Synligheten av planetene gjennom 2023 avhenger av hvor i Norge man befinner seg; se side 77–81 og tidtabellene i boka Himmelkalenderen for flere detaljer. Måleenheten for lysstyrke (mag) og andre begreper er beskrevet i Ordforklaringer.
På bildet over gjengis i øverste rad Sola og planetene i riktig størrelsesforhold. Under vises planetene fotografert med et middels stort amatørteleskop.
Kort sammendrag
Merkur i innerste bane er aldri langt unna Sola på himmelen. Også i 2023 dukker planeten opp som morgen-/aftenobjekt innimellom. Venus har et meget godt år i så å si hele 2023. Mars står flott til i årets første måneder, mens Jupiter kan observeres i starten av 2023 og i årets siste halvdel. Ringplaneten Saturn sees best fra sensommeren av. Uranus og Neptun kan observeres i teleskop, men disse fjerne planetene framstår alltid knøttsmå og viser ingen detaljer.
Merkur
Merkur er solsystemets innerste planet og derfor vanligvis så nær Sola på himmelen at den er vrien å observere. Den kan bare sees relativt kort tid før soloppgang eller etter solnedgang, og kun i noen få (typisk to til fire) perioder hvert år. En av forutsetningene er at vinkelavstanden fra Sola, kalt elongasjonen på fagspråket, er stor nok. Merkurs største elongasjoner kan være betydelig mindre enn det absolutte maksimum på 28 grader, og grunnen er planetens meget elliptiske bane.
I 2023 er Merkur synlig kort tid før soloppgang svært lavt i sørøst i siste halvdel av januar i Sør-Norge, etter solnedgang i nordvest fra helt sist i mars til drøyt tre uker inn i april, før soloppgang i øst fra midten av september til tidlig i oktober, og før soloppgang meget lavt i sørøst helt i slutten av desember i Sør-Norge.
I et teleskop viser den lille planeten faser, og den kan til og med observeres på dagtid (pass på å ikke få Sola inn i synsfeltet). Merkurs posisjon og fase kan finnes ved hjelp av et planetariumsprogram à la Stellarium, som er gratis og enkelt å bruke.
Venus
Venus er likesom Merkur en såkalt nedre planet (dvs. nærmere Sola enn Jorda er) og synes derfor å følge Sola rundt på himmelen. Venus’ maksimale elongasjon er likevel hele 47 grader, så den kan stå mye høyere på morgen- og kveldshimmelen enn Merkur. Den er himmelens tredje klareste objekt, etter Sola og Månen.
I 2023 er Venus en vakker aftenstjerne fram til våren og en strålende morgenstjerne fra høsten av. Utover i januar kommer den lyssterke planeten mer og mer til syne lavt i sørvest etter solnedgang. Tidlig i februar er lysstyrken −3,9 mag (sakte økende fram mot sommeren), fasen 91 % (avtagende) og planetskivens utstrekning drøyt 11 buesekunder (økende). Venus skinner i vest på kvelden sent på vinteren og i nordvest sent på kvelden til tidlig natt gjennom våren. Planeten forsvinner på den lyse nattehimmelen i mai i Nord-Norge, mens den sørpå sees stadig lavere i vest-nordvest fram til starten av juli.
Venus flytter seg så til andre siden av Sola og dukker opp igjen helt i slutten av august, nå lavt i øst før soloppgang. Avstanden fra Sola øker raskt, og i de neste måneder er planeten et imponerende skue i øst og etter hvert sørøst fra sent på natta til morgengry. Fra midten av september til midten av desember avtar lysstyrken fra ca. −4,6 til −4,1 mag, mens fasen øker fra 24 % til 73 % og utstrekningen avtar fra 41 til 15,5 buesekunder. Ved årets slutt står Venus meget lavt i Nord-Norge.
Mars
Mars står veldig flott til i 2023s første måneder. I starten er den klare, rødlige planeten å finne i øst på ettermiddagen, meget høyt i sør utpå kvelden og lavt i nordvest på morgenkvisten. Fram mot våren sees den gradvis mer mot sørvest og vest på kvelden. Fra april er den synlig på vesthimmelen og så mer i nordvestlig retning i timene etter solnedgang. I perioden 1. januar til 1. mai avtar lysstyrken fra −1,2 til 1,3 mag, mens planetskivens utstrekning minker fra ca. 15 til kun 5,3 buesekunder.
Mars drukner i kveldssola lavt i vest-nordvest rundt midten av mai i Nord-Norge og i slutten av juni sør i landet. Dessverre forblir planeten ute av syne resten av året og faktisk langt inn i 2024.
NB: I 2023 vil Månen passere foran – okkultere på fagspråket – Mars, Venus og Uranus. Se Himmelkalenderen 2023 for nærmere informasjon om disse begivenhetene.
