Planet oppdaget i den beboelige sonen rundt vår nærmeste nabostjerne

Planeten rundt nabostjernen Proxima Centauri
Tenkt utsikt fra planeten rundt Proxima Centauri (ESO/M. Kornmesser)

Etter et intensivt søk har astronomer endelig oppdaget en planet i bane rundt vår aller nærmeste nabostjerne, Proxima Centauri. Ekstra spennende er det at kloden viser seg å holde til i den såkalte beboelige sonen. Hvorvidt liv kan eksistere der, er foreløpig helt i det blå.

I dag offentliggjorde den astronomiske forskningsorganisasjonen European Southern Observatory (ESO) at de har funnet en planet som kretser rundt Proxima Centauri. Stjernen er vår nærmeste nabo og ligger bare drøyt fire lysår unna Jorda, i stjernebildet Kentauren (Centaurus på latin) på den sørlige himmelhalvkule. Den er klassifisert som en rød dvergstjerne – kaldere, mindre og med lavere lysstyrke enn vår egen sol, men likevel mer aktiv.

Proxima Centauri over ESOs La Silla-observatorium

Posisjonen til Proxima Centauri (for svak til å sees med det blotte øye) på den sørlige himmelhalvkule. Planetoppdagelsen ble gjort med ESOs 3,6-metersteleskop, som sees til venstre. Foto: Y. Beletsky (LCO) og ESO

Velorganisert jakt

Forskning de senere år har vist at planeter rundt fjerne stjerner er regelen snarere enn unntaket. Man må bare lete godt nok. Per i dag kjenner vi til over 3500 slike eksoplaneter.

Astronomer så tegn på en mulig planet rundt Proxima Centauri i 2013. Det kreves ekstremt presise observasjoner og analyser, og dataene den gang gav ikke noe entydig konklusjon. Takket være en intensiv observasjonskampanje kalt Pale Red Dot har en forskergruppe nå innhentet haugevis av nye og nøyaktige målinger av stjernen.

I de aller fleste tilfeller vil det svake lyset fra en eventuell planet fullstendig drukne i skinnet fra moderstjernen sin. Det må finurlige, indirekte metoder til for å identifisere kloder rundt fjerne stjerner.

Metoden i Pale Red Dot-kampanjen gikk ut på å registrere stjernens ørlille fram-og-tilbake-bevegelse forårsaket av gravitasjonskraften fra en hypotetisk, omkretsende planet. Observasjonene ble gjort med HARPS-spektrografen på ESOs 3,6-metersteleskop ved La Silla-observatoriet i Chile. Samtidig utførte astronomene ytterligere observasjoner av stjernen med flere andre teleskoper for å kunne korrigere for forstyrrelser som skyldtes stjernens mange kraftige og uforutsigbare utbrudd.

Etter omhyggelige analyser fant astronomene klare bevis på en planet som kretser rundt Proxima Centauri med en omløpsperiode på kun 11,2 dager. Kloden, som har fått navnet Proxima b, er en steinplanet med minst 1,3 ganger Jordas masse. Den korte omløpsperioden (merk at Merkur, vårt solsystems innerste planet, bruker 88 dager rundt Sola) betyr at planeten går i bane svært nær stjernen sin. Men fordi Proxima Centauri er mye kaldere og lysere mye svakere enn Sola, blir ikke Proxima b brent til aske. Den holder faktisk til i moderstjernens beboelige sone, altså det området rundt Proxima Centauri der temperaturen tillater flytende vann å eksistere på en planet. Dette gjør det nye funnet enda mer spennende!

Proxima Centauri-systemet

Den aller innerste delen av vårt eget solsystem sammenlignet med banen til den nyoppdagede planeten rundt Proxima Centauri. Figur: ESO/M. Kornmesser/G. Coleman, redigert av J.-E. Ovaldsen

Er det liv der?

Foreløpig vet man ikke om Proxima b er beboelig eller ikke. Selv om planeten ligger i den beboelige sonen, kan forholdene på overflaten være rimelig røffe. Moderstjernens kraftige utbrudd av ultrafiolett lys og røntgenstråling kan ha sterilisert overflaten og kanskje også fått store deler av atmosfæren til å fordunste. Det er dessuten sannsynlig at planetens rotasjon er rimelig sær: Man tror den kan ha bundet rotasjon, dvs. at samme halvkule hele tiden vender mot stjernen, mens motsatte halvkule har uavbrutt mørke. Eventuelt kan kloden være låst i såkalt 3:2-resonans, dvs. at den gjør tre rotasjoner rundt sin egen akse i løpet av to omløp rundt moderstjernen.

Dette er bare to av mange faktorer som diskuteres heftig av planetforskere og astrobiologer. Lignende betraktninger gjelder også for flere andre eksoplaneter, deriblant de tre klodene som nylig ble oppdaget rundt dvergstjernen TRAPPIST-1.

Vi vil vite mer om mulighetene for liv på Proxima b hvis vi får kjennskap til planetens atmosfære. Det vil i tiden framover komme mange oppfølgingsstudier av den nye planeten. Kanskje må vi sette vår lit til neste generasjon kjempeteleskoper, som f.eks. European Extremely Large Telescope (E-ELT), som vil gjøre sine første vitenskapelige observasjoner rundt midten av neste tiår.

Proxima b er uansett den desidert nærmeste kloden hvor det kan tenkes at liv kan eksistere utenfor solsystemet vårt. Tiden vil vise …

Denne videoen (6 min.) oppsummerer planetsøket og det revolusjonerende funnet:

 

Du finner mer informasjon og flere bilder og videoer på ESOs norske nettside (hvis siden ikke kommer opp på norsk, er det bare å velge «Norsk» i språkmenyen øverst på siden).

Kilde: ESO

Jan-Erik Ovaldsen

Utdannet astronom ved UiO. Bosatt i Oslo, opprinnelig fra Hamarøy i Nordland. Utgir den astronomiske håndboka «Himmelkalenderen». Kontaktinfo | Twitter

Kanskje du også vil like …