Meteorsvermer, planeter og okkultasjoner

Som en liten julegave til nysgjerrige himmeltittere kommer her noen utvalgte tips til hva himmelen over Norge kan by på i ukene rundt jul og nyttår 2024/2025. Høydepunkter er meteorsvermene Geminidene og Kvadrantidene, de lett synlige planetene Venus, Mars, Jupiter og Saturn, samt flere såkalte okkultasjoner.

Meteorsvermer og planeter på kvelds- og nattehimmelen observeres enkelt med det blotte øye. En vanlig håndkikkert eller et teleskop kan være nyttig i de tilfeller hvor vår lyssterke måne passerer rett foran en planet – noe som faktisk skjer flere ganger de kommende uker.

Informasjonen i denne saken er hentet fra Himmelkalenderens håndbok og veggkalender.

13. desember 2024: Meteorsvermen Geminidene

Før selve «meteorvarselet» er det nyttig med litt bakgrunnsinformasjon:

På bestemte tider av året kan vi oppleve meteorer eller stjerneskudd i store antall. De plutselige lysstripene skyldes små kosmiske partikler, vanligvis støv fra kometer, som kommer inn i jordatmosfæren med enorm fart. De fleste er utrolig nok bare på størrelse med et sandkorn. Både partiklene og luften varmes opp på grunn av friksjonen, og det er dette vi ser som meteorer.

Meteorsvermer kalles opp etter det stjernebildet meteorene synes å stråle ut fra – svermens såkalte radiant. Det betyr ikke at du trenger å stirre i retning radianten for å få øye på meteorer. Lysstripene vil kunne sees over stort sett hele himmelen. Geminidenes radiant ligger i Tvillingene (Gemini på latin).

Aktiviteten til meteorsvermene varierer fra år til år, og det er ofte en komplisert affære å forutsi hvor flott en sverm vil bli. Forhold som vær, månefase og lokal lysforurensing har dessuten svært mye å si for synligheten. Jo mørkere nattehimmel, desto bedre.

Meteorvermer kan sees fra hele landet. Det er for øvrig gode sjanser for å se meteorer nå og da på nettene før og etter den antatte maksimumsdatoen.

2024-utgaven av Geminidene vil dessverre lide under en nesten full måne. Månen er oppe hele kvelden og natta, slik at bare de kraftigste meteorene vil være synlige. Maksimal aktivitet i år ventes natt til lørdag 14. desember. Man kan begynne å titte etter meteorer utpå kvelden fredag 13. desember, men vær klar over at aktiviteten vil være større utover natta og fram mot morgengry lørdag.

Geminidene er en av de flotteste og mest pålitelige av alle årvisse svermer (opptil 120 meteorer i timen) forutsatt at Månen er samarbeidsvillig, noe den altså ikke er i år. Hvis du tar turen ut for å kikke, er det lurt å rette blikket i motsatt retning av Månen. Kle deg godt og vær tålmodig!

I motsetning til andre meteorsvermer er opphavet til Geminidene ikke en komet, men et merkelig, steinaktig objekt på ca. 5 km i diameter. Det har fått navnet 3200 Phaethon og er klassifisert som asteroide.

PS: Utfyllende informasjon om meteorsvermer og hvordan man best observerer og fotograferer dem fås på denne hovedsiden:

• Oversikt over meteorsvermer

18. desember 2024: Månen okkulterer Mars

Tidlig på formiddagen 18. desember vil Månen passere foran planeten Mars. Astronomer kaller dette en okkultasjon. Himmel er lys, noe som vil gjøre det utfordrende å se begivenheten med det blotte øye. Ta i bruk prismekikkert eller teleskop hvis du har. Merk også at Månen og Mars står noe lavt og er på vei ned denne formiddagen, så god sikt mot vest-nordvest er nødvendig.

Okkultasjonens start- og sluttider varierer med noen minutter avhengig av hvor i landet man befinner seg:

By	Start	Slutt
Oslo	10:11	11:01
Trondheim	10:06	10:56
Tromsø	09:54	10:45

21. desember 2024: Vintersolverv

21. desember er det vintersolverv – datoen da nordlige halvkule heller maksimalt vekk fra Sola, Sola når sitt laveste punkt på himmelen og dagen er som kortest og natta som lengst. Etter dette går vi mot lysere tider. Mørke ettermiddager og lange netter er ikke noe ivrige stjernekikkere klager over.

