Himmelkalenderen og Astrobloggen

Merkur er solsystemets innerste planet og dermed vanligvis så nær Sola på himmelen at den er vanskelig å observere. Det må i så fall skje umiddelbart før soloppgang eller etter solnedgang, da den opptrer som henholdsvis morgen- og aften-«stjerne». De gunstigste tidspunktene for observasjon, nær maksimal vinkelavstand (elongasjon) fra Sola, er omkring 27. januar (morgen), 9. april (aften), 26. mai (morgen), 7. august (aften), 19. september (morgen) og 1. desember (aften). Merkurs maksimale elongasjoner kan være betydelig mindre enn det absolutte maksimum på 28 grader. Grunnen er planetens meget elliptiske bane.

Merkur kan være forbausende lyssterk, og det anbefales å oppsøke den rundt de nevnte datoer. Videre har man alltids mulighet for å observere den lille planeten i et teleskop, også i dagslys (pass på Sola og øynene!), og med litt hell kan planetens faser sees. Merkurs posisjon og fase kan finnes ved å konsultere en tabell eller et planetariumsprogram, f.eks. Stellarium, som er gratis, elegant og enkelt å bruke.

Venus er likesom Merkur en sÃ¥kalt nedre planet (dvs. nærmere Sola enn Jorda er) og synes derfor Ã¥ følge Sola rundt pÃ¥ himmelen. Venus’ maksimale elongasjon er likevel hele 47 grader, sÃ¥ den kan stÃ¥ vesentlig høyere pÃ¥ morgen- og kveldshimmelen enn Merkur. Den er himmelens tredje klareste objekt, etter Sola og MÃ¥nen. Planetens tilsynelatende lysstyrke bestemmes dels av avstanden fra Jorda og dels av fasen, samt i mindre grad av planetens romlige avstand fra Sola (som dog nesten ikke endrer seg).

Venus innleder 2010 ved å plassere seg bak Sola (øvre konjunksjon) og først mot slutten av mars dukker den opp som lyssterk aftenstjerne (ca. –3,9 mag) i skumringen, lavt over horisonten i vest og med nesten full fase. De to første ukene av april vil Merkur være synlig like nedenfor og til høyre for Venus. Utover sommeren øker lysstyrken til –4,3 mag, men planeten står meget lavt ved solnedgang. I august vil Saturn og Mars, som begge lyser mye svakere, befinne seg i nærheten av Venus, nå med halv fase. Den 20. samme måned oppnår planeten maksimal østlig vinkelavstand (elongasjon) fra Sola, denne gang ca. 46 grader. I september og oktober drukner den i Solas lys; 29. oktober er den i nedre konjunksjon (mellom Jorda og Sola). Deretter fjerner Venus seg raskt fra Sola på himmelen, og gjennom årets to siste måneder blir den å finne som strålende morgenstjerne i sørøst, med stadig økende sigdfase og lysstyrke på hele –4,7 mag..

Mars starter året med stigende lysstyrke og oppnår –1,2 mag rundt opposisjonen den 29. januar. Den røde planet er synlig hele natten i stjernebildet Krepsen. Lysstyrken avtar så gradvis de neste månedene. I midten av april passerer Mars, nå med lysstyrke rundt 0,4 mag, like nord for den åpne stjernehopen Bikuben (M44). Midt i mai beveger planeten seg inn i Løven og kan sees lavt i vest etter solnedgang. Når Mars i slutten av første uke i juni glir forbi stjernen Regulus, er lysstyrken nede i 1,2 mag. Resten av året drukner planeten i lyset fra Sola og er vanskelig å observere.

Jupiter kommer inn i stjernebildet Vannmannen i årets første måned, men står meget lavt på kveldshimmelen med lysstyrke –2,1 mag. I februar forsvinner den i sollyset: Den 28. er den i konjunksjon med – dvs. bak – Sola. I starten av mai beveger Jupiter seg inn i Fiskene, men planeten kan egentlig ikke observeres fra våre breddegrader før ut i juli, like før soloppgang, da med lysstyrke på –2,6 mag. Ved opposisjonsdatoen 21. september har lysstyrken økt til –2,9 mag, og Jupiter kan observeres hele natten, dog fortsatt relativt lavt over horisonten. Den flytter seg så vidt inn i Vannmannen igjen i oktober og blir her resten av året. I desember er lysstyrken falt til –2,4 mag og planeten er nå synlig lavt på kveldshimmelen i sørvest.

Saturn oppholder seg i stjernebildet Jomfruen hele 2010. Den står godt til for observasjoner fram til mai. Helningen på ringsystemet er imidlertid liten. Lysstyrken øker fra 0,8 mag i januar til 0,5 mag ved opposisjonen den 22. mars. I juni kan planeten sees meget lavt på vesthimmelen etter solnedgang, men den forsvinner i sollyset videre utover sommeren og høsten. 1. oktober er ringplaneten i konjunksjon med Sola. Først mot slutten av november kan Saturn igjen observeres, da lavt i sørøst før morgengry og med lysstyrke omkring 0,9 mag.

Uranus kan skimtes med det blotte øye kun under eksepsjonelt gunstige forhold. Lysstyrken er om lag 6 mag, og den framtrer som en stabil, grønnaktig lysflekk i en stjernekikkert. Gjennom 2010 ligger planeten så vidt innenfor stjernebildet Fiskene, nær grensen til Vannmannen. Den er i opposisjon til Sola den 22. september, kun et halvt døgn etter Jupiter, som ligger like i nærheten.

Neptun kan kun sees i teleskoper eller en god prismekikkert. Solsystemets fjerneste planet befinner seg hele året på grensen mellom Steinbukken og Vannmannen, og er i opposisjon den 20. august. Lysstyrken er ca. 8 mag.

Synligheten av planetene avhenger av hvor i landet man befinner seg; se for øvrig side 75–79 og tabellene i Himmelkalenderen 2010 for flere detaljer. Måleenheten for lysstyrke (mag) og andre begreper er beskrevet i Ordforklaringer.

Kilde: The Monthly Sky Guide, Ridpath og Tirion, Cambridge University Press, 7. utg. (2006). Artikkelen er hentet fra Himmelkalenderen 2010, side 84–85.

Se også:
– Observasjonstips for nybegynnere
– Astronomi på 1-2-3