På denne siden og i Himmelkalenderens veggkalender og håndbok (se under) har jeg hvert år komplette oversikter over eventuelle sol- og måneformørkelser som kan observeres fra Norge. 2025 er i denne sammenheng et ganske interessant år:
Mars måned byr på en måneformørkelse (vrien å observere) og en flott, delvis solformørkelse. I september kan vi oppleve en total måneformørkelse.
 |
 |
|---|
14. mars 2025: Total (i praksis delvis) måneformørkelse
| Fase | Tid |
|---|---|
| Penumbral fase starter | 04:56 |
| Delvis fase starter | 06:09 |
| Total fase starter | 07:26 |
| Totalitetens midte | 07:59 |
| Total fase slutter | 08:32 |
| Delvis fase slutter | 09:48 |
| Penumbral fase slutter | 11:02 |
I Norge går Månen dessverre ned før den interessante totale fasen, så formørkelsen er i beste fall delvis her til lands. Månens nedgangstid er kl. 06:44 i Oslo, 07:06 i Bergen, 06:49 i Trondheim, 06:23 i Tromsø, 05:41 i Vadsø og 07:00 i Longyearbyen.
Meget lavt i vest på en nokså lys morgenhimmel kan ivrige observatører fra Sør-Norge opp til Troms fylke få med seg litt av den innledende delvise fasen fra kl. 06:09 og se at en bit nede til venstre på måneskiven blir mørk. Helt fri sikt mot horisonten i vest er påkrevd.
29. mars 2025: Delvis solformørkelse
| Sted | Delvis fase starter | Maksimal fase | Delvis fase slutter |
|---|---|---|---|
| Oslo | 11:30 | 12:25 (30 %) | 13:19 |
| Bergen | 11:24 | 12:20 (36 %) | 13:17 |
| Trondheim | 11:32 | 12:27 (36 %) | 13:23 |
| Bodø | 11:38 | 12:33 (38 %) | 13:28 |
| Tromsø | 11:42 | 12:37 (39 %) | 13:31 |
| Vadsø | 11:51 | 12:43 (33 %) | 13:35 |
| Longyearbyen | 11:42 | 12:37 (53 %) | 13:32 |
Solformørkelsen inntreffer midt på dagen og vil vare omkring en time og 50 minutter. Den er synlig i hele landet. Tabellen oppgir tidspunkter for formørkelsens start og slutt samt maksimale fase i ulike landsdeler. Parentesen forteller hvor stor del av solskivens areal som dekkes av Månen. Se også figuren over.
ADVARSEL: Bruk solformørkelsesbriller hvis du observerer Sola med det blotte øye. Hvis du anvender kikkert eller teleskop, må et godkjent solfilter monteres foran lysåpningen.
7. september 2025: Total måneformørkelse
| Fase | Tid |
|---|---|
| Penumbral fase starter | 17:28 |
| Delvis fase starter | 18:27 |
| Total fase starter | 19:31 |
| Totalitetens midte | 20:12 |
| Total fase slutter | 20:53 |
| Delvis fase slutter | 21:57 |
| Penumbral fase slutter | 22:55 |
I Norge er Månen under horisonten i de innledende faser, men den stiger heldigvis opp tidsnok til at vi kan få med oss deler av den totale fasen, dog ikke på Svalbard. Denne kvelden står Månen, nærmere bestemt dens øvre rand, opp kl. 19:59 i Oslo, 20:21 i Bergen, 20:07 i Trondheim, 19:51 i Tromsø, 19:10 i Vadsø og 20:58 i Longyearbyen.
Etter oppgang vil Månen naturligvis stå meget lavt på horisonten, så helt fri sikt mot øst-sørøst er nødvendig for å kunne se den totale fasen. Merk også at himmelen ikke vil være helt mørk under totaliteten, jf. figuren over.
Formørkelser i 2025 ellers i verden
- 21. september 2025: Delvis solformørkelse
Denne er altså ikke synlig fra Norge.
Informasjon om formørkelser og mange andre himmelbegivenheter fås i 2025-utgavene av Himmelkalenderens håndbok og Himmelkalenderens veggkalender.
Årsaken til formørkelser
Formørkelser inntreffer når Sola, Jorda og Månen ligger på linje. Ved en solformørkelse dekker Månen for Sola sett fra et lite område på Jorda. Under en måneformørkelse kommer Månen inn i jordskyggen.