Som figuren ovenfor viser, peker Jordas rotasjonsakse i samme retning relativt til bakgrunnsstjernene uansett hvor Jorda er i sitt omløp. Det er Jordas skråstilte akse (23,4°) som gir opphav til årstidene.

3. januar 2025: Meteorsvermen Kvadrantidene

Kvadrantidene, som skyldes støv som kometen 2003 EH₁ har kvittet seg med, er en meget kortvarig og tidvis spektakulær sverm med opptil 120 meteorer i timen. Meteorene synes å skyte ut fra stjernebildet Oksedriveren, som ligger nær draget i Karlsvogna. Himmelområdet lå tidligere i et stjernebilde kalt Murkvadranten (Quadrans Muralis på latin), som i 1922 ble fjernet fra listen over offisielle stjernebilder.

Ifølge International Meteor Organization forventes maksimum for 2025-utgaven å inntreffe rundt kl. 16 fredag 3. januar. Fra ettermiddagen og utover kvelden står imidlertid radianten i Oksedriveren svært lavt på nordhimmelen sett fra våre breddegrader. Det er lite fordelaktig. Hvis radianten befinner seg høyt på himmelen, kan man se langt flere meteorer. Anbefalingen blir uansett å titte etter meteorer fra mørkets frambrudd og videre utover kvelden 3. januar.

3. januar 2025: Venus og månesigden

Samtidig som Kvadrantidene inntreffer, kan man også observere den meget lyssterke planeten Venus, som er plassert kun et par grader ovenfor månesigden. Se illustrasjonen ovenfor. Denne kvelden går Månen ned i 20-tiden i Oslo og Trondheim og halvannen time tidligere i Tromsø.

Bare et døgn senere står Månen og en annen planet i fokus:

4. januar 2025: Månen okkulterer Saturn

Tidlig på kvelden passerer Månen foran Saturn. Okkultasjonen varer en times tid. Innad i Norge er det lite variasjon i tidspunktene for når planeten begynner å forsvinne bak Månen og senere dukker opp igjen.

By	Start	Slutt
Oslo	18:30	19:34
Trondheim	18:30	19:31
Tromsø	18:32	19:27

Begivenheten kan observeres med det blotte øye, skjønt planetens svake glød kan drukne i månelyset. Bruker du teleskop, vil du nær Saturn kunne se stjernen 85 Aqr og noen få av ringplanetens mange måner. Disse objektene vil ikke framstå like sterke som de gjør på den innfelte, runde figuren til venstre, som viser situasjonen like før ringplaneten forsvinner bak den mørke delen av måneskiven.

Okkultasjoner av Neptun og Mars
For spesielt interesserte kan jeg nevne at dagen etter er det Neptuns tur til å bli okkultert. Rundt kl. 15:20 den 5. januar vil Månen gli foran solsystemets fjerneste planet. Neptun lyser så svakt at man må bruke kikkert eller teleskop for å få øye på den. Atter en okkultasjon inntreffer 9. februar, da med lyssterke Mars i hovedrollen.

18. januar 2025: Venus og Saturn i pardans

Fra mørkets frambrudd til tidlig kveld i januar har ringplaneten Saturn selskap av svært lyssterke Venus på sørvesthimmelen. Planetene er nærmest hverandre den 18. januar, se illustrasjonen over. Planetparet er et vakkert blikkfang etter solnedgang de første ukene av 2025.

Observerbare planeter rundt jul og nyttår

Det er en glede å kunne opplyse at minst fire planeter er lett synlige med det blotte øye nå for tiden:

Merkur, solsystemets innerste planet, er vanligvis så nær Sola på himmelen at den er vrien å observere. Den lille steinplaneten kan i Sør-Norge skimtes før soloppgang lavt i sørøst fra rundt midten av desember til like over nyttår.

Venus kommer høyere på ettermiddagshimmelen mot slutten av desember og blir stadig enklere å se. Fra romjulen i Sør-Norge, og etter nyttår i Nord-Norge, stråler den intenst i sørvest fra det begynner å mørkne og fram til tidlig kveld. Foruten Sola og Månen er det ingen himmelobjekter som er i nærheten av å nå opp til Venus når det gjelder lysstyrke.

