Synligheten av planetene gjennom 2022 avhenger av hvor i Norge man befinner seg; se side 77–81 og tidtabellene i boka Himmelkalenderen for flere detaljer. Måleenheten for lysstyrke (mag) og andre begreper er beskrevet i Ordforklaringer.
På bildet over gjengis i øverste rad Sola og planetene i riktig størrelsesforhold. Under vises planetene fotografert med et middels stort amatørteleskop.
Kort sammendrag
Merkur i innerste bane er aldri langt unna Sola på himmelen. Også i 2022 dukker planeten opp som morgen-/aftenobjekt innimellom. Venus står i år dårlig til for observasjon nord i landet, mens den er noe enklere å se i Sør-Norge. Mars sees klart best i 2022s siste halvdel. Det samme gjelder for Jupiter og Saturn, skjønt i Nord-Norge står Saturn svært lavt på himmelen. Uranus og Neptun kan observeres i teleskop, men disse fjerne planetene framstår små og viser ingen detaljer.
Merkur
Merkur er solsystemets innerste planet og derfor vanligvis så nær Sola på himmelen at den er vanskelig å se. Observasjoner må i så fall skje i tiden før soloppgang eller etter solnedgang, da planeten opptrer som henholdsvis morgen- og aftenobjekt forutsatt at vinkelavstanden (elongasjonen) fra Sola er stor nok. Merkurs største elongasjoner kan være betydelig mindre enn det absolutte maksimum på 28 grader, og grunnen er planetens meget elliptiske bane.
I 2022 er Merkur best synlig etter solnedgang lavt (tidvis for lavt i Nord-Norge) i sørvest de første 2,5 ukene i januar, kort tid før soloppgang meget lavt i sørøst i første halvdel av februar (bare i Sør-Norge), etter solnedgang i nordvest fra midten av april til litt før midten av mai, og før soloppgang i øst fra helt sist i september til drøyt tre uker inn i oktober.
I et teleskop viser den lille planeten faser, og den kan til og med observeres på dagtid (pass på å ikke få Sola inn i synsfeltet). Merkurs posisjon og fase kan finnes ved hjelp av et planetariumsprogram à la Stellarium, som er gratis og enkelt å bruke.
Venus
Venus er likesom Merkur en såkalt nedre planet (dvs. nærmere Sola enn Jorda er) og synes derfor å følge Sola rundt på himmelen. Venus’ maksimale elongasjon er likevel hele 47 grader, så den kan stå vesentlig høyere på morgen- og kveldshimmelen enn Merkur. Den er himmelens tredje klareste objekt, etter Sola og Månen.
Nord i landet står Venus dårlig til for observasjon i 2022, bortsett fra to–tre uker på sensommeren. I Sør-Norge er den noe enklere å se, skjønt den står rimelig lavt på himmelen. Et par uker ut i januar dukker planeten opp lavt i sørøst før soloppgang. I teleskop framstår den som en syltynn, men stor sigd. Medio februar er lysstyrken hele −4,8 mag (sakte avtagende fram til sommeren og rundt −3,9 mag resten av året), mens fasen er ca. 27 % (økende fram til slutten av oktober) og planetskivens utstrekning 39 buesekunder (avtagende).
Etter å ha stått i sørøst om morgenen i de siste vintermånedene kan Venus utover våren skimtes meget lavt i østlig retning kort tid før soloppgang. Utover sommeren sees den i nordøst. Planeten nærmer seg stadig Sola på himmelen og drukner i morgenlyset lavt i øst mot slutten av september. I Sør-Norge kommer Venus så vidt til syne igjen ved nyttår, meget lavt i sørvest etter solnedgang.
Mars
Mars sees klart best i 2022s siste halvdel, og det er bare da planeten er synlig fra Nord-Norge. I Sør-Norge innleder Mars året svært lavt i sørøst før soloppgang med lysstyrke på 1,5 mag. Fram mot våren drukner den mer og mer i morgensola. Fra tidlig juni sees den med raskt økende lysstyrke lavt i øst før soloppgang, og utover sommeren står den opp stadig tidligere på natta og sees høyere på østhimmelen.
Gjennom høsten stiger den klare, rødlige planeten opp i nordøst tidligere og tidligere på kvelden og er synlig hele natta. Ved opposisjonen 8. desember er lysstyrken −1,9 mag og planetskivens utstrekning ca. 17 buesekunder. Mars stråler i øst på ettermiddagen, høyt i sør rundt midnatt og lavt i nordvest på morgenen.
