Planeter og himmelbegivenheter i januar 2026
I Himmelkalenderens håndbok så vel som veggkalender finnes månedlige himmelguider med norsk kalender, beskrivelse av planetenes synlighet, liste over aktuelle himmelbegivenheter og detaljert informasjon om utvalgte hendelser. Her er en smakebit på hva starten av 2026 har å by på.
Aller først er det viktig å understreke at Himmelkalenderens håndbok har fyldig introduksjon for ferske himmeltittere, der sentrale begreper forklares med tekst og figurer. Veggkalenderen har en kort, forenklet introduksjon. Begge produktene er laget for at både mannen i gata og den mer erfarne hobbyastronomen skal ha nytte av de månedlige himmelguidene.
Teksten og bildene under er hentet fra 2026-utgaven av håndboka. Enkelte ord og uttrykk vil være ukjente for nybegynnere, men disse er altså grundig forklart i et eget kapittel. All informasjon er tilpasset Norges breddegrader. Bruk av kikkert/teleskop er ikke nødvendig.
 |
 |
|---|
Her er Himmelkalenderens guide for årets første måned:
Helligdager
1. jan.: Nyttårsdag
Flaggdager
1. jan.: Nyttårsdag
21. jan.: Prinsesse Ingrid Alexandra (f. 2004)
Planetene i januar 2026
MERKUR: Ikke observerbar.
VENUS: Ikke observerbar.
MARS: Ikke observerbar. Kommer ikke til syne før langt utpå sommeren.
JUPITER: Dominerer himmelen med sin sterke glød fra ettermiddag i nordøst til morgengry i nordvest. Høyt på sørhimmelen rundt midnatt. I opposisjon 10. jan. med lysstyrke på −2,7 mag og utstrekning på 47″.
SATURN: Synlig på ettermiddagen på sørhimmelen og utover kvelden i sørvest-vest. Går ned stadig tidligere på kvelden utover i måneden, spesielt i Nord-Norge. Ringsystemet sees nesten rett fra kanten, men vinkelen øker framover og gjør ringene tydeligere sett i teleskop. (1,1 mag og 17″ den 15. jan.)
PS: Uranus og Neptun lyser for svakt til å kunne sees med det blotte øye. Beskrivelser og letekart for å lokalisere dem med kikkert eller teleskop finnes i kapittelet «Planetenes vandringer». Begivenheter som involverer de ulike planetene fås i de påfølgende avsnitt.
Begivenheter i januar 2026
| Dato | Begivenhet |
|---|---|
| 01 | Månen nærmest Jorda: 360 348 km |
| 03 | Jorda nærmest Sola (0,983 AU) |
| 03 | Fullmåne kl. 11:03 |
| 03 | Meteorsvermen Kvadrantidene kl. 20 til utpå natta (sterkt månelys og lav radiant) |
| 03 | Jupiter 3,0° S for Månen ca. kl. 22 |
| 04 | Pollux (stjerne) 3,7° N for Månen ca. kl. 02 |
| 06 | Venus i øvre konjunksjon |
| 06 | Regulus (stjerne) 2,6° N for Månen ca. kl. 22 |
| 09 | Mars i konjunksjon med Sola |
| 10 | Jupiter i opposisjon |
| 10 | Avtagende halvmåne kl. 16:48 |
| 11 | Spica (stjerne) 3,5° N for Månen ca. kl. 05 |
| 13 | Månen lengst fra Jorda: 405 437 km |
| 18 | Nymåne kl. 20:52 |
| 21 | Merkur i øvre konjunksjon |
| 23 | Saturn 4,9° S for Månen ca. kl. 18 |
| 26 | Voksende halvmåne kl. 05:47 |
| 27 | Månen okkulterer stjernehopen Pleiadene ca. kl. 22 |
| 29 | Månen nærmest Jorda: 365 878 km |
| 30 | Jupiter 4,0° S for Månen ca. kl. 23 |
| 31 | Pollux (stjerne) 4,5° N for Månen ca. kl. 18 |
Merknad: Enkelte begivenheter omtales nærmere nedenfor. Hvis det er ord eller uttrykk du er usikker på, ta en titt i bokas fyldige introduksjon eller i ordforklaringene.
Nærblikk i januar 2026
10. jan.: Jupiter i opposisjon
Jupiter starter 2026 i opposisjon, dvs. planeten befinner seg i motsatt retning av Sola på himmelen og kan observeres hele kvelden og natta. Den er for tiden den sterkeste lyskilden på himmelen, bortsett fra Sola og Månen, selvsagt. Planetskivens størrelse er oppe i 47″, og de lyse og mørke båndene i atmosfæren er synlige i selv et lite teleskop. Jupiters fire største måner kan sees i en vanlig prismekikkert.
Figur: Stellarium og J.-E. Ovaldsen
11. jan.: Spica over Månen
Før det gryr av dag sees den klare, blåhvite stjernen Spica i Jomfruen ca. 3,5° over halvmånen på sørhimmelen. Spica er en dobbeltstjerne bestående av to temmelig store stjerner, som befinner seg så nær hverandre at de framstår som én lyskilde sett fra vårt ståsted, 250 lysår unna.
Den største av de to komponentene er 11,5 ganger mer massiv enn Sola, mens diameteren er 7,5 ganger større og lysstyrken ca. 21 000 ganger større. Det er vanlig at stjerner har en eller flere kompanjonger som kretser rundt hverandre under gjensidige gravitasjonskrefter. Vår egen moderstjerne, Sola, er imidlertid alene.
Hvor stor avstand er egentlig 3,5°? For ferske himmeltittere er det nyttig å memorere tipset som står i himmelguidens introduksjon, nemlig at en halv grad er samme utstrekning som fullmånen har på himmelen, mens en hel grad tilsvarer bredden av lillefingeren din holdt på strak arm.
Figur: Stellarium og J.-E. Ovaldsen
23. jan.: Saturn under månesigden
En månesigd er et flott syn, og enda bedre blir det denne ettermiddagen og kvelden ettersom ringplaneten Saturn står knappe 5° under. Ringene sees nesten rett fra kanten nå for tiden. Hvis du har fått teleskop i julegave og ikke er spesielt imponert over Saturns utseende, så vit at ringsystemet vil komme stadig bedre til syne i månedene og årene framover.
Fyldige forklaringer og innføring i astronomi
Himmelkalenderens håndbok har utførlige forklaringer av alle astronomiske ord og begreper som anvendes i månedsoversiktene. I tillegg får leseren ulike årsoversikter, stjernekart, informasjon om stjernekikkerter og ikke minst en lettforståelig og svært rikt illustrert innføring i astronomi (Sola, kometer, planetsystemet, stjerner, galakser, universets utvikling m.m.). Innføringen tar opp størstedelen av boka.
Heng en astronom på veggen
Informasjonen om himmelbegivenhetene og planetene er noe kortere og enklere i Himmelkalenderens veggkalender. Her kan du se hvordan veggkalenderens oppslag for januar 2026 ser ut:
Mer informasjon
Tekst og bilder © Jan-Erik Ovaldsen og Himmelkalenderen (Månelys forlag)