Jupiter
Jupiter er et vakkert objekt i starten av 2023 og ikke minst i årets siste halvdel. I begynnelsen sees den i sør og sørvest på kvelden med lysstyrke på −2,4 mag og drøyt 39 buesekunders utstrekning. Planeten nærmer seg Sola utover i mars og står lavt i vest etter solnedgang. I slutten av måneden er den forsvunnet.
Fra rundt midten av juni i Sør-Norge kommer Jupiter gradvis fram lavt i øst før soloppgang. Videre framover står den opp i øst tidligere og tidligere på natta. Fra litt ut i august er nettene i Nord-Norge mørke nok til at den kan observeres også der. Gjennom hele høsten kommer planeten opp i øst-nordøst stadig tidligere på kvelden, og er å finne høyt i sørøst og sør på natta. I tiden rundt opposisjonen 3. november, da lysstyrken og utstrekningen er oppe i henholdsvis −2,9 mag og 49,5 buesekunder, er Jupiter synlig hele kvelden og natta (høyt i sør ved midnatt). Fram mot årets slutt står den i sør stadig tidligere på kvelden.
Saturn
Saturn står gunstig til for observasjon i siste halvdel av 2023, dog nokså lavt i Nord-Norge. Helt i starten sees ringplaneten i sør-sørvest etter solnedgang, men mot slutten av januar drukner den mer og mer i lyset fra ettermiddagssola. Den blir egentlig ikke synlig igjen før slutten av mai i Sør-Norge, nå svært lavt i sørøst kort tid før soloppgang. Gjennom sommeren står Saturn opp i sørøst tidligere og tidligere på natta og etter hvert kvelden.
Ved opposisjonen 27. august, da Saturn på ny kan observeres også nord i landet, er lysstyrken 0,4 mag og planetskivens utstrekning 19 buesekunder. De neste måneder sees planeten i sør stadig tidligere på kvelden. Mot slutten av året skinner den i sør og sørvest på ettermiddagen og tidlig kveld.
Sett fra Jorda varierer ringsystemets helning mellom ca. 8 og 13 grader dette året.
I boka Himmelkalenderen finnes også detaljerte kart som viser planetenes bevegelser på stjernehimmelen gjennom hele året. Her sees kartet for Uranus i 2023. Figur © Himmelkalenderen (Månelys forlag) og D. Ford
Uranus
Uranus kan vanligvis ikke sees med det blotte øye, men framtrer som en stabil, grønnlig prikk i prismekikkert. I 2023 er planeten synlig på ettermiddagen/kvelden fra januar (høyt på sørhimmelen) til midten av april (lavt i vest) før den kommer for nær Sola på himmelen. Fra midten av juli (august i Nord-Norge) kan Uranus observeres i øst-nordøst og etter hvert høyere i øst-sørøst i de mørkeste timene av natta.
Gjennom høsten kommer planeten opp i øst stadig tidligere på kvelden og står høyt på sørhimmelen på natta. I ukene rundt opposisjonen 13. november, da lysstyrken er 5,6 mag og utstrekningen 3,8 buesekunder, er planeten oppe fra det mørkner til det lysner. Ved årets slutt står Uranus høyt i sør på kveldstid.
Neptun
Neptun kan sees i et teleskop eller en god prismekikkert. I 2023 er solsystemets fjerneste planet best synlig tidlig på kvelden fra januar i sør-sørvest til slutten av februar lavt i sørvest-vest, og fra rundt midten av juli (august for Nord-Norges del) til desember – gjennom disse månedene er den å finne i sør stadig tidligere på natta og etter hvert kvelden. Neptun er i opposisjon 19. september, da lysstyrken er 7,8 mag og utstrekningen fattige 2,4 buesekunder.
Jupiter (øverst), Venus (nedenfor til venstre) og Merkur (til høyre) over ESOs La Silla-observatorium i Chile i mai 2013. Foto: ESO/Y. Beletsky
Nyttig å vite
På stjernehimmelen over Norge kan du med det blotte øye se opptil fem planeter: Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn.
Stjerner på nattehimmelen ser ut til å blinke, mens planetene lyser jevnere. Årsaken er at lyset fra ulike typer himmelobjekter påvirkes av jordatmosfæren på ulikt vis. Fenomenet gjør at du ganske lett kan se forskjell på en planet og en stjerne selv uten kikkert.
Opposisjon er når en planet utenfor jordbanen befinner seg i motsatt retning av Sola på himmelen. Ukene rundt opposisjonsdatoen er ofte optimale for observasjon bl.a. fordi planeten står høyest på himmelen samtidig som natta er som mørkest, og fordi avstanden mellom planeten og Jorda er på sitt minste, hvilket får planeten til å framstå ekstra lyssterk og stor. (På norsk brukes også ordet motstilling.)
Denne oversikten er hentet fra 2023-utgaven av Himmelkalenderen. Håndboka inneholder tips til mange andre himmelbegivenheter, deriblant meteorsvermer og sol- og måneformørkelser.