NB: I 2022 vil Månen passere foran – okkultere på fagspråket – Mars én gang og Uranus to ganger. Disse tre okkultasjonene kan observeres fra hele Norge. Se Himmelkalenderen 2022 for nærmere informasjon.
Jupiter
Jupiter er et flott objekt i siste halvdel av 2022. Først på året sees planeten i sørvest tidlig på kvelden. Den nærmer seg Sola på himmelen og forsvinner ut av syne rundt midten av februar (den er i konjunksjon med – dvs. bak – Sola den 5. mars). Fra juni i Sør-Norge kommer planeten, med lysstyrke på −2,3 mag, gradvis fram lavt i øst før soloppgang. Utover sommeren står den opp i øst tidligere og tidligere på natta. Fra sensommeren er nettene i Nord-Norge mørke nok til at den kan observeres også der.
Gjennom hele høsten kommer Jupiter opp stadig tidligere på kvelden, og er å finne høyt i sør på natta og etter hvert kvelden. Planetens største lysstyrke og utstrekning, henholdsvis −2,9 mag og 50 buesekunder, oppnås ved opposisjonen 26. september. I årets to siste måneder skinner Jupiter sterkt i sørøst på ettermiddagen og i sør og sørvest utover kvelden.
Saturn
Saturn står i siste halvdel av 2022 gunstig til sett fra Sør-Norge, men svært lavt i Nord-Norge. I januars første to uker drukner ringplaneten mer og mer i lyset fra ettermiddagssola i sørvest, og blir ikke synlig igjen før slutten av mai i Sør-Norge, nå meget lavt i sørøst før soloppgang med lysstyrke på 0,8 mag. Utover sommeren står den opp i sørøst tidligere og tidligere på natta og etter hvert kvelden.
Ved opposisjonen 14. august, da Saturn på ny kan observeres også nord i landet, er lysstyrken økt til 0,3 mag, mens planetskivens utstrekning er oppe i ca. 19 buesekunder. Gjennom høsten vil planeten sees i sør stadig tidligere på kvelden. Mot slutten av året er den å finne i sør-sørvest på ettermiddagen og tidlig kveld. Ringsystemets helning er dette året ca. 13 grader.
I boka Himmelkalenderen finnes også detaljerte kart som viser planetenes bevegelser på stjernehimmelen gjennom hele året. Her sees kartet for Uranus i 2022. Figur © Himmelkalenderen (Månelys forlag) og D. Ford
Uranus
Uranus kan vanligvis ikke sees med det blotte øye, men framtrer som en stabil, grønnlig prikk i prismekikkert. I 2022 er planeten synlig på ettermiddagen/kvelden fra januar (høyt i sør og sørvest) til starten av april (lavt i vest) før den kommer for nær Sola på himmelen. Fra midten av juli (august i Nord-Norge) kan Uranus observeres i øst-nordøst og etter hvert høyere i øst-sørøst i de mørkeste timene av natta.
Gjennom høsten kommer planeten opp i øst stadig tidligere på kvelden og står høyt på sørhimmelen om natta. I ukene rundt opposisjonen 9. november, da lysstyrken er 5,6 mag og utstrekningen 3,8 buesekunder, er planeten oppe fra det mørkner til det lysner. Ved årets slutt står Uranus høyt i sør på kveldstid.
Neptun
Neptun kan sees i et teleskop eller en god prismekikkert. I 2022 er solsystemets fjerneste planet best synlig tidlig på kvelden fra januar i sør-sørvest til rundt midten av februar lavt i sørvest-vest, og fra drøyt midten av juli (august for Nord-Norges del) til desember – gjennom disse månedene er den å finne i sør stadig tidligere på natta og etter hvert kvelden. Neptun er i opposisjon 16. september, da lysstyrken er 7,8 mag og utstrekningen fattige 2,4 buesekunder.
Jupiter (øverst), Venus (nedenfor til venstre) og Merkur (til høyre) over ESOs La Silla-observatorium i Chile i mai 2013. Foto: ESO/Y. Beletsky
Nyttig å vite
På stjernehimmelen over Norge kan du med det blotte øye se opptil fem planeter (Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn).
Stjerner på nattehimmelen ser ut til å blinke, mens planetene lyser jevnere. Årsaken er at lyset fra ulike typer himmelobjekter påvirkes av jordatmosfæren på ulikt vis. Fenomenet gjør at du ganske lett kan se forskjell på en planet og en stjerne selv uten kikkert.
Denne oversikten er hentet fra 2022-utgaven av Himmelkalenderen. Håndboka inneholder tips til mange andre himmelbegivenheter, deriblant meteorsvermer og sol- og måneformørkelser.
