Planetene i 2012
Sola og planetene har riktig størrelse i forhold til hverandre på denne illustrasjonen, men avstandene dem imellom er selvsagt mye større i virkeligheten. Foto: NASA
Synligheten av planetene avhenger av hvor i landet man befinner seg; se for øvrig side 75–79 og tabellene i Himmelkalenderen for flere detaljer. Måleenheten for lysstyrke (mag) og andre begreper er beskrevet i Ordforklaringer.
Merkur er solsystemets innerste planet og dermed vanligvis så nær Sola på himmelen at den er vanskelig å observere. Det må i så fall skje umiddelbart før soloppgang eller etter solnedgang, da den opptrer som henholdsvis morgen- og aften-«stjerne». De gunstigste tidspunktene for observasjon, nær maksimal vinkelavstand (elongasjon) fra Sola, er omkring 5. mars (aften), 18. april (morgen), 1. juli (aften), 16. august (morgen), 27. oktober (aften) og 5. desember (morgen). Merkurs maksimale elongasjoner kan være betydelig mindre enn det absolutte maksimum på 28 grader. Grunnen er planetens meget elliptiske bane.
Merkur kan være forbausende lyssterk, og det anbefales å oppsøke den rundt de nevnte datoer. Videre har man alltids mulighet for å observere den lille planeten i et teleskop, også i dagslys (pass på Sola og øynene!), og med litt hell kan planetens faser sees. Merkurs posisjon og fase kan finnes ved å konsultere en tabell eller et planetariumsprogram, f.eks. Stellarium, som er gratis, elegant og enkelt å bruke.
Venus er likesom Merkur en sÃ¥kalt nedre planet (dvs. nærmere Sola enn Jorda er) og synes derfor Ã¥ følge Sola rundt pÃ¥ himmelen. Venus’ maksimale elongasjon er likevel hele 47 grader, sÃ¥ den kan stÃ¥ vesentlig høyere pÃ¥ morgen- og kveldshimmelen enn Merkur. Den er himmelens tredje klareste objekt, etter Sola og MÃ¥nen. Planetens tilsynelatende lysstyrke bestemmes dels av avstanden fra Jorda og dels av fasen, samt i mindre grad av planetens romlige avstand fra Sola (som dog nesten ikke endrer seg).
Venus innleder 2012 som aftenstjerne, lavt i sørvest etter solnedgang, med lysstyrke –4,0 mag. De følgende ukene sees planeten stadig høyere i sørvest-vest på kvelden. I midten av mars får den selskap av Jupiter, og den 27. samme måned oppnår den maksimal østlig vinkelavstand (elongasjon) fra Sola. Fasen har da minket til halv og lysstyrken økt til ca. –4,4 mag. Mot slutten av mai drukner Venus i kveldssola og er ikke synlig igjen før et stykke ut i juli, da den i Sør-Norge dukker opp som morgenstjerne lavt i nordøst (i Nord-Norge er det fortsatt for lyst). Merk dog at Venus i mellomtiden, nærmere bestemt natt til 6. juni, faktisk passerer direkte foran solskiven – se nederst på denne siden. 15. august har planeten maksimal vestlig vinkelavstand fra Sola og framviser igjen halv fase. Utover høsten er Venus å finne på østhimmelen før soloppgang (27. november passerer den før øvrig kun en halv grad sør for Saturn) og mot slutten av året meget lavt i sørøst med lysstyrke –3,9 mag.
Mars er i starten av året synlig mesteparten av natta under Løvens kropp på sørhimmelen. Lysstyrken øker fra 0,2 mag primo januar til –1,2 mag ved opposisjonen 3. mars. På dette tidspunkt er planetskivens utstrekning knapt 14 buesekunder og planeten kan studeres fra tidlig kveld til morgengry. Utover våren sees den med avtagende lysstyrke i sørvest på kveldene. Fra tidlig sommer drukner den i sollyset og er ikke observerbar før i slutten av desember, da kun fra de sørligste landsdeler svært lavt i sørvest etter solnedgang.
Jupiter starter 2012 på grensen mellom Væren og Fiskene, forholdsvis høyt i sør på kvelden med lysstyrke –2,5 mag. Utover vinteren og tidlig på våren sees den i sørvest og vest etter solnedgang. I løpet av april kommer planeten så nær Sola at den forsvinner ut av syne. 13. mai er den i konjunksjon med – dvs. bak – Sola. I juli har den flyttet seg såpass langt vekk fra Sola at den fra Sør-Norge kan skimtes lavt i øst (i stjernebildet Tyren) før soloppgang. Fra august er Jupiter synlig fra hele landet. Utover høsten og vinteren står den tidligere og tidligere opp på kvelden og øker sin lysstyrke langsomt. Ved opposisjonsdatoen 3. desember har lysstyrken økt til –2,8 mag og planetskiven er på sitt største (48,5 buesekunder). Jupiter avslutter året som vakkert kvelds- og nattobjekt ovenfor stjernehopen Hyadene og den klare, oransje stjernen Aldebaran, «Tyrens øye».
Saturn oppholder seg i stjernebildet Jomfruen helt fram til desember, da den glir inn i Vekten. Den begynner året på sørhimmelen (lavt sett fra Nord-Norge) som nattobjekt med lysstyrke 0,7 mag. Fram mot våren står den opp tidligere og tidligere på natten/kvelden. Ved opposisjonen 15. april er lysstyrken økt til 0,2 mag og planetskivens utstrekning er 19 buesekunder. Fra mai drukner Saturn i sollyset sett fra Nord-Norge, mens de sørligere landsdeler kan se den stadig lavere i sørvest seint på sommerkveldene. Planeten forsvinner i sollyset også sett fra Sør-Norge fra august, og 25. oktober er den i konjunksjon med Sola. Mot slutten av november kan den igjen observeres, lavt i sørøst før soloppgang med lysstyrke 0,7 mag.
Uranus kan skimtes med det blotte øye kun under eksepsjonelt gunstige forhold. Lysstyrken er om lag 6 mag, og den framtrer som en stabil, grønnlig lysflekk i en stjernekikkert. I 2012 holder planeten seg i grenseområdet mellom stjernebildene Fiskene og Hvalfisken, og observeres best januar–februar i sørvest og august–desember på sørhimmelen. 9.–10. februar står den meget nær Venus. Uranus er i opposisjon den 29. september.
Neptun kan kun sees i teleskoper eller en god prismekikkert. Lysstyrken er ca. 8 mag. Solsystemets fjerneste planet befinner seg i Vannmannen hele året. Den er synlig i januar og fra august til desember, men betydelig lavere på himmelen enn Uranus. Neptun er i opposisjon den 24. august.
Merkur, Venus og Månen (regnet ovenfra) lyser på morgenhimmelen over Paranal-observatoriet i det nordlige Chile. Foto: ESO/Y. Beletsky
Kilde: The Monthly Sky Guide, Ridpath og Tirion, Cambridge University Press, 8. utg. (2009). Artikkelen er hentet fra Himmelkalenderen 2012, side 84–85.
Se også