Planetene i år

Planetene sett fra Norge

Synligheten av planetene gjennom 2021 avhenger av hvor i Norge man befinner seg; se side 77–81 og tidtabellene i boka Himmelkalenderen for flere detaljer. Måleenheten for lysstyrke (mag) og andre begreper er beskrevet i Ordforklaringer.

På bildet over gjengis i øverste rad Sola og planetene i riktig størrelsesforhold. Under vises planetene fotografert med et middels stort amatørteleskop.

Kort sammendrag

Merkur i innerste bane er aldri langt unna Sola på himmelen. Også i 2021 dukker planeten opp som morgen-/aftenobjekt innimellom. Venus står i år lite gunstig til for observasjoner fra Norge. Mars sees klart best i årets første fem måneder, og det er egentlig bare da planeten er synlig fra Nord-Norge. Både Jupiter og Saturn sees best fra sensommeren av. Saturn står dessverre for lavt på himmelkulen i 2021 til at den kan observeres nord i landet. Uranus og Neptun kan sees i teleskop, men disse fjerne planetene framstår små og viser ingen detaljer.

Merkur

Merkur

Merkur er solsystemets innerste planet og dermed vanligvis så nær Sola på himmelen at den er vanskelig å se. Observasjoner må i så fall skje i tiden før soloppgang eller etter solnedgang, da planeten opptrer som henholdsvis morgen- og aftenobjekt forutsatt at vinkelavstanden (elongasjonen) fra Sola er stor nok. Merkurs største elongasjoner kan være betydelig mindre enn det absolutte maksimum på 28 grader, og grunnen er planetens meget elliptiske bane.

I 2021 er Merkur best synlig etter solnedgang lavt (meget lavt i Nord-Norge) i sørvest fra rundt midten til slutten av januar, etter solnedgang i nordvest fra slutten av april til slutten av mai (hovedsakelig sett fra Sør-Norge), før soloppgang lavt i nordøst de to midterste ukene i juli (Sør-Norge), og før soloppgang i øst-sørøst fra midten av oktober til andre uken i november. I et teleskop viser den lille planeten faser, og den kan til og med observeres på dagtid (pass på å ikke få Sola inn i synsfeltet). Merkurs posisjon og fase kan finnes ved hjelp av et planetariumsprogram à la Stellarium, som er gratis og enkelt å bruke.

Venus

Venus

Venus er likesom Merkur en såkalt nedre planet (dvs. nærmere Sola enn Jorda er) og synes derfor å følge Sola rundt på himmelen. Venus’ maksimale elongasjon er likevel hele 47 grader, så den kan stå vesentlig høyere på morgen- og kveldshimmelen enn Merkur. Den er himmelens tredje klareste objekt, etter Sola og Månen.

I 2021 står Venus lite gunstig til for observasjon her i landet, ikke minst nordpå. I Sør-Norge kan den i starten av året sees meget lavt i sørøst før soloppgang. Lysstyrken er −3,9 mag, fasen drøyt 94 % og planetskivens utstrekning knapt 11 buesekunder. Planeten nærmer seg Sola på himmelen og drukner i morgenlyset mot slutten av januar.

I slutten av april dukker den opp igjen, nå lavt i nordvest etter solnedgang med 99 % fase (avtagende ut året), lysstyrke på −3,9 mag (nokså stabil fram til august, deretter økende) og 10 buesekunders utstrekning (økende). Utover sommeren står den stadig lavere og vanskeligere til, og kan bare observeres i en liten stund etter at Sola har gått ned. Sør i landet kan Venus på ny sees fra slutten av november, meget lavt i sør-sørvest etter solnedgang og med raskt minkende sigdfase. Planeten kommer nærmere og nærmere Sola fram mot årets slutt.

Mars

Mars

Mars sees klart best i 2021s første måneder, og det er egentlig bare da planeten er synlig fra Nord-Norge. Den innleder året høyt i sør tidlig på kvelden med lysstyrke rundt 0,0 mag (avtagende) og utstrekning på ca. 10 buesekunder (avtagende, hvilket betyr at det bare er først på året at planetskiven er stor nok til å vise overflatedetaljer). Fram mot våren sees Mars mer og mer mot vest på kvelden. Den forsvinner i kveldssola lavt i nordvest rundt midten av mai i Nord-Norge og juni i Sør-Norge.

I den sørligste landsdelen kommer Den røde planet til syne igjen i slutten av november, meget lavt i sørøst før soloppgang, med lysstyrke på ca. 1,6 mag og utstrekning på kun 3,7 buesekunder.