Solformørkelse (venstre) og måneformørkelse (høyre). De mørke områdene er helskyggen, de lysere er halvskyggen. Figur © Jan-Erik Ovaldsen
Venstre figur:
En total solformørkelse sees kun innenfor et lite område på Jorda der helskyggen treffer. Området der halvskyggen treffer, opplever en delvis (partiell) solformørkelse. En ringformet formørkelse inntreffer når avstanden til Månen er på sitt største og måneskiven derfor er litt for liten til å dekke Sola helt.
Høyre figur:
Når Månen befinner seg inne i Jordas helskygge, får vi en total måneformørkelse. I tilfellene der helskyggen bare dekker en del av Månen, er formørkelsen delvis (partiell). Hvis Månen bare passerer gjennom Jordas halvskygge, får vi en såkalt penumbral formørkelse (denne typen kan være vanskelig å observere visuelt).
A: Total solformørkelse. Strålekransen rundt er Solas ytre atmosfære, koronaen (foto: L. Viatour). B: Delvis og ringformet solformørkelse (B. Inaglory). C: Total måneformørkelse (G. Donatiello). D: Montasje av delvis måneformørkelse, der Jordas helskygge kommer tydelig fram (A. Ayiomamitis)
Geometri, hyppighet og perioder
Hvis Månen hadde kretset rundt Jorda i samme plan som Jordas bane rundt Sola, ville vi hatt formørkelse omtrent annenhver uke gjennom hele året, nærmere bestemt måneformørkelse ved hver fullmåne og solformørkelse ved hver nymåne. Månens baneplan danner imidlertid en vinkel på om lag fem grader med Jordas baneplan, se figuren nedenfor. En formørkelse kan bare oppstå når Sola, Jorda og Månen ligger på linje, noe som skjer når Månen befinner seg nær eller i et av skjæringspunktene mellom de to nevnte baneplanene. Dette er vist i situasjonen øverst og nederst på figuren. Hvis de tre objektene ikke ligger på linje, vil Månens skygge bomme på Jorda og vice versa, jf. situasjonen til venstre og til høyre.
Skisse som viser at formørkelser inntreffer bare når Månen er nær eller i et av skjæringspunktene mellom Jordas og Månens baneplan (Figur: Nela/Wikipedia og J.-E. Ovaldsen)
En formørkelse kommer aldri alene. En solformørkelse og en måneformørkelse opptrer som oftest i par, der den ene inntreffer omkring to uker etter den andre. Enkelte ganger oppstår tre formørkelser, også da med et par uker mellom hver av dem. Disse periodene med to til maksimalt tre formørkelser på rad kalles formørkelsessesonger, og de inntreffer med knappe seks måneders mellomrom. I tiden mellom dem er det ingen formørkelser.
Formørkelser er ikke et sjeldent fenomen. Minst fire og maksimalt syv formørkelser av ulik art forekommer hvert eneste år på kloden sett under ett. De totale utgavene er naturligvis de mest interessante. Et gitt sted på Jorda kan det gå flere år mellom hver totale måneformørkelse, så i praksis oppleves de som noe sjeldne. Når det gjelder totale solformørkelser, må man huske på at hver slike begivenhet bare er synlig fra et meget lite område på jordoverflaten. Det kan derfor gå hundrevis eller tusenvis av år mellom hver totale solformørkelse ett og samme sted på kloden.
Fargekodet verdenskart som viser hyppigheten av totale solformørkelser fra 2000 f.Kr. til 3000 e.Kr. Hyppigheten et gitt sted over denne 5000-årsperioden varierer fra 1 (mørkeblå farge) til 35 (lysegul farge). (Figur: NASA SVS, modifisert av J.-E. Ovaldsen)
Saros er et ord som ofte dukker opp når man leser om tidlig astronomi. Uten å gå i detalj om de bakenforliggende årsaker, er en saros et tidsrom på ca. 6585,32 dager, tilsvarende omtrent 18 år og 11 dager. Det interessante er at én saros-periode etter enhver formørkelse vil de relative posisjoner til Sola, Jorda og Månen gjenta seg, slik at en nesten identisk formørkelse oppstår på ny (formørkelsene vil imidlertid ikke kunne observeres fra eksakt samme sted på Jorda). Denne regelmessigheten, som bare er en av mange formørkelsessykluser, kan brukes til å forutsi formørkelser. Den var kjent av kaldeerne i Mesopotamia allerede 600 år f.Kr. I dag beregnes formørkelser og andre astronomiske begivenheter ved hjelp av datamaskiner og nøyaktige, matematiske modeller.
(Teksten og bildene ovenfor er hentet fra Himmelkalenderens håndbok.)