Mars, med sin karakteristiske rødoransje glød, kan observeres fra tidlig kveld i nordøst-øst til morgengry i vest-nordvest. Den er å finne høyt i sør ved midnatt. 16. januar 2025 er planeten i opposisjon, noe som innebærer at den står motsatt av Sola på himmelen og oppnår sin maksimale lysstyrke og utstrekning for året.

Jupiter var i opposisjon 7. desember 2024 og skinner for tiden med bortimot maksimal lysstyrke – riktignok svakere enn Venus, men en klar nummer to hva gjelder lyssterke prikker på stjernehimmelen. Den store gassplaneten kan observeres fra det mørkner (i øst-sørøstlig retning) til litt før morgengry (i nordvest).

Nær Jupiter kan du se inntil fire små prikker ved hjelp av en liten håndkikkert. Det er de galileiske måner, oppdaget av Galileo Galilei i 1610. I et teleskop kan man i tillegg skimte lyse og mørke bånd i planetens meget dynamiske atmosfære – se bildemontasjen ovenfor.

Saturn sees i sør og sørvest på ettermiddagen og tidlig kveld. Den lyser betydelig svakere enn alle ovennevnte planeter, men likevel sterkere enn de fleste stjerner. Planetens karakteristiske ringer, som bare kan iakttas i en landskapskikkert eller et teleskop, vil i 2025 «forsvinne» midlertidig ettersom helningen avtar til 0 grader sett fra Jorda. Med andre ord, de tynne ringene vil sees rett fra siden. I de påfølgende år vil helningen øke og mer og mer av ringsystemets sørside tre fram.

Solsystemets aller fjerneste planeter, Uranus og Neptun, lyser for svakt til å kunne observeres med det blotte øye. Beskrivelser og detaljerte letekart for å lokalisere dem med kikkert eller teleskop fås i Himmelkalenderens håndbok.

PS: Årlig oppdatert oversikt over alle planetenes synlighet sett fra Norge fås på denne siden:

• Planetene i år

Er det en planet eller en stjerne jeg ser?

Planeter skinner med et nokså jevnt lys, mens stjerner på nattehimmelen synes å blinke, gjerne i ulike farger. Årsaken er at lyset fra ulike typer himmelobjekter påvirkes av den turbulente jordatmosfæren på ulikt vis. Fenomenet gjør at også nybegynnere ganske lett kan se forskjell på en planet og en stjerne selv uten kikkert.

Økende lysforurensning fra byer, veier og industri gjør at stjernehimmelen forsvinner mer og mer. Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn lyser imidlertid så sterkt at de kan observeres med det blotte øye også fra byområder. Forutsetningen er selvsagt at planetene er over horisonten og ikke for nær Sola på himmelen.

Nordlys, Sola og Månen

Sola er for tiden nær maksimum i sin 11-årige aktivitetssyklus, noe som lover godt for nordlysaktiviteten denne vinteren. Fenomenet oppstår når energirike, ladede partikler (elektroner og protoner) fra Sola kolliderer med og gir energi til atomene i Jordas øvre atmosfære. Energien som atmosfæregassen blir tilført, frigjøres i form av lys med grønn, rød eller blå farge.

Solflekkene, de mørke områdene på solskiven, øker i antall når aktiviteten på Sola vokser. Med et godkjent solfilter foran lysåpningen på stjernekikkerten kan man trygt og enkelt følge med på solflekkene og se dem endre form og plassering etter hvert som Sola roterer.

Månen er det aller enkleste og mest givende himmelobjekt å studere på nært hold for stjernetittere som har fått sitt første teleskop i julegave. Kratre og fjellformasjoner sees best når Månen viser fase, altså ikke når det er fullmåne.

Et enkelt månekart så vel som mange nyttige tips for ferske teleskopeiere fås i denne enkle innføringen:

• Observasjonstips for nybegynnere

Formørkelser

2025 byr på to solformørkelser og to måneformørkelser. Tre av disse er synlige i Norge: 14. mars (total måneformørkelse, i praksis delvis), 29. mars (delvis solformørkelse) og 7. september (total måneformørkelse).

Husk å se opp i 2025!

Se også

• Himmelkalenderens astronomiske håndbok
• Himmelkalenderens astronomiske veggkalender
• Planeter og himmelbegivenheter i januar 2025
• Formørkelser i år
• International Meteor Organization
• Astronytt på Bluesky og X/Twitter