Jupiter

Jupiter

Jupiter er et fint objekt i siste halvdel av 2021, om enn rimelig lavt på himmelen i den nordligste landsdelen. I Sør-Norge kan den i starten av januar så vidt skimtes lavt i sørvest etter solnedgang. Den forsvinner raskt ut av syne siden den er i konjunksjon med – dvs. bak – Sola den 29. januar. Fra slutten av april i Sør-Norge kommer planeten gradvis fram meget lavt i sørøst før soloppgang med lysstyrke på −2,2 mag. Gjennom våren og sommeren står den opp i sørøst tidligere og tidligere på natta.

Fra sensommeren er nettene i Nord-Norge mørke nok til at den kan observeres også der. Ved opposisjonen 20. august oppnår Jupiters lysstyrke og utstrekning sine største verdier for året med henholdsvis −2,9 mag og 49 buesekunder. Gjennom høstmånedene er planeten å finne i sør (meget lavt i Nord-Norge) stadig tidligere på kvelden. I desember sees den i sør-sørvest på ettermiddagen og tidlig kveld.

Saturn

Saturn

Saturn står i 2021 lavt på himmelen og er bare observerbar fra Sør-Norge (pluss sørlige Nordland fra august av, da den sees like over horisonten). Ringplaneten drukner mer og mer i lyset fra ettermiddagssola i sørvest i første halvdel av januar, og blir ikke synlig igjen før slutten av april, nå svært lavt i sørøst før soloppgang med lysstyrke på 0,7 mag. Videre utover vår og sommer står den opp i sørøst tidligere og tidligere på natta.

Ved opposisjonen 2. august er lysstyrken økt til 0,2 mag, mens planetskivens utstrekning er oppe i 18,6 buesekunder. Gjennom høsten vil planeten sees i sør stadig tidligere på kvelden. Fra desember sees Saturn i sør-sørvest på ettermiddagen før den sist i måneden på ny nærmer seg Sola på himmelen. Ringsystemets helning er dette året ca. 18 grader.

Planetkart, Uranus

I boka Himmelkalenderen finnes også detaljerte kart som viser planetenes bevegelser på stjernehimmelen gjennom hele året. Her sees kartet for Uranus i 2021. Figur © Himmelkalenderen (Månelys forlag) og D. Ford

Uranus

Uranus

Uranus kan vanligvis ikke sees med det blotte øye. Lysstyrken er om lag 6 mag, og planeten framtrer som en stabil, grønnlig lysflekk i en stjernekikkert. I 2021 er den synlig på ettermiddagen/kvelden fra januar (høyt i sør og sørvest) til starten av april (lavt i vest) før den kommer for nær Sola på himmelen.

Fra midten av juli (august i Nord-Norge) kan Uranus observeres noe lavt i øst-nordøst og etter hvert høyere i sørøst i de mørkeste timene av natta. Gjennom høsten står planeten opp stadig tidligere på kvelden. I ukene rundt opposisjonen 5. november, da lysstyrken er 5,7 mag og utstrekningen 3,8 buesekunder, er planeten oppe fra det mørkner til det lysner. Ved årets slutt står Uranus flott til på sørhimmelen på kveldstid.

Neptun

Neptun

Neptun kan sees i et teleskop eller en god prismekikkert. I 2021 er solsystemets fjerneste planet best synlig tidlig på kvelden fra januar i sør-sørvest til rundt midten av februar lavt i sørvest-vest, og fra drøyt midten av juli (august for Nord-Norges del) til desember – gjennom disse månedene er den å finne i sør stadig tidligere på natta og etter hvert kvelden. Neptun er i opposisjon 14. september, da lysstyrken er 7,8 mag og utstrekningen fattige 2,4 buesekunder.

Planetsamstilling mellom Jupiter, Venus og Merkur

Jupiter (øverst), Venus (nedenfor til venstre) og Merkur (til høyre) over ESOs La Silla-observatorium i Chile i mai 2013. Foto: ESO/Y. Beletsky

Tips: Stjerner på nattehimmelen ser ut til å blinke, mens planetene lyser jevnere. Årsaken er at lyset fra ulike typer himmelobjekter påvirkes av jordatmosfæren på ulikt vis. Fenomenet gjør at du ganske lett kan se forskjell på en planet og en stjerne selv uten kikkert.

Teksten er hentet fra 2021-utgaven av Himmelkalenderen. Håndboka inneholder tips til mange andre himmelbegivenheter, deriblant meteorsvermer og sol- og måneformørkelser.

Din guide til universet!

Se også