Synligheten av planetene gjennom 2020 avhenger av hvor i Norge man befinner seg; se side 77–81 og tidtabellene i boka Himmelkalenderen for flere detaljer. Måleenheten for lysstyrke (mag) og andre begreper er beskrevet i Ordforklaringer.
På bildet over gjengis i øverste rad Sola og planetene i riktig størrelsesforhold. Under vises planetene fotografert med et middels stort amatørteleskop.
Kort sammendrag
I 2020 står Venus spesielt godt til for observasjoner fra Norge. Både Jupiter og Saturn holder dette året til langt sør på himmelkulen, hvilket innebærer at de ikke engang kommer over horisonten sett fra Nord-Norge. I Sør-Norge er de å finne lavt på himmelen. Mars sees klart best i 2020s siste halvdel, og Merkur dukker opp som morgen-/aftenstjerne innimellom. Uranus og Neptun kan sees i teleskop, men disse fjerne planetene framstår små og viser ingen detaljer.
Merkur
Merkur er solsystemets innerste planet og dermed vanligvis så nær Sola på himmelen at den er vanskelig å se. Observasjoner må i så fall skje i tiden før soloppgang eller etter solnedgang, da planeten opptrer som henholdsvis morgen- og aftenstjerne forutsatt at vinkelavstanden (elongasjonen) fra Sola er stor nok. Merkurs maksimale elongasjoner kan være betydelig mindre enn det absolutte maksimum på 28 grader, og grunnen er planetens meget elliptiske bane.
I 2020 er Merkur best synlig etter solnedgang i sørvest de første to–tre ukene i februar, etter solnedgang i nordvest fra rundt midten av mai til første uken i juni (bare sett fra Sør-Norge), før soloppgang lavt i nordøst fra drøyt midten av juli til tidlig august (Sør-Norge), og før soloppgang i sørøst det meste av november, dog svært lavt mot slutten av måneden sett fra Nord-Norge. I et teleskop viser den lille planeten faser, og den kan til og med observeres på dagtid (pass på å ikke få Sola inn i synsfeltet). Merkurs posisjon og fase kan finnes ved hjelp av et planetariumsprogram à la Stellarium, som er gratis og enkelt å bruke.
Venus
Venus er likesom Merkur en såkalt nedre planet (dvs. nærmere Sola enn Jorda er) og synes derfor å følge Sola rundt på himmelen. Venus’ maksimale elongasjon er likevel hele 47 grader, så den kan stå vesentlig høyere på morgen- og kveldshimmelen enn Merkur. Den er himmelens tredje klareste objekt, etter Sola og Månen. Planetens tilsynelatende lysstyrke bestemmes dels av avstanden fra Jorda og dels av fasen, samt i mindre grad av planetens romlige avstand fra Sola (som dog nesten ikke endrer seg).
Venus står gunstig til for observasjon det meste av 2020. I starten sees planeten i sør-sørvest etter solnedgang. Lysstyrken er −4,1 mag (økende fram mot forsommeren), planetskivens utstrekning drøyt 13 buesekunder (økende) og fasen ca. 80 % (avtagende). I månedene fram mot våren er Venus et nydelig objekt på vesthimmelen på ettermiddagen og etter hvert kvelden – faktisk også hele natta i Nord-Norge fra slutten av mars. Planeten nærmer seg Sola, og med tynn sigdfase drukner den i sollyset i nordvest i første (Nord-Norge) og siste (Sør-Norge) halvdel av mai.
Den dukker opp igjen lavt i nordøst før soloppgang i starten av juli i Sør-Norge og august i Nord-Norge. 1. august er lysstyrken −4,6 mag (avtagende ut året), utstrekningen drøyt 27 buesekunder (avtagende) og fasen 43 % (økende). De påfølgende måneder stråler Venus på østhimmelen i mange timer før soloppgang. Mot slutten av året sees planeten lavere og lavere i sørøst ved morgengry.
Mars
Mars sees klart best i 2020s siste halvdel, og det er bare da planeten er synlig fra Nord-Norge. I Sør-Norge innleder Mars året lavt i sørøst om morgenen med lysstyrke på 1,5 mag. Utover seinvinteren blir den gradvis vanskeligere å observere siden den står opp kort tid før Sola. Utpå sommeren i den sørligste landsdelen, og fra midten av august i Nord-Norge, kan Den røde planet sees med økende lysstyrke i øst-sørøst på natta. Den kommer opp stadig tidligere på kvelden og sees høyt i sør utpå natta. Ved opposisjonen 14. oktober, da planeten er synlig fra det mørkner til det lysner, er lysstyrken og utstrekningen oppe i henholdsvis −2,6 mag og 22,4 buesekunder. Fram mot årets slutt står Mars, nå med minkende lysstyrke, høyt i sør stadig tidligere på kvelden.
