Leonidene og Geminidene i månelys

Forf.: JEO  |  Kategori: Observasjoner  |  Komm. (0)  |  Kommentér

Leonidene og Geminidene er to fine årlige meteorsvermer i førjulstiden. Nettene til 18. og 19. november og nettene til 14. og 15. desember 2011 bør du titte opp på himmelen hvis det er klarvær. Meteorene eller stjerneskuddene kan observeres fra hele landet, men i år vil den observerbare aktiviteten bare være moderat grunnet en lyssterk og ugunstig plassert måne.

Aktiviteten til de årvisse meteorsvermene varierer fra år til år, og det er vanskelig for astronomene å forutsi hvor flott en sverm vil bli. Forhold som vær, månefase og lokal lysforurensing spiller også inn på synligheten. Jo mørkere nattehimmel, desto bedre. Månen har dessverre vært noe umedgjørlig under flere meteorsvermer tidligere i år, og Månens sterke lys og plassering på himmelen vil også forstyrre observasjonene av årets utgaver av Leonidene og Geminidene, henholdsvis i november og desember.

Meteorsvermer oppkalles etter det stjernebildet meteorene synes å stråle ut fra – svermens såkalte radiant. Leonidene stråler ut fra et punkt i stjernebildet Løven (Leo på latin), mens Geminidene skyter ut fra Tvillingene (Gemini).

Lenger ned i saken finner du bakgrunnsinformasjon om meteorsvermer og tips om hvordan man kan observere og fotografere dem. Men først selve «meteorvarselet»:

Leonidene i 2011

Leonidene er en velkjent årlig meteorsverm som skyldes at Jorda kolliderer med kometstøv fra kometen 55P/Tempel-Tuttle. Selv om det er 13 år siden opphavskometen passerte de indre delene av solsystemet, vil Jorda likevel treffe kometstøv langs banen.

55P/Tempel-Tuttle ble oppdaget i 1865 og har en omløpstid rundt Sola på 33 år, noe som betyr at Jorda med 33 års mellomrom kolliderer med de ekstra mange partiklene som følger i dens kjølvann. Dette har ført til noen fantastiske lysshow – spesielt berømte er “stjerneskuddregnet” som ble iakttatt i 1833, 1866, 1867 og 1966. Den ekstreme aktiviteten i 1833 ble anslått til minst 100 000 meteorer i timen! Den første beretningen stammer fra år 902, da kinesiske astronomer meldte at «det regnet stjerner».

Ildkule fra Leonidene i 1999

En meget kraftig meteor – en ildkule – fra Leonidene i 1999. Foto: Arne Danielsen

Modellene for aktiviteten i 2011 er usikre og noe sprikende. Enkelte anslår tre separate maksima fra seint på kvelden 16. november til natt til 19. november. Sjansen for å se meteorer skal ifølge de fleste prognoser være best natt til fredag 18. november, og muligens også natt til lørdag 19. Timene før morgengry anbefales, ettersom radianten da står høyere på himmelen og det generelt sett er gunstigst å observere meteorer om morgenen, som forklart lenger ned.

I dette tidsrommet er Månen omtrent halv og siden den er plassert like over og til høyre for radianten i stjernebildet Løven på øst/sørøst-himmelen (se illustrasjonen under), vil bare de sterkeste stjerneskuddene kunne observeres. Opp mot 10–15 meteorer i timen vil være synlig under gode forhold. Merk at for observatører i Norge kommer ikke radianten over horisonten før seint på kvelden. Man kan likevel tidligere på kvelden få øye på såkalte strykende meteorer som farer over store deler av himmelen.

Leonidene 2011

Østhimmelen ca. kl 02 natt til 18. november sett fra Norges breddegrader. I virkeligheten vil himmelen være lysere enn vist her pga. Månen. Legg for øvrig merke til rødoransje Mars, ikke langt fra den lyssterke stjernen Regulus. Figur: Jan-Erik Ovaldsen

Leonidene er virksom i perioden 10. til 21. november, så det er generelt sett økt sjanse for å se meteorer på natta og før morgengry denne uken. Jo lenger nord man befinner seg, desto tidligere kommer Løven over horisonten. Forholdene er således ørlite bedre for nordlendingene, med mindre meteorene drukner i både månelyset og nordlyset.

Geminidene i 2011

Opphavet til denne svermen er ikke en komet, men et merkelig, steinaktig objekt ca. 5 km i diameter. Det har fått navnet 3200 Phaethon og er klassifisert som en asteroide (asteroider er betegnelsen på de hundretusenvis av mindre steinlegemer som kretser rundt Sola, de aller fleste i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter). Objektets bane rundt Sola minner dog mye mer om en komet enn en asteroide. Forskerne er ikke sikre på forhistorien til 3200 Phaethon, men mange ser på den som en “utdødd” komet, som har mistet sin is og sine frosne gasser etter for mange nære og hete passeringer rundt Sola.

Geminidene 2011

Nattehimmelen mot sørøst ved midnatt mellom 13. og 14. desember sett fra Norges breddegrader. Den sterke Månen vil gjøre himmelen lysere enn den framstår her. Figur: Jan-Erik Ovaldsen

Geminidene anses vanligvis som den flotteste og sikreste av meteorsvermene, men i år lager Månen trøbbel. En drøyt 80 % full måne like under svermens radiant i stjernebildet Tvillingene på sør/sørøst-himmelen (se illustrasjonen over) vil overstråle alle unntatt de sterkeste stjerneskuddene.

Det ventes økt aktivitet natt til onsdag 14. desember og muligens også natt til torsdag. Man kan begynne å speide seint på tirsdagskvelden, men sannsynligheten for å se stjerneskudd er større utpå natta og mot morgengry (se hvorfor lenger ned). Man trenger ikke se direkte mot Tvillingene (denne gangen bør man faktisk ikke gjøre det siden Månen er i det området); såkalte strykende meteorer vil forhåpentligvis være synlige over store deler av himmelen, slik tilfelle er for alle årlige meteorsvermer. Men antallet i år vil være lavere grunnet den sterke Månen.

Geminidemeteorer er middels hurtige og kommer i alle slags farger. Under optimale forhold produserer svermen 50 eller flere synlige meteorer i timen, men i år vil man ikke nå opp i nærheten av dette.

Som med andre svermer kan man gjerne se litt flere meteorer enn vanlig også i dagene før og etter maksimum, omtrent fra rundt 7. til 17. desember for Geminidenes del.

Generelt om meteorsvermer

På bestemte tider av året kan vi oppleve meteorer eller stjerneskudd i store antall, av og til mange titalls per time. De plutselige lysstripene på nattehimmelen skyldes små kosmiske partikler som kommer inn i jordatmosfæren med en fart på opptil 250 000 km/t. De er utrolig nok bare på størrelse med et sandkorn og veier typisk et gram eller mindre! Både partiklene og luften varmes opp på grunn av friksjonen, og det er dette vi ser som meteorer.

I motsetning til enkeltstående eller sporadiske meteorer, synes meteorene i en meteorsverm å stråle ut fra et bestemt punkt på himmelen, det astronomene kaller radianten. Dette er en perspektiveffekt, som kommer av at meteorpartiklene beveger seg i samme retning og med samme hastighet gjennom verdensrommet idet Jorda “kolliderer” med dem. Meteorsvermen får navn etter det stjernebildet (latinsk navn) radianten ligger i.

Geminidene i 2007

Langtidseksponering av Geminidene i 2007, som tydelig viser hvordan meteorene stråler ut fra et bestemt punkt på himmelen. Foto: Fred Bruenjes

Partiklene i en meteorsverm er vanligvis kometstøv. Kometer er store “skitne snøballer” i langstrakte baner rundt Sola. Når de kommer inn mot Sola, varmes de opp og spyr ut gasser og støv. Meteorsvermen oppstår når Jorda på sin vei gjennom rommet passerer en kometbane og dermed også det støvet kometen har kvittet seg med. I de tilfeller hvor Jorda krysser banen like etter at kometen har sust forbi, kan støvet være spesielt tett og forårsake spektakulære meteorsvermer.

Generelt sett er den gunstigste tiden å observere meteorer om morgenen. Det er fordi nattehimmelen i morgentimene vender mot den delen av verdensrommet som Jorda selv beveger seg mot. Den delen av Jorda der det er tidlig morgen får således kometstøvet “rett i fleisen” – se denne animasjonen.

Stjerneskuddtitting og fotografering

For å oppleve meteorsvermer på sitt beste er det nødvendig å observere fra et mørkt sted. Du trenger kun dine egne øyne, ikke kikkert eller teleskop. Et liggeunderlag, sovepose/teppe og en termos med kaffe eller varm kakao er anbefalt tilleggsutstyr, foruten skikkelig varme klær. Litt tålmodighet kommer også godt med.

Vil du prøve å ta bilde av meteorer, bruk stativ og et kamera med vidvinkelobjektiv, lang lukkertid, middels høy ISO (delvis avhengig av objektivets og kameraets egenskaper) og fokus satt til uendelig.

Legg gjerne inn link i kommentarfeltet til egne bilder dere måtte ta av meteorene.

Se også

Stikkord: , ,

Kommentarer stengt.