På denne siden og i Himmelkalenderens veggkalender og håndbok har jeg hvert år komplette oversikter over eventuelle sol- og måneformørkelser som kan observeres fra Norge. 2026 er i denne sammenheng et svært interessant år:
På sensommeren inntreffer både en meget stor delvis solformørkelse (total lenger vest og sør i Europa) og en nesten total måneformørkelse.
 |
 |
|---|
12. august 2026: Delvis solformørkelse
Solformørkelsen er egentlig total, men i Norge vil begivenheten arte seg som en meget stor delvis formørkelse. Sett fra norsk jord forsvinner mellom 81 og 93 prosent av solskiven bak Månen. Formørkelsen inntreffer på kvelden og vil vare omkring en time og 50 minutter.
| Sted | Delvis fase starter | Maksimal fase | Delvis fase slutter |
|---|---|---|---|
| Oslo | 19:03 | 19:57 (83%) | 20:49 |
| Bergen | 19:02 | 19:57 (85%) | 20:50 |
| Trondheim | 18:56 | 19:51 (83%) | 20:44 |
| Bodø | 18:49 | 19:44 (83%) | 20:37 |
| Tromsø | 18:45 | 19:39 (83%) | 20:32 |
| Vadsø | 18:43 | 19:36 (82%) | 20:28 |
| Longyearbyen | 18:29 | 19:25 (91%) | 20:20 |
Tabellen oppgir tidspunkter for formørkelsens start og slutt samt maksimale fase i ulike landsdeler. Parentesen forteller hvor stor del av solskivens areal som dekkes av Månen. Se også figuren under.
Solformørkelsen er total i deler av nordlige og østlige Spania, vest på Island og nordøst på Grønland.
ADVARSEL: Bruk solformørkelsesbriller hvis du observerer Sola med det blotte øye. Hvis du anvender kikkert eller teleskop, må et godkjent solfilter monteres foran lysåpningen.
28. august 2026: Delvis måneformørkelse
| Fase | Tid |
|---|---|
| Penumbral fase starter | 03:23 |
| Delvis fase starter | 04:33 |
| Formørkelsen størst | 06:13 |
| Delvis fase slutter | 07:52 |
| Penumbral fase slutter | 09:02 |
Jordas helskygge dekker nesten hele måneskiven, så formørkelsen er ikke langt unna å være total. I Norge går Månen ned i løpet av den delvise fasen – helt nord på fastlandet og på Svalbard forsvinner den dessverre før den delvise fasen starter.
Månens nedgangstid denne morgenen/natta er kl. 06:10 i Oslo, 06:34 i Stavanger, 06:32 i Bergen, 06:00 i Trondheim, 05:26 i Bodø, 04:51 i Tromsø, 04:01 i Vadsø og 02:52 i Longyearbyen.
Fordi Månen vil stå lavt og gå ned i sørvest-vest, kreves fri sikt i denne retningen for å få med seg så mye som mulig av den delvise fasen. Sola vil være på vei opp, så den delvis formørkede måneskiven vil sees mot en noe lys himmelbakgrunn.
Den innledende penumbrale fasen er for øvrig ikke veldig iøynefallende ettersom Månen da er inne i Jordas halvskygge og derfor ikke vil være spesielt mørk.
Kilde for formørkelsenes tidspunkter: F. Espenak, eclipsewise.com
Formørkelser i 2026 ellers i verden
- 17. februar 2026: Ringformet solformørkelse
- 3. mars 2026: Total måneformørkelse
Disse er altså ikke synlige fra Norge.
Nærmere informasjon om formørkelser og mange andre himmelbegivenheter fås i Himmelkalenderens håndbok og Himmelkalenderens veggkalender.
Årsaken til formørkelser
Formørkelser inntreffer når Sola, Jorda og Månen ligger på linje. Ved en solformørkelse dekker Månen for Sola sett fra et lite område på Jorda. Under en måneformørkelse kommer Månen inn i jordskyggen.
Solformørkelse (venstre) og måneformørkelse (høyre). De mørke områdene er helskyggen, de lysere er halvskyggen. Figur © Jan-Erik Ovaldsen
Venstre figur:
En total solformørkelse sees kun innenfor et lite område på Jorda der helskyggen treffer. Området der halvskyggen treffer, opplever en delvis (partiell) solformørkelse. En ringformet formørkelse inntreffer når avstanden til Månen er på sitt største og måneskiven derfor er litt for liten til å dekke Sola helt.
