Oversikt over meteorsvermer

Meteorsvermer (Norge)

På bestemte tider av året kan vi oppleve meteorer eller stjerneskudd i store antall. De plutselige lysstripene skyldes små kosmiske partikler, vanligvis støv fra kometer, som kommer inn i jordatmosfæren med en fart på opptil 250 000 km/t. De er utrolig nok bare på størrelse med et sandkorn og veier typisk et gram eller mindre. Både partiklene og luften varmes opp på grunn av friksjonen, og det er dette vi ser som meteorer.

Meteorsvermer kalles opp etter det stjernebildet meteorene synes å stråle ut fra – svermens såkalte radiant. Eksempelvis skyter Geminidene ut fra et punkt i stjernebildet Tvillingene (Gemini på latin), mens den mindre tallrike svermen Leonidene stråler ut fra Løven (Leo). Det betyr ikke at du trenger å stirre i retning radianten for å få øye på meteorer. Lysstripene vil kunne sees over stort sett hele himmelen.

Leonide-meteor

Kraftig stjerneskudd (ildkule) fotografert under Leonidene i 1999. Foto: Arne Danielsen

De viktigste meteorsvermene

Både datoen for og intensiteten av en sverms maksimum kan variere noe fra år til år, og det er vanskelig å gi nøyaktige forutsigelser. I oversikten under, der de mest relevante svermene for Norge er inkludert, angis generelle opplysninger og estimater. Jeg oppdaterer med andre ord ikke datoen for maksimumsaktiviteten hvert år. Derimot finner du årsaktuell informasjon om meteorsvermer og andre himmelbegivenheter i håndboka Himmelkalenderen.

I oversikten oppgis meteoraktiviteten (antall/time) for optimale omstendigheter, dvs. at radianten står høyt på himmelen og man observerer fra et mørkt sted på en klar og skyfri natt. Merk at enkelte svermer kan ha et nokså svakt maksimum som strekker seg over flere dager. Det må understrekes at månelys og lokal lysforurensning sterkt reduserer synligheten av meteorer. Jo mørkere og klarere nattehimmel, desto bedre.

Mange av svermene er svake og derfor mest for spesielt interesserte. De tre med størst potensial – Kvadrantidene, Perseidene og Geminidene – er markert med en asterisk (*).

Kvadrantidene* (1.–6. januar)

Stjernebilde: Bootes
Maksimum: 3. januar
Antall/time: 120
Moderkomet: 2003 EH1
Kommentar: Skarpt maksimum, tidvis spektakulær

Lyridene (16.–25. april)

Stjernebilde: Lyren
Maksimum: 22. april
Antall/time: 10
Moderkomet: Thatcher
Kommentar: Lyssterke og langvarige meteorer

Eta Akvaridene (19. april–28. mai)

Stjernebilde: Vannmannen
Maksimum: 6. mai
Antall/time: 30
Moderkomet: Halley
Kommentar: Bredt maksimum, lav radiant

Sørlige Delta Akvaridene (12. juli–23. august)

Stjernebilde: Vannmannen
Maksimum: 29. juli
Antall/time: 15
Moderkomet: Marsden og Kracht
Kommentar: Lyssvake meteorer, lav radiant

Perseidene* (17. juli–24. august)

Stjernebilde: Perseus
Maksimum: 13. august
Antall/time: 100
Moderkomet: Swift–Tuttle
Kommentar: Tallrik og pålitelig

Drakonidene (6.–10. oktober)

Stjernebilde: Dragen
Maksimum: 8. oktober
Antall/time: Varierer
Moderkomet: Giacobini–Zinner
Kommentar: Langsomme meteorer, tidvis spektakulær

Orionidene (2. oktober–7. november)

Stjernebilde: Orion
Maksimum: 21. oktober
Antall/time: 20
Moderkomet: Halley
Kommentar: Hurtige meteorer, nokså bredt maksimum

Sørlige/Nordlige Tauridene (10. sep.–10. des.)

Stjernebilde: Tyren
Maksimum: 10. oktober (Sørlige)/12. november (Nordlige)
Antall/time: 5 (Sørlige)/5 (Nordlige)
Moderkomet: Encke
Kommentar: Langsomme meteorer

Leonidene (6.–30. november)

Stjernebilde: Løven
Maksimum: 17. november
Antall/time: 15
Moderkomet: Tempel–Tuttle
Kommentar: Variabel, meteorstorm hvert 33. år

Geminidene* (4.–17. desember)

Stjernebilde: Tvillingene
Maksimum: 14. desember
Antall/time: 120
Moderobjekt: Phaethon (asteroide)
Kommentar: Tallrike og lyssterke meteorer

Ursidene (17.–26. desember)

Stjernebilde: Lille bjørn
Maksimum: 22. desember
Antall/time: 10
Moderkomet: Tuttle
Kommentar: Middels raske meteorer

Dataene er hentet fra Himmelkalenderen.

