Forfatter: Jan-Erik Ovaldsen

Kalender august 2019

Skrivebordsbakgrunn august 2019

Her på himmelkalenderen.com kan du laste ned månedskalendere med flotte astronomibilder. Denne måneden byr på en kunstnerisk framstilling av en såkalt protoplanetarisk skive av støv og gass rundt en ung stjerne. Det er i slike skiver planeter etter hvert vokser fram.

Kalender juli 2019

Skrivebordsbakgrunn juli 2019

Her på himmelkalenderen.com kan du laste ned månedskalendere med flotte astronomibilder. Denne måneden viser atmosfæren til solsystemets klart største planet, Jupiter, brettet ut i all sin prakt. De lyse og mørke båndene kalles henholdsvis soner og belter. Den store røde flekk sees til høyre.

Delvis måneformørkelse

Delvis måneformørkelse 16.–17. juli 2019

På kvelden tirsdag 16. juli 2019 og utover natta inntreffer en delvis måneformørkelse der godt over halvparten av måneskiven formørkes. I Norge kan begivenheten observeres lavt på himmelen fra Trøndelag og sørover etter at Månen har stått opp. Fri sikt og klar himmel mot sørøst kreves.

Kalender juni 2019

Skrivebordsbakgrunn juni 2019

Her på himmelkalenderen.com kan du laste ned månedskalendere med flotte astronomibilder. Denne måneden tar vi et nært blikk på vår egen planet, nærmere bestemt Paris nattestid. Blinkskuddet er tatt fra Den internasjonale romstasjonen (ISS), som kretser ca. 40 mil over jordoverflaten og gjennomfører 15,5 omløp hver dag.

Kalender mai 2019

Skrivebordsbakgrunn mai 2019

Her på himmelkalenderen.com kan du laste ned månedskalendere med flotte astronomibilder. Denne måneden byr på en illustrasjon av materieskiven, en såkalt akkresjonsskive, omkring det supermassive sorte hullet i midten av den elliptiske galaksen M87. Vi ser også en jetstrøm av høyenergetiske partikler som skyter ut fra sentralområdet.

Kalender april 2019

Skrivebordsbakgrunn april 2019

Her på himmelkalenderen.com kan du laste ned månedskalendere med flotte astronomibilder. Denne månedens bilde viser et utsnitt av galaksehopen Abell 2744 i Billedhuggeren. Galaksene står for kun 5 % av den totale masse i hopen. Resten utgjøres av supervarm gass (20 %) og mørk materie (75 %).