Totale solformørkelser i Norge år 1900–2100

Solformørkelse 1. august 2008

Under totale solformørkelser kommer koronaen, Solas supervarme ytre atmosfære, til syne. Foto: M. Druckmüller

En total solformørkelse er et ganske vanlig fenomen her på Jorda. Det kan likevel gå hundrevis eller tusenvis av år mellom hver slike begivenhet sett fra et bestemt sted på kloden. I det følgende skal vi se på hyppigheten av totale solformørkelser, med fokus på Norge det foregående og det nåværende århundre.

Sjeldent? Globalt nei, lokalt ja!

Under totale solformørkelser dekker Månen hele solskiven og framkaller et mystisk mørke i noen korte minutter. Av alle typer formørkelser er dette utvilsomt den mest spektakulære. Det er en underlig tilfeldighet at Månen og Sola har nesten nøyaktig samme utstrekning på himmelen. Månens avstand varierer likevel såpass mye at måneskiven av og til er for liten til å dekke Sola helt, og i slike tilfeller får vi en ringformet formørkelse.

Solformørkelse: geometri

En total solformørkelse kan bare observeres fra de områdene der Månens helskygge treffer. Figur: wikipedia.org og himmelkalenderen.com

I løpet av en hundreårsperiode inntreffer i gjennomsnitt 66 totale solformørkelser, pluss ca. 10 som veksler mellom å være totale og ringformede. Ut fra dette virker kanskje ikke fenomenet særlig sjeldent, men man må huske på at hver slike begivenhet bare er synlig fra et lite område på jordoverflaten. Det er estimert at man i snitt må vente rundt 380 år på at en total solformørkelse skal gjenta seg et gitt sted på kloden. Varigheten av den totale fasen er dessuten bare noen få (maksimalt 7,5) minutter.

Total solformørkelse i 1927 i Norge

Bilde fra den totale solformørkelsen i juni 1927 i Norge: Foto: Musea i Nord-Østerdalen

Norge 1900–2100

På 1900-tallet kunne man observere fire totale solformørkelser i Norge, nærmere bestemt på disse datoene:

  • 21. august 1914
  • 29. juni 1927
  • 9. juli 1945
  • 30. juni 1954

I alle tilfellene krysset Månens helskygge over deler av Fastlands-Norge. Også i perioden 2000–2100 vil det være fire formørkelser av denne typen i kongeriket Norge, men med en helt annen geografisk spredning – eller skal vi si samling:

  • 1. august 2008: Svalbard (Kvitøya)
  • 20. mars 2015: Svalbard
  • 20. april 2061: Svalbard
  • 11. mai 2097: Svalbard og østlige Finnmark

Den første var bare synlig fra deler av Kvitøya, et lite og ubebodd landområde tilhørende Svalbard. De tre neste er noe enklere å få med seg, da de kan observeres fra Svalbards hovedøyer.

Fire totale solformørkelser innenfor en knapp 90-årsperiode må for øvrig sies å være svært bra uttelling for svalbardianerne. Formørkelsen i mai 2097 kan i tillegg sees fra fastlandet, dog kun fra den aller østligste spissen av Finnmark og med en varighet på bare drøyt et minutt.

Første gode sjanse til å se fenomenet fra Fastlands-Norge finner sted 16. oktober 2126 i nordlige Trøndelag og sørlige Nordland, og deretter 3. juni 2133 i så å si hele Nord-Norge.

Diamantringeffekten og koronaen

Til venstre: Diamantringeffekten (foto: diamondringeffect.com). Til høyre: Koronaen kommer til syne den korte perioden Månen fullstendig skygger for solskiven (foto: L. Viatour, lucnix.be)

Bakgrunnen for solformørkelser

Månen bruker omtrent 29,5 dager på en runde rundt planeten vår. Hver måned, rundt nymåne, vil den passere nær Sola på himmelen. Siden Månens bane heller 5 grader i forhold til Jordas bane rundt Sola, vil Månen som regel passere enten over eller under Sola. Bare når Månen befinner seg nær krysningspunktene for de to baneplanene, vil en solformørkelse finne sted.

Sola er i runde tall 400 ganger større enn Månen, men den er også like mange ganger lenger vekk. Fra Jorda ser derfor begge objektene omtrent like store ut (ca. 1/2 grad). Månens utstrekning på himmelen er akkurat stor nok til å dekke solskiven og dermed forårsake totale solformørkelser de gangene Jorda, Månen og Sola ligger perfekt på linje i verdensrommet.

Rett før totaliteten starter og rett etter at den slutter oppstår den såkalte diamantringeffekten, der en ørliten flik av Sola titter fram og skaper en himmelsk diamantring. Selve totaliteten gir dessuten en unik mulighet til å studere koronaen, Solas tynne og ekstremt varme ytre atmosfære. Se de to bildene over.

På kloden sett under ett inntreffer det hvert år mellom to og fem solformørkelser av ulik art (delvis, total, ringformet, hybrid).

Slik observerer du Sola trygt

Sånn skal det gjøres: solformørkelsesbriller foran øynene, solfilter foran teleskopets lysåpning. Foto: solen.no (t.v.) og Jan-Erik Ovaldsen (t.h.)

Observasjoner av Sola og solformørkelser

Aldri se rett mot Sola uten å beskytte øynene! Bruk solformørkelsesbriller hvis du observerer med det blotte øye og et godkjent solfilter foran lysåpningen hvis du ser gjennom et teleskop eller en prismekikkert. Slike spesialbriller og -filtre reduserer ikke bare det intense synlige lyset fra Sola, de stopper i tillegg all skadelig infrarød og ultrafiolett stråling. Kun under den korte, totale fasen kan du se på Sola uten beskyttelse.

Kast gamle solformørkelsesbriller/-filtre som har synlige skader eller riper! Vanlige solbriller holder absolutt ikke. Ikke risiker synet ditt!

Se også

Denne saken er basert på en tekst fra 2014-utgaven av Himmelkalenderen. I boka finner du en liste over samtlige sol- og måneformørkelser på Jorda de kommende fem år, i tillegg til mange andre himmelbegivenheter og en omfattende og rikt illustrert innføring i astronomi.

Jan-Erik Ovaldsen

Utdannet astronom ved UiO. Bosatt i Oslo, opprinnelig fra Hamarøy i Nordland. Utgir den astronomiske håndboka «Himmelkalenderen 2021». Kontaktinfo | Twitter

Kanskje du også vil like …