Jupiter
Jupiter befinner seg langt sør på himmelkulen gjennom 2020 og er bare observerbar fra Sør-Norge (og sørlige Nordland fra august av, da den skimtes like over horisonten). Fra februar kommer planeten gradvis fram lavt i sørøst før soloppgang med lysstyrke på −1,9 mag. Utover våren står den opp i sørøst tidligere og tidligere på natta. Ved opposisjonen 14. juli når Jupiters lysstyrke og utstrekning sine største verdier for året med henholdsvis −2,8 mag og 48 buesekunder.
Gjennom sommeren og høsten er planeten å finne i sør stadig tidligere på natta og etter hvert kvelden. Fra november sees den noe lavt i sør-sørvest på ettermiddagen. Mot slutten av desember blir den gradvis vanskeligere å observere ettersom den nærmer seg Sola på himmelen. Jupiter og Saturn holder for øvrig til i samme himmelområde gjennom mye av året. De danner et fint par spesielt i desember.
Saturn
Saturn står i 2020 lavt på himmelen og er bare observerbar fra Sør-Norge (pluss sørlige Nordland fra august av, da den sees like over horisonten). I starten av mars kommer ringplaneten til syne meget lavt i sørøst før soloppgang med lysstyrke på 0,7 mag. Fram mot våren og sommeren står den opp i sørøst tidligere og tidligere på natta. Ved opposisjonen 20. juli er lysstyrken økt til 0,1 mag, mens planetskivens utstrekning er oppe i 18,5 buesekunder.
Gjennom sommeren og høsten vil planeten sees i sør stadig tidligere på natta og etter hvert kvelden. Fra november sees Saturn lavere i sør-sørvest på ettermiddagen før den sist i desember drukner i lyset fra ettermiddagssola. Ringsystemets helning er dette året ca. 21 grader.
Uranus
Uranus kan vanligvis ikke sees med det blotte øye. Lysstyrken er om lag 6 mag, og planeten framtrer som en stabil, grønnlig lysflekk i en stjernekikkert. I 2020 er den synlig på ettermiddagen/kvelden fra januar (høyt i sør og sørvest) til starten av april (lavt i vest) før den kommer for nær Sola på himmelen.
Fra midten av juli (august i Nord-Norge) kan Uranus observeres i øst og etter hvert sørøst i de mørkeste timene av natta. Gjennom høsten står planeten opp tidligere og tidligere på kvelden. I ukene rundt opposisjonen 31. oktober, da lysstyrken er 5,7 mag og utstrekningen 3,8 buesekunder, er planeten oppe fra det mørkner til det lysner. Ved årets slutt står Uranus flott til på sørhimmelen på kveldstid.
I boka Himmelkalenderen finnes også detaljerte kart som viser planetenes bevegelser på stjernehimmelen gjennom hele året. Her sees kartet for Neptun i 2020. Figur © Himmelkalenderen (Månelys forlag) og D. Ford
Neptun
Neptun kan sees i et teleskop eller en god prismekikkert. I 2020 er solsystemets fjerneste planet best synlig etter solnedgang fra januar i sør-sørvest til rundt midten av februar i sørvest-vest, og fra drøyt midten av juli (august for Nord-Norges del) til desember – gjennom disse månedene er den å finne i sør stadig tidligere på natta og etter hvert kvelden. Planeten er i opposisjon 11. september, da lysstyrken er 7,8 mag og utstrekningen fattige 2,4 buesekunder.
Jupiter (øverst), Venus (nedenfor til venstre) og Merkur (til høyre) over ESOs La Silla-observatorium i Chile i mai 2013. Foto: ESO/Y. Beletsky
Tips: Stjerner på nattehimmelen ser ut til å blinke, mens planetene lyser jevnere. Årsaken er at lyset fra ulike himmelobjekter påvirkes av jordatmosfæren på ulikt vis. Fenomenet gjør at du ganske lett kan se forskjell på en planet og en stjerne selv uten kikkert.
Teksten er hentet fra 2020-utgaven av Himmelkalenderen. Håndboka inneholder tips til mange andre himmelbegivenheter, deriblant meteorsvermer og sol- og måneformørkelser.