Geminidene i 2013

Bilde av Geminidene i 2013 satt sammen av mange enkelteksponeringer. Vi ser tydelig perspektiveffekten som omtales i teksten under. Foto: Yuri Beletsky

Mer om meteorsvermer

I motsetning til enkeltstående eller sporadiske meteorer synes altså meteorene i en meteorsverm å stråle ut fra et bestemt punkt på himmelen kalt radianten. Dette er en perspektiveffekt, som kommer av at meteorpartiklene beveger seg i samme retning og med samme hastighet gjennom verdensrommet idet Jorda kolliderer med dem. Som tidligere nevnt får svermen navn etter det stjernebildet radianten ligger i.

Støv langs kometbane

Meteorsvermer oppstår når Jorda passerer gjennom bånd av støv lagt igjen av en komet. Figur (modifisert): meteorshowers.org

Partiklene i en meteorsverm er vanligvis kometstøv. Kometer er store «skitne snøballer» i langstrakte baner rundt Sola. Når de kommer inn mot Sola, varmes de opp og spyr ut gasser, støv og større partikler. Meteorsvermen oppstår når Jorda på sin vei gjennom rommet passerer en kometbane og dermed også det støvet kometen har kvittet seg med. I de sjeldne tilfeller hvor planeten vår krysser banen like etter at kometen har sust forbi, kan støvet være spesielt tett og forårsake spektakulære lysshow, som gjerne går under betegnelsen meteorstormer.

Hvis partikkelen ikke brenner opp i atmosfæren, men faller ned på bakken, kalles den en meteoritt. Faktisk blir mange titalls tonn kosmisk materiale tilført Jorda hver eneste dag. Mesteparten er små støvkorn.

Støv og gass strømmer ut av komet

Både helportrettet og nærbildet av kometen 67P/Tsjurjumov–Gerasimenko viser støv og gass som strømmer ut av kjernen grunnet oppvarmingen fra Sola. Foto: ESA/Rosetta/MPS, OSIRIS Team og J. Cowart

Observering og fotografering

Den beste tiden å observere meteorer er generelt (men ikke alltid) om morgenen. Det er fordi nattehimmelen i morgentimene vender mot den delen av verdensrommet som Jorda selv beveger seg mot. Den delen av Jorda der det er tidlig morgen får således kometstøvet «rett i fleisen» – se denne animasjonen. I tillegg kommer enkelte svermers radiant over horisonten først etter midnatt.

For å oppleve meteorsvermer på sitt beste er det nødvendig å observere fra et mørkt sted. Finn deg helst et område som har vidt utsyn til himmelen og dessuten ligger et stykke unna sterke lyskilder, slik at øynene kan tilpasse seg mørket. Legg vekk mobilen og lommelykten!

Du trenger bare dine egne øyne, ikke kikkert eller teleskop. Et liggeunderlag, sovepose/teppe og en termos med kaffe eller varm kakao er anbefalt tilleggsutstyr, foruten skikkelig varme klær, selvsagt. En middels dose tålmodighet kommer også godt med.

Vil du prøve å ta bilde av meteorer, bruk stativ og et kamera med vidvinkelobjektiv, lavest mulig blendertall, lang lukkertid, middels høy ISO (avhengig av objektivets og kameraets egenskaper) og fokus satt til uendelig.

PS: Observasjoner av spesielt lyssterke meteorer, såkalte ildkuler eller bolider, kan gjerne meldes inn til Norsk meteornettverk.

Meteorstorm: Leonidene i 1833

Tresnitt av den eksepsjonelt kraftige Leonide-stormen i 1833. På det meste kunne man trolig se titusener av meteorer i timen! Normal maksimumsrate ligger på beskjedne 15, jf. oversikten ovenfor. Kilde: Wikipedia

Realistiske forventninger

Det er verdt å nevne at mediene titt og ofte overdriver hvor flott en sverm vil bli. Formuleringer som «meteorstorm på vei», «meteorregn vil lyse opp himmelen» og «årets mest spektakulære meteorsverm» skaper urealistisk høye forventninger, hvilket i 98 av 100 tilfeller fører til skuffelse blant dem som tar turen ut for å kikke. Meteoraktiviteten, som for øvrig sjelden når opp til den teoretiske maksimumsraten, kan dessuten bli bortimot ikke-eksisterende hvis observasjonsforholdene er dårlige der du befinner deg.

Sjekk flere kilder og husk at meteortitting krever klar himmel, et mørkt observasjonssted, gunstig månefase og flaks med tidspunktet for når svermen er på sitt beste (maksimum midt på lyse dagen er selvfølgelig lite fordelaktig).

Se også