Figurer på himmelen

Galakseparet NGC 2207 og IC 2163

Menneskets hjerne danner bilder ved å gjenkjenne mønstre. Vi ser ikke bilder; øynene registrerer linjer og bevegelser, og hjernen forsøker så, basert på tidligere erfaringer og logikk, å finne ut av hva disse representerer. Mennesker er faktisk svært gode til å finne og gjenkjenne mønstre, og i de fleste tilfeller gjør vi det mye bedre enn datamaskiner. Tidlige sivilisasjoner så dyr og mytiske skikkelser i himmelens stjernemønstre, mens vi i dag kan bruke teleskoper for å zoome inn og studere små og fjerne galakser og stjernetåker. De flotteste og mest spesielle har fått egne kallenavn, som f.eks. Hestehodetåken, Sombrerogalaksen og Jesuståken.

Noe av det vi ser på nattehimmelen gjennom et teleskop eller på bilder fra store observatorier, kan av og til minne om kjente jordiske ting. Enkelte astronomiske objekter har fått kallenavn som henviser på nettopp dette. Astronomene bruker alltid offisielle katalognavn i sine forskningsartikler, men mange objekter er definitivt bedre kjent under sine kallenavn, både blant amatører og profesjonelle.

Enkelte ganger har det kanskje vært utvist i overkant stor fantasi eller velvilje i det å gjenkjenne jordiske figurer i de kosmiske motivene, mens det i andre tilfeller er helt opplagt hvorfor objektet fikk sitt kallenavn. Man skal også huske på at bildekvaliteten fra dagens moderne observatorier er ekstremt mye bedre enn den var for bare et par–tre tiår siden. Objekter oppkalt etter figurer de lignet på når de ble sett gjennom et lite teleskop eller fanget på gammel fotografisk film, kan framstå helt annerledes på nyere og mer detaljerte bilder.

Nedenfor presenteres et bitte lite utvalg av spesielle himmelmotiver som i større eller mindre grad kan sies å minne om ting vi kjenner fra vårt jordiske hjem. Bildet øverst viser for øvrig to kolliderende spiralgalakser. NGC 2207 og IC 2163 har ikke noe kallenavn, men mange synes de ligner på en fargerik maske, noe det er vanskelig å være uenig i. Galaksene ligger 140 millioner lysår unna, i stjernebildet Store hund.

Kosmiske sommerfugler

Denne montasjen er satt sammen av ekte bilder av stjernetåker tatt med Romteleskopet Hubble. Mange døende stjerner kaster av seg gass på en slik måte at det dannes planetariske tåker med to «vinger», som får dem til å minne om sommerfugler. Gassen varmes opp av stjernen i sentrum og lyser med farger som er karakteristiske for gassens bestanddeler (f.eks. hydrogen, helium, oksygen) og temperatur. (Foto: ESA/Hubble)

Kosmisk hestehode og flamme

Hestehodetåken og Flammetåken i Orion

Ikke langt unna den venstre av de tre stjernene i Orions belte ligger en berømt ansamling av støv og ikke-lysende gass, nemlig den mørke Hestehodetåken (Barnard 33). Den danner en iøynefallende silhuett mot en rødlysende emisjonståke. Til venstre sees den gulaktige Flammetåken (NGC 2024), en emisjonståke iblandet mørke støvbånd som skjuler en hop av nyfødte stjerner. (Foto: Robert Gendler)

Rødlysende hjerte

Hjertetåken

I Kassiopeia ligger en vakker emisjonståke med katalognavnet IC 1805 og det treffende kallenavnet Hjertetåken. Tåken er en enorm stjernefabrikk med en utstrekning på litt under 600 lysår. (Foto: Matt Russell)

Ansiktet på Mars

Ansiktet på Mars

På bilder fra Viking 1-sonden i 1976 ble det oppdaget en merkelig formasjon på Mars som så ut som et menneskeansikt. Dette gav opphav til en rekke historier om utdødde marssivilisasjoner – «ansiktet» opptrer blant annet i TV-serien The X-Files og filmen Mission to Mars (2000). Bilder med mye høyere oppløsning (innfelt) fra dagens marssonder viser imidlertid at det hele er en optisk illusjon. Kun med rett kombinasjon av lav oppløsning, synsvinkel og solhøyde framstår fjellet som et ansikt. (Foto: NASA/JPL)

Valentines Day på Den røde planet

Hjerteformet grop på Mars

Like nord for ekvator på Mars finner vi en 2 km stor grop formet som et hjerte. Området rundt kalles Hydaspis Chaos-regionen og kjennetegnes av uttørkede elvedaler og tidligere vannerosjon. Det er funnet mange andre hjerteformede strukturer på planeten. (Foto: NASA/JPL/Malin Space Science Systems)

Smil!

Et smil på Mars

Dette krateret ligner unektelig på et smilefjes. Det ligger i fjellkjeden Nereidum Montes på Mars’ sørlige halvkule og har ikke fått noe offisielt navn enda. Det velkjente Gallekrateret er et lignende eksempel. (Foto: NASA/JPL/MSSS)

En himmelsk rose

Rosettetåken

Rosettåken er en av de flotteste hydrogenskyene på den nordlige nattehimmel. Senteret har blitt uthulet av den sterke strålingen fra de unge, varme og massive stjernene i den åpne stjernehopen som ligger i midten. Tåkekomplekset består av flere deler med offisielle betegnelser NGC 2237, 2238, 2239 og 2246. (Foto: Robert Gendler)

Thors hjelm

Thors hjelm

En energirik kjempestjerne har blåst en boble i en omliggende molekylsky og dannet en lysende tåke, som lett kan minne om en vikinghjelm med horn. Thors hjelm (NGC 2359) befinner seg i Store hund, om lag 15 000 lysår fra Jorda. (Foto: Canada-France-Hawaii Telescope/Coelum)

Sombrero

Sombrerogalaksen

Den mest iøynefallende delen av M104, bedre kjent som Sombrerogalaksen, er skiven, der en enorm brem av støv blokkerer for noe av stjernelyset. En betydelig andel av stjernene er fordelt i en kulerund halo som omslutter hele galaksen, mens det i sentrum antas å ligge et sort hull på rundt en milliard solmasser. (Foto: NASA/ESA og Hubble Heritage Team)

Guds øye

Helixtåken

Det mye fotograferte objektet NGC 7293 går vanligvis under navnet Helixtåken. På nyere bilder kan det definitivt minne mer om et øye enn en helix, og det går da også under navnet Guds øye. Med en avstand på bare 700 lysår er dette en av de nærmeste og flotteste planetariske tåker vi kjenner til. (Foto: NASA, ESA, C.R. O’Dell (Vanderbilt University), M. Meixner, P. McCullough og G. Bacon (STScI))

Kjegle eller Jesus?

Kjegletåken/Jesuståken

En amerikansk nettbutikk som spesialiserer seg på trykk av astronomiske motiver, mottok i 2004 svært mange og store bestillinger av et nytt bilde av Kjegletåken, en mindre del av et gasskompleks astronomene kaller NGC 2264. En kunde fra en menighet i Florida forklarte at man kunne se Jesu ansikt i tåken – de kalte selv objektet for Jesuståken. I virkeligheten er dette en mørk absorpsjonståke bestående av kaldt molekylært hydrogen og støv, som sees mot en bakenforliggende, rødglødende emisjonståke. (Foto: NASA, Holland Ford (JHU), ACS Science Team og ESA)

Kosmisk hånd

Guds hånd

Ekstremt sterk stråling fra en hurtigroterende nøytronstjerne, en stjernerest knappe 20 km i diameter, har vekselvirket med omliggende gass og laget disse fantastiske strukturene, som flere mener ligner en kosmisk hånd. Enkelte populærvitenskapelige artikler omtaler den som «Hand of God», Guds hånd. Bildet ble tatt i 2009 av røntgenobservatoriet Chandra. (Foto: NASA/CXC/SAO/P. Slane et al.)

Se også

Denne artikkel er hentet fra Himmelkalenderen 2011 (side 163–167). En litt modifisert versjon ble publisert på Dagbladets nettsider 7. sept. 2010.

Jan-Erik Ovaldsen

Utdannet astronom ved UiO. Bosatt i Oslo, opprinnelig fra Hamarøy i Nordland. Utgir den astronomiske håndboka «Himmelkalenderen».

Kanskje du også vil like …