Høyre figur:
Når Månen befinner seg inne i Jordas helskygge, får vi en total måneformørkelse. I tilfellene der helskyggen bare dekker en del av Månen, er formørkelsen delvis (partiell). Hvis Månen bare passerer gjennom Jordas halvskygge, får vi en såkalt penumbral formørkelse (denne typen kan være vanskelig å observere visuelt).
A: Total solformørkelse. Strålekransen rundt er Solas ytre atmosfære, koronaen (foto: L. Viatour). B: Delvis og ringformet solformørkelse (B. Inaglory). C: Total måneformørkelse (G. Donatiello). D: Montasje av delvis måneformørkelse, der Jordas helskygge kommer tydelig fram (A. Ayiomamitis)
Geometri, hyppighet og perioder
Hvis Månen hadde kretset rundt Jorda i samme plan som Jordas bane rundt Sola, ville vi hatt formørkelse omtrent annenhver uke gjennom hele året, nærmere bestemt måneformørkelse ved hver fullmåne og solformørkelse ved hver nymåne. Månens baneplan danner imidlertid en vinkel på om lag fem grader med Jordas baneplan, se figuren nedenfor.
En formørkelse kan bare oppstå når Sola, Jorda og Månen ligger på linje, noe som skjer når Månen befinner seg nær eller i et av skjæringspunktene mellom de to nevnte baneplanene. Dette er vist i situasjonen øverst og nederst på figuren. Hvis de tre objektene ikke ligger på linje, vil Månens skygge bomme på Jorda og vice versa, jf. situasjonen til venstre og til høyre.
Skisse som viser at formørkelser inntreffer bare når Månen er nær eller i et av skjæringspunktene mellom Jordas og Månens baneplan (Figur: Nela/Wikipedia og J.-E. Ovaldsen)
En formørkelse kommer aldri alene. En solformørkelse og en måneformørkelse opptrer som oftest i par, der den ene inntreffer omkring to uker før den andre. Enkelte ganger oppstår tre formørkelser, også da med et par uker mellom hver av dem. Disse periodene med to til maksimalt tre formørkelser på rad kalles formørkelsessesonger, og de inntreffer med knappe seks måneders mellomrom. I tiden mellom dem er det ingen formørkelser.
Formørkelser er ikke et sjeldent fenomen. Minst fire og maksimalt syv formørkelser av ulik art forekommer hvert eneste år på kloden sett under ett. De totale utgavene er naturligvis de mest interessante. Et gitt sted på Jorda kan det gå flere år mellom hver totale måneformørkelse, så i praksis oppleves de som noe sjeldne. Når det gjelder totale solformørkelser, må man huske på at hver slike begivenhet bare er synlig fra et meget lite område på jordoverflaten. Det kan derfor gå hundrevis eller tusenvis av år mellom hver totale solformørkelse ett og samme sted på kloden.
Fargekodet verdenskart som viser hyppigheten av totale solformørkelser fra 2000 f.Kr. til 3000 e.Kr. Hyppigheten et gitt sted over denne 5000-årsperioden varierer fra 1 (mørkeblå farge) til 35 (lysegul farge). (Figur: NASA SVS, modifisert av J.-E. Ovaldsen)
Saros er et ord som ofte dukker opp når man leser om tidlig astronomi. Uten å gå i detalj om de bakenforliggende årsaker, er en saros et tidsrom på ca. 6585,32 dager, tilsvarende omtrent 18 år og 11 dager. Det interessante er at én saros-periode etter enhver formørkelse vil de relative posisjoner til Sola, Jorda og Månen gjenta seg, slik at en nesten identisk formørkelse oppstår på ny (formørkelsene vil imidlertid ikke kunne observeres fra eksakt samme sted på Jorda). Denne regelmessigheten, som bare er en av mange formørkelsessykluser, kan brukes til å forutsi formørkelser. Den var kjent av kaldeerne i Mesopotamia allerede 600 år f.Kr. I dag beregnes formørkelser og andre astronomiske begivenheter ved hjelp av datamaskiner og nøyaktige, matematiske modeller.
(Teksten og bildene ovenfor er hentet fra Himmelkalenderens håndbok.)
