Himmelkalenderen og Astrobloggen

For litt over tusen Ã¥r siden, nærmere bestemt den 1. mai 1006, kom den mest lyssterke “nye stjerne” noensinne til syne pÃ¥ himmelen. Begivenheten fikk stor oppmerksomhet blant datidens astronomer. Siden stjernen lÃ¥ i det sørlige stjernebildet Ulven, var det hovedsakelig i beretninger fra land som Kina, Japan, Egypt, Irak og Jemen den satte spor etter seg. De fleste europeiske stjernekikkere mÃ¥tte derimot ta til takke med Ã¥ observere den nye lysprikken upraktisk lavt over horisonten i sør (og i flere kilder omtales den til og med som en komet).

Les mer…

Oversikt over planetenes himmelvandringer og synlighet fra Norge i 2010 er nå lagt ut på denne siden. Her kan du finne ut hvilke planeter som er synlige og hvordan de beveger seg på himmelen gjennom det kommende året. Artikkelen er hentet fra Himmelkalenderen 2010.

Aldri har det vært så mange planetutforskningsfartøyer i sving samtidig som det er nå for tiden. Flere og flere nasjoner satser på utforskning av Jordas kosmiske nabolag, fra vår nærmeste nabo, Månen, til mer eksotiske og vanskelige mål som kometer, asteroider og dvergplaneten Pluto. Her er en oversikt over planetsondene som er aktive i Astronomiåret 2009 og/eller vil være det i 2010.

Les mer…

Himmelkalenderen er nå tilgjengelig i ny utgave. Denne gjennomillustrerte, lettleste astronomiske håndboka i lommeformat er beregnet for både nybegynnere og mer erfarne amatørastronomer. Den inneholder kalender for 2010 som holder deg oppdatert om alt som skjer på himmelen, og de resterende 140 sidene gir en lettfattelig gjennomgang av astronomiens viktigste emner. Årets spesialartikler omhandler kjempestjernen Betelgeuse og alle romsondene som er på oppdrag over hele solsystemet vårt.

Du kan lese mer om Himmelkalenderen 2010, se bilder fra boka og lese omtaler m.m. på denne siden.

Øverst til venstre i det vakre vinterstjernebildet Orion skinner en lyssterk stjerne med et umiskjennelig rødoransje skjær. Det er Betelgeuse, en såkalt rød superkjempe 20 ganger mer massiv enn Sola, 1000 ganger større og med en lysstyrke som tilsvarer mer enn 100 000 soler. Kjempestjernen har vært nøye studert i over 100 år, og nylig har et av verdens største og beste teleskoper, Very Large Telescope i Chile, tatt den nærmere i øyesyn. De rekordskarpe observasjonene gir oss ny kunnskap om Betelgeuse og oppklarer et langvarig mysterium rundt røde kjempestjerner.

Les mer…

22. juli 2009 opplevde Stillehavet og det østlige Asia den mest langvarige totale solformørkelse i vårt århundre. Månen kom inn foran solskiven og lagde mørke på Jorda, enkelte steder i opptil 6 minutter og 39 sekunder. I galleriet kan du nyte noen billedlige høydepunkter fra denne vakre himmelbegivenheten.

Les mer…

Onsdag 22. juli 2009 legger tre himmellegemer seg på linje i verdensrommet og skaper et av de mest spesielle naturfenomener her på kloden. Månen glir inn mellom Jorda og Sola og gjør dag til natt. I noen få minutter slutter fuglene å synge, temperaturen faller og stjerner og planeter kommer til syne. For å oppleve himmelbegivenheten må du ut på langtur, nærmere bestemt til det østlige Asia eller Stillehavet.

Les mer…

Liker du flotte bilder og er du fascinert av verdensrommet? Ta turen til Rådhusplassen i Oslo, der Astronomiåret 2009 presenterer Norges største astronomiutstilling noensinne! Utstillingen Oppdag universet! varer fra 1. april til 30. juni 2009 og består av 42 kjempebilder av universets vakreste og mest spennende skatter. Etter Oslo flyttes utstillingen til Tønsberg (juli), Sandefjord (august) og Sandes (september). Jeg har skrevet bildetekstene og vært med å designe utstillingen – mange av bildene og tekstene er faktisk hentet fra bildeboka Himmelen sett fra Jorda.

Les mer på Astronomiårets hjemmeside.

Har du rettet blikket opp en klar vinternatt og undret på hvordan Månen, planetene, stjernene og galaksene ser ut gjennom et teleskop? Eller har du kanskje nylig gått til innkjøp av en stjernekikkert og lurer på hvordan du blir en bedre observatør? I Observasjonstips for nybegynnere har jeg samlet noen råd og tips som kan være nyttige for den ferske stjernetitter. 

I tillegg til diverse praktiske forberedelser til himmelobservasjonene, fokuseres det på hva en nybegynner kan forvente å se og hva en bør tenke på ved kjøp/bruk av prismekikkert, teleskop og tilleggsutstyr.

Artikkelen kan leses her.

Sommeren 2008 begynte jeg sÃ¥ smÃ¥tt Ã¥ jobbe med et astronomihefte myntet pÃ¥ elever i den norske skole. Vi i den norske komiteen for AstronomiÃ¥ret 2009 regnet ikke med Ã¥ finne penger til profesjonell layout eller trykking, sÃ¥ jeg satte selv i gang pÃ¥ Mac’en min. Jeg var sÃ¥ heldig Ã¥ fÃ¥ lov Ã¥ ta utgangspunkt i et annet hefte som Kjell Erik Aas hadde laget for Ã…sheim ungdomsskole i 2006, og dette gav prosjektet en god start.

Heftet, en PDF på 60 A4-sider, ble ferdig i slutten av januar i år og har fått tittelen Vårt fantastiske univers. Det inneholder en enkel gjennomgang av de viktigste emnene innenfor astronomien, og det er lagt vekt på enkelt språk, flotte astronomibilder og forklarende illustrasjoner. Internettlenker gir dessuten gode tips til videre lesning, flotte bilder, animasjoner og filmsnutter.

Oppgavedelen til slutt byr på en rekke faglige, språklige og praktiske øvelser. I observasjons-oppgavene skal man bruke Galileoskopet eller en tilsvarende stjernekikkert til å gjøre samme observasjoner som Galileo Galilei selv gjorde for 400 år siden.

Vårt fantastiske univers er en fin ressurs også for lærere i barneskolen og voksenopplæringen. Heftet passer dessuten til enkle introduksjonskurs i astronomi, f.eks. for skolelærere og i astronomiforeninger.

Last ned heftet gratis på Astronomiårets nettside.

Oppdatering: Med støtte fra Naturfagsenteret er heftet nå trykket opp i et opplag på 20 000 eksemplarer. Det skal deles ut gratis sammen med Galileoskopet til elever i den norske skole.