Delvis måneformørkelse 19. november 2021

Delvis måneformørkelse 2021 i Norge
Illustrasjon: Jan-Erik Ovaldsen, himmelkalenderen.com

På morgenen og formiddagen fredag 19. november 2021 inntreffer en delvis måneformørkelse der nesten hele måneskiven formørkes. Begivenheten kan observeres i sin helhet på Svalbard. På fastlandet i Norge er den halvveis synlig og mest interessant i det høye nord.

En måneformørkelse oppstår når Sola, Jorda og Månen er på linje i verdensrommet og Månen ligger helt eller delvis i skyggen fra Jorda. Hvis hele Månen befinner seg i helskyggen (også kalt umbraen), får vi en total måneformørkelse. I tilfellene der helskyggen bare dekker en del av Månen, er formørkelsen delvis. Hvis Månen utelukkende passerer gjennom Jordas halvskygge (penumbra), får vi en såkalt penumbral formørkelse.

Måneformørkelse: geometri

De geometriske forhold ved en total måneformørkelse. Figur: wikipedia.org og himmelkalenderen.com

Formørkelsen 19. november er nesten total. Det er kun en liten flik nederst på Månen som ikke kommer inn i Jordas helskygge, se illustrasjonen under.

Denne gangen ligger ikke forholdene så godt til rette for Norges del, med unntak av Svalbard. I store deler av landet er nemlig bare innledende faser synlige.

Delvis måneformørkelse 19. november 2021 i Norge

Tider og synlighet

Tidene på figuren er hentet fra håndboka Himmelkalenderen (2021-utgaven) og gjelder for hele Norge, skjønt på fastlandet er Månen på vei ned i nordvest idet den interessante delvise fasen begynner (fra kl. 08:18). Formørkelsen er på sitt største kl. 10:03, da bortimot 98 % av måneskiven er inne i Jordas helskygge.

Jo lenger nord man befinner seg, desto mer av forløpet kan en få med seg. Det er avgjørende med klar himmel og fri sikt i nordvestlig retning.

På fastlandet

Månen går denne formiddagen ned kl. 08:24 i Oslo, 08:34 i Lillehammer, 08:24 i Kristiansand, 08:50 i Bergen, 08:55 i Trondheim, 09:28 i Bodø, 09:49 i Harstad, 10:06 i Tromsø, 09:57 i Alta, 10:40 i Hammerfest og 09:40 i Vardø. Sett fra Nordkapp og nordspissen av landet vil den formørkede Månen gli langs horisonten før den sakte stiger opp igjen – et potensielt spektakulært skue hvis været er godt og man har helt fri sikt.

NB: Nedgangstidene angir når måneskivens øvre rand forsvinner under horisonten. Fordi Månen går ned i meget skrå vinkel, spesielt i Nord-Norge, vil nedre del av skiven forsvinne mange minutter tidligere – faktisk over en halvtime tidligere helt nord i landet. Hvis ditt observasjonssted har fjell, trær eller bygninger mot nordvest, blir Månen naturligvis borte enda tidligere.

Merk også at formiddagshimmelen i november er nokså lys. Det vil absolutt påvirke hvordan den delvis formørkede måneskiven framstår.

På figurene under vises halvveis realistiske illustrasjoner av formørkelsen sett fra Trondheim, Tromsø og Nordkapp ved tidspunkter der den nedadgående Månen står like over horisonten. (Perfekt horisont mot nordvest antas her, noe som ikke vil være tilfelle for mange observatører.) Lysbrytning i jordatmosfæren gjør forresten at Månen ser litt sammentrykt ut når den står lavt på himmelen. Figuren for Longyearbyen viser formørkelsen ved maksimum.

Delvis måneformørkelse 2021 i Norge

Simulerte framstillinger (laget med programmet Stellarium) av den delvise fasen sett fra Midt- og Nord-Norge samt Svalbard. Figur: himmelkalenderen.com

På Svalbard

På Svalbard kan hele begivenheten observeres ettersom Månen er oppe hele dette døgnet. I tillegg er himmelen mye mørkere der. Ved maksimal fase i 10-tiden står Månen nokså lavt, nærmere bestemt 7,5 grader over horisonten (til sammenligning er selve måneskiven 0,5 grader i diameter).

Det er ikke godt å si hvilken farge den formørkede delen av skiven får ved maksimum. Den kan få et rød- eller brunlig skjær eller bare være mørkegrå. Øvre del av skiven vil uansett være mørkere enn nedre fordi førstnevnte ligger lenger inn i helskyggen.

Under formørkelsen kan svalbardianere se den velkjente stjernehopen Pleiadene et stykke ovenfor Månen.

Nyttig å vite

Den penumbrale fasen (halvskyggefasen), jf. tidtabellen på figuren, er vanskelig å få øye på ettersom Månen ikke blir spesielt mye mørkere enn den er til vanlig. Denne fasen vil være enda mer vrien å se denne gangen grunnet den lyse himmelen over Fastlands-Norge.

Lav måne gjør det vanskeligere å observere begivenheten, men samtidig gir det spennende fotomuligheter da en kan innlemme forgrunnsobjekter som f.eks. bygninger eller fjell i bildet.

Måneformørkelser observeres enkelt med det blotte øye, men ta gjerne i bruk en prismekikkert om du har. Et kamera med zoom/teleobjektiv og et stødig stativ er alt du trenger om du vil ta bilde av begivenheten.

Kart over hvor formørkelsen kan sees ellers i verden finner du her.

Jupiter og Saturn

Jupiter og Saturn på sørhimmelen 19. november 2021 i 17:30-tiden sett fra Midt-Norge. Figur: himmelkalenderen.com

Tips: Planeter på ettermiddagshimmelen

Utpå ettermiddagen, når formørkelsen er over og fullmånen er tilbake i full vigør, vil de store gassplanetene Jupiter og Saturn lyse klart i sør. Jupiter stråler desidert sterkest. Husk at du med det blotte øye lett kan se forskjell på en stjerne og en planet: Stjerner ser ut til å blinke, mens planeter har et mye jevnere lys.

Jupiter og spesielt Saturn vil stå meget lavt på himmelen i Nord-Norge, og helt i nord vil de i praksis ikke kunne observeres. Jo lenger sør man kommer, desto lettere er det å se dem.

Delvis måneformørkelse

Fotomontasje av delvis måneformørkelse som tydelig viser Jordas runde helskygge. Foto: A. Ayiomamitis

Kommende formørkelser i Norge

Neste år byr på to totale måneformørkelser, den 16. mai og 8. november, men den totale fasen blir dessverre ikke synlig fra Fastlands-Norge. På Svalbard kan man derimot få med seg hele november-formørkelsen.

25. oktober 2022 inntreffer en rimelig stor delvis solformørkelse. Her i landet dekker Månen opptil 64 % av solskiven.

Se Himmelkalenderen 2022 for nærmere informasjon om disse formørkelsene. I denne astronomiske håndboka får du også full oversikt over planetenes bevegelser, meteorsvermer og andre små og store himmelbegivenheter som er synlige fra Norge gjennom året. I tillegg inneholder den en astronomisk ukekalender og – ikke minst – en 160 siders, rikt illustrert innføring i astronomi.

Din guide til universet!

Se også

Korte tekstutdrag og egne illustrasjoner kan brukes fritt mot kreditering og tilbakelink.

Jan-Erik Ovaldsen

Utdannet astronom ved UiO. Bosatt i Oslo, opprinnelig fra Hamarøy i Nordland. Utgir den astronomiske håndboka «Himmelkalenderen». Kontaktinfo | Twitter

Kanskje du også vil like …