Meteorsvermen Geminidene i 2010

Natt til 14. desember bør du titte opp på himmelen hvis det er klarvær. Da kan du se ekstra mange stjerneskudd i forbindelse med den årvisse og sikre meteorsvermen Geminidene. Forholdene ligger godt til rette i år. Det forventes opp mot 120 meteorer i timen fra denne flotte svermen, som har et mystisk opphav.

Aktiviteten til de årlige meteorsvermene varierer fra år til år, og det kan være vanskelig å forutsi hvor flott en sverm vil bli. Geminidene er en sverm man kan stole på, i alle fall hvis vær og månefase spiller på lag, og forholdene i år er gode. Mer om dette lenger ned i saken; først litt om bakgrunnen for meteorsvermer.

Meteorsvermer

På bestemte tider av året kan vi oppleve meteorer eller stjerneskudd i store antall, av og til mange titalls per time. De plutselige lysstripene på nattehimmelen skyldes små kosmiske partikler som kommer inn i jordatmosfæren med en fart på opptil 250 000 km/t. De er utrolig nok bare på størrelse med et sandkorn og veier typisk et gram eller mindre! Både partiklene og luften varmes opp på grunn av friksjonen, og det er dette vi ser som meteorer.

Geminidene

Langtidseksponering av Geminidene i 2007, som tydelig viser hvordan meteorene stråler ut fra et bestemt punkt på himmelen. Nederst, litt til høyre for midten, sees stjernebildet Orion, og oppe til høyre stjernehopen Pleiadene. Foto: Fred Bruenjes

I motsetning til enkeltstående eller sporadiske meteorer, synes meteorene i en meteorsverm å stråle ut fra et bestemt punkt på himmelen, det astronomene kaller radianten. Dette er en perspektiveffekt, som kommer av at meteorpartiklene beveger seg i samme retning og med samme hastighet gjennom verdensrommet idet Jorda “kolliderer” med dem. Meteorsvermen får navn etter det stjernebildet (latinsk navn) radianten ligger i. Leonidene stråler eksempelvis ut fra et punkt i stjernebildet Løven (Leo), mens Geminidene skyter ut fra Tvillingene (Gemini).

Partiklene i en meteorsverm er vanligvis kometstøv. Kometer er store «skitne snøballer» i langstrakte baner rundt Sola. Når de kommer inn mot Sola, varmes de opp og spyr ut gasser og støv. Meteorsvermen oppstår når Jorda på sin vei gjennom rommet passerer en kometbane og dermed også det støvet kometen har kvittet seg med. I de tilfeller hvor Jorda krysser banen like etter at kometen har sust forbi, kan støvet være spesielt tett og forårsake spektakulære meteorsvermer.

Geminidene og 3200 Phaethon

Geminidene er mystisk. Opphavet til denne svermen er ikke en komet, men et merkelig, steinaktig objekt ca. 5 km i diameter. Det har fått navnet 3200 Phaethon og er klassifisert som en asteroide. Asteroider er betegnelsen på de hundretusenvis av mindre steinlegemer som kretser rundt Sola, de aller fleste i asteroidebeltet mellom banene til Mars og Jupiter.

Objektets bane rundt Sola minner på den annen side mye mer om en komet enn en asteroide. Forskerne er ikke sikre på forhistorien til 3200 Phaethon, men mange ser på den som en «utdødd» komet, som har mistet dens is og frosne gasser etter for mange nære og hete passeringer rundt Sola.

Geminidemeteor

Dette blinkskuddet av nordlyset og en spektakulær Geminidemeteor ble tatt fra Kvaløya i Troms 13. desember i fjor. Meteoren stryker forbi stjernene i draget til Karlsvogna, og banen peker tilbake i retning stjernebildet Tvillingene. Foto: Bjørnar G. Hansen

Geminidene – årets flotteste meteorsverm

Geminidemeteorer er middels hurtige og kommer i alle slags farger. I år forventes aktiviteten å ligge rundt 50–80 meteorer i timen natt til tirsdag 14. desember. Maksimal hyppighet kan komme opp i omkring 120 eller enda mer. Svermen kan sees fra hele landet.

Observasjonsforholdene er mye bedre enn under Leonidene i november. Radianten i Tvillingene står nemlig høyt på himmelen hele kvelden og natten, og halvmånen går ned litt etter midnatt. Befinner du deg under en mørk stjernehimmel, langt unna lysforurensing, er man garantert å få se mange flotte Geminidemeteorer stryke over himmelen.

Det beste observasjonstidspunktet er altså i timene fra rundt midnatt mandag og fram mot morgengry tirsdag. Meteorer fra Geminidene kan dessuten sees et par dager før og etter. Ha også i mente at den gunstigste tiden å observere meteorer generelt sett er om morgenen. Det er fordi nattehimmelen i morgentimene vender mot den delen av verdensrommet som Jorda selv beveger seg mot. Den delen av Jorda der det er tidlig morgen får således kometstøvet “rett i fleisen” – se denne animasjonen.

Stjernehimmelen natt til 14. desember

Stjernehimmelen mot sør natt til 14. desember. Geminidene vil stråle ut fra Tvillingene, men meteorene kan sees over hele himmelen. Svermen er synlig fra hele landet. Ill.: Jan-Erik Ovaldsen/Stellarium

For å oppleve meteorsvermer på sitt beste er det nødvendig å observere fra et mørkt sted. Du trenger kun dine egne øyne, ikke kikkert eller teleskop. Et liggeunderlag og en termos med kaffe eller varm kakao er anbefalt tilleggsutstyr, foruten skikkelig varme klær.

Vil du prøve å ta bilde av meteorer, bruk stativ og et kamera med vidvinkelobjektiv, lang lukkertid, middels høy ISO (også avhengig av objektivets og kameraets egenskaper) og fokus satt til uendelig.

Oppdatering 14. des.

Rapporter og erfaringer etter meteorsvermen:

Stjerneskuddbonanza over Norge (vg.no)
Geminidene 2010 i Rauland (varden.no)
Geminidene i Telemark 2010 (nrk.no)
Bildegalleri fra spaceweather.com

Se også

Jan-Erik Ovaldsen

Utdannet astronom ved UiO. Bosatt i Oslo, opprinnelig fra Hamarøy i Nordland. Utgir den astronomiske håndboka «Himmelkalenderen».

Kanskje du også vil like …

15 svar

  1. Anna sier:

    Bor på Vålerenga, noen som kan anbefale et forholdsvis åpent sted som blir mørkt nok å se disse i kveld? Ulsrudvannet? Nøklevann er nok for tett. Ekeberg er kanskej for lyst. Hvervenbukta??

  2. ceebee sier:

    Er dette noe en kan se fra andre land også? Som feks Sveits hvor jeg befinner meg.?

  3. Maiken sier:

    Hei!

    Kan man se dette fra -Nittedal`? evt noen som veit når`? har flygd ut og inn siden kl 17 i dag, å ikke sett noe enda, ser ut som skyer kommer også.. noe som veit noe? når d er mest?

  4. JEO sier:

    @Maiken:
    Svar på alle dine spørsmål, og mere til, står i saken :)

    @ceebee:
    Jepp, synlig fra Sveits og Europa generelt.

  5. Bjørn sier:

    Hei.
    Er det noen som kan fortelle hvilket klokkeslett tvillingene står omtrent rett sør. Synes det er forvirrende når jeg ser så mange lysende objekter på himmelen.

  6. JEO sier:

    @Bjørn:
    Stjernebildet Tvillingene står i sør litt etter midnatt. Husk at meteorer kan stryke over store deler av himmelen (selv om de kan spores tilbake til radianten i Tvillingene).

  7. JEO sier:

    Jeg var ute i 10-12 minutter nå i halv ett-tiden, fortsatt litt tidlig med tanke på maksimal aktivitet. Men selv mot en lysforurenset Oslo-himmel så jeg flere meteorer, deriblant tre lange og lyssterke! Nattugler og morgenfugler rundt om i landet kan glede seg :)

  8. Jørn sier:

    Var ute flere ganger seint i går kveld; siste gang 23.20 – tilsammen 30 minutter. Beholdning: 1 stjerneskudd! Synes disse meteorsvermene er en smