grader dette året. (I 2025 vil ringene midlertidig forsvinne fordi vi vil se dem rett fra kanten.)

Letekart for planeter

I boka Himmelkalenderen finnes også detaljerte kart som viser planetenes bevegelser på stjernehimmelen gjennom hele året. Foto: J.-E. Ovaldsen og Månelys forlag

Uranus

Uranus

Uranus kan vanligvis ikke sees med det blotte øye, men framtrer som en stabil, grønnlig prikk i prismekikkert. I 2024 er planeten synlig på ettermiddagen/kvelden fra januar (høyt på sørhimmelen og senere i sørvest-vest) til midten av april (lavt i vest) før den kommer for nær Sola på himmelen.

Fra midten av juli (august i Nord-Norge) kan Uranus observeres i nordøst-øst og etter hvert høyere i øst-sørøst i de mørkeste timene av natta. Gjennom høsten kommer planeten opp stadig tidligere på kvelden og står høyt på sørhimmelen på natta. I ukene rundt opposisjonen 17. november, da lysstyrken er 5,6 mag og utstrekningen 3,8 buesekunder, er planeten oppe fra det mørkner til det lysner. Ved årets slutt står Uranus høyt i sør på kveldstid.

Neptun

Neptun

Neptun kan sees i et teleskop eller en god prismekikkert. I 2024 er solsystemets fjerneste planet best synlig tidlig på kvelden fra januar i sør-sørvest til slutten av februar meget lavt i sørvest-vest, og fra rundt midten av juli (august for Nord-Norges del) til desember – gjennom disse månedene er den å finne i sør stadig tidligere på natta og etter hvert kvelden. Neptun er i opposisjon 21. september, da lysstyrken er 7,8 mag og utstrekningen fattige 2,4 buesekunder.

Planetsamstilling mellom Jupiter, Venus og Merkur

Jupiter (øverst), Venus (nedenfor til venstre) og Merkur (til høyre) over ESOs La Silla-observatorium i Chile i mai 2013. Foto: ESO/Y. Beletsky

Nyttig å vite

På stjernehimmelen over Norge kan du med det blotte øye se opptil fem planeter: Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn.

Stjerner på nattehimmelen ser ut til å blinke, mens planetene lyser jevnere. Årsaken er at lyset fra ulike typer himmelobjekter påvirkes av jordatmosfæren på ulikt vis. Fenomenet gjør at du ganske lett kan se forskjell på en planet og en stjerne selv uten kikkert.

Opposisjon er når en planet utenfor jordbanen befinner seg i motsatt retning av Sola på himmelen. Ukene rundt opposisjonsdatoen er ofte optimale for observasjon bl.a. fordi planeten står høyest på himmelen samtidig som natta er som mørkest, og fordi avstanden mellom planeten og Jorda er på sitt minste, hvilket får planeten til å framstå ekstra lyssterk og stor. (På norsk brukes også ordet motstilling.)

Denne oversikten er hentet fra 2024-utgaven av Himmelkalenderen. Håndboka inneholder tips til mange andre himmelbegivenheter, deriblant meteorsvermer og sol- og måneformørkelser, og gir i tillegg en lettforståelig og rikt illustrert innføring i astronomi. Ingen forkunnskaper kreves.

Din guide til universet!

Se også