Synligheten av planetene gjennom 2019 avhenger av hvor i landet man befinner seg; se side 77–81 og tidtabellene i boka Himmelkalenderen for flere detaljer. Måleenheten for lysstyrke (mag) og andre begreper er beskrevet i Ordforklaringer.

Kort sammendrag: I 2019 står dessverre flere av planetene dårlig til for observasjoner fra Norge. Jupiter og Saturn holder dette året til langt sør på himmelkulen, hvilket innebærer at de ikke engang kommer over horisonten sett fra Nord-Norge. I Sør-Norge står de lavt på himmelen. Mars og Venus er fine i starten av året, og Merkur dukker opp innimellom. Uranus og Neptun kan sees i teleskop, men disse fjerne planetene framstår små og viser ingen detaljer.

Merkur

Merkur er solsystemets innerste planet og dermed vanligvis så nær Sola på himmelen at den er vanskelig å se. Observasjoner må i så fall skje i tiden før soloppgang eller etter solnedgang, da planeten opptrer som henholdsvis morgen- og aftenstjerne forutsatt at vinkelavstanden (elongasjonen) fra Sola er stor nok. Merkurs maksimale elongasjoner kan være betydelig mindre enn det absolutte maksimum på 28 grader, og grunnen er planetens meget elliptiske bane.

I 2019 er Merkur best synlig etter solnedgang i sørvest-vest fra rundt midten av februar til først i mars, etter solnedgang lavt i nordvest de første to–tre ukene i juni (bare sett fra Sør-Norge), før soloppgang i nordøst det meste av august (hovedsakelig i Sør-Norge), og før soloppgang i sørøst fra litt etter midten av november til starten (Nord-Norge) og midten (Sør-Norge) av desember. Merk at Merkur passerer direkte foran solskiven 11. november. I et teleskop viser den lille planeten faser, og den kan til og med observeres på dagtid (pass på å ikke få Sola inn i synsfeltet). Merkurs posisjon og fase kan finnes ved hjelp av et planetariumsprogram à la Stellarium, som er gratis og enkelt å bruke.

Venus

Venus er likesom Merkur en såkalt nedre planet (dvs. nærmere Sola enn Jorda er) og synes derfor å følge Sola rundt på himmelen. Venus’ maksimale elongasjon er likevel hele 47 grader, så den kan stå vesentlig høyere på morgen- og kveldshimmelen enn Merkur. Den er himmelens tredje klareste objekt, etter Sola og Månen. Planetens tilsynelatende lysstyrke bestemmes dels av avstanden fra Jorda og dels av fasen, samt i mindre grad av planetens romlige avstand fra Sola (som dog nesten ikke endrer seg).

Sett fra våre breddegrader har Venus, i likhet med flere andre planeter, et lite gunstig år. I begynnelsen av 2019 er lysstyrken ca. −4,5 mag og planetskiven viser halv fase. Resten av året er den oval eller full med liten visuell utstrekning. I Nord-Norge er planeten egentlig bare synlig de første par ukene i januar, før morgengry svært lavt på sørhimmelen. I den sørligste landsdelen er Venus et vakkert morgenobjekt i sørøst og sør i januar, men fram mot mars drukner planeten mer og mer i sollyset. De påfølgende måneder nærmer den seg stadig Sola på himmelen og er meget vanskelig å observere. Sett fra Sør-Norge dukker planeten opp igjen i starten av desember, dog svært lavt i sørvest kort tid etter solnedgang. Fram mot slutten av året står Venus stadig høyere og bedre til på sørvesthimmelen på ettermiddagen. Lysstyrken er −4,0 mag og økende, fasen 82 % og avtagende.

Mars

Mars sees klart best i 2019s første måneder. I starten av året er planeten å finne høyt i sør på ettermiddagen og lavere i sørvest på kvelden. Lysstyrken er 0,5 mag og raskt avtagende. Det er bare i årets første uker at planetskiven er stor nok til å kunne framvise detaljer i et teleskop. Utover vinteren og fram mot våren sees Mars stadig lenger mot vest og etter hvert nordvest på kvelden. Den drukner i sollyset omkring midten av mai i Nord-Norge og juni i Sør-Norge. Den røde planet kan på ny observeres mot slutten av oktober, lavt i øst-sørøst før morgengry. Lysstyrken er moderate 1,8 mag og øker sakte. Mars holder seg på sørøsthimmelen om morgenen resten av året, dog meget lavt sett fra Nord-Norge.

Jupiter

Jupiter befinner seg langt sør på himmelkulen gjennom 2019 og er bare observerbar fra Sør-Norge. Ved årets start finner man planeten lavt i sørøst på morgenen. Utover vinteren og våren står den opp stadig tidligere på natta og er synlig lavt på sørhimmelen fram til det lysner av dag. Ved opposisjonen 10. juni er lysstyrken −2,6 mag og planetskivens utstrekning 46 buesekunder. Videre sees planeten lavt i sør og etter hvert sørvest på de lyse sommerkveldene. Utover høsten står Jupiter stadig lavere i sørvest etter solnedgang og blir gradvis vanskeligere å få øye på. I november forsvinner planeten i sollyset på ettermiddagen, og 27. desember er den i konjunksjon med – dvs. bak – Sola.

Saturn

Saturn står også i 2019 svært lavt på himmelen og er bare observerbar fra Sør-Norge. Rundt midten av februar kommer ringplaneten til syne meget lavt i sør-sørøst like før soloppgang. Lysstyrken er 0,6 mag. Fram mot sommeren står den opp tidligere og tidligere på natta. Ved opposisjonen 9. juli er lysstyrken økt til 0,0 mag, mens planetskivens utstrekning er oppe i 18,4 buesekunder. Gjennom sommeren og høsten kan Saturn skimtes lavt på sørhimmelen rundt/etter midnatt og etter hvert tidligere på kvelden. Fram mot vinteren er planeten å finne meget lavt i sør-sørvest etter solnedgang, men blir stadig vanskeligere å observere. Ved juletider forsvinner den ut av syne også sett fra den sørligste landsdelen. Ringsystemets helning er dette året ca. 24 grader.

Uranus

Uranus kan vanligvis ikke sees med det blotte øye. Lysstyrken er om lag 6 mag, og planeten framtrer som en stabil, grønnlig lysflekk i en stjernekikkert. I 2019 er den synlig på ettermiddagen/kvelden fra januar (i sør og sørvest) til slutten av mars (lavt i vest) før den kommer for nær Sola på himmelen. Fra midten av juli (august i Nord-Norge) kan Uranus observeres i øst og etter hvert sørøst i de mørkeste timene av natta. Gjennom høsten står planeten opp tidligere og tidligere på kvelden. I ukene rundt opposisjonen 28. oktober, da lysstyrken er 5,7 mag og utstrekningen 3,7 buesekunder, er planeten oppe fra det mørkner til det lysner. Ved årets slutt står Uranus flott til på sørhimmelen på kveldstid.

Neptun

Neptun kan sees i et teleskop eller en god prismekikkert. I 2019 befinner solsystemets fjerneste planet seg i stjernebildet Vannmannen. Den er best synlig fra januar til midten av februar i sørvest etter solnedgang, og fra slutten av juli (august for Nord-Norges del) til desember – gjennom disse månedene står den opp i sørøst stadig tidligere på kvelden og etter hvert ettermiddagen. Planeten er i opposisjon 10. september, da lysstyrken er 7,8 mag og utstrekningen fattige 2,4 buesekunder.

PS: Stjerner blinker fordi lyset blir påvirket av turen gjennom jordatmosfæren. Planetene lyser jevnere, så du kan ganske lett se forskjell på en planet og en stjerne uten kikkert.

Teksten er hentet fra 2019-utgaven av Himmelkalenderen. Håndboka inneholder tips til mange andre himmelbegivenheter, deriblant meteorsvermer og sol- og måneformørkelser.

Se også

• Formørkelser i år
• Observasjonstips for nybegynnere
• Astronomi på 1-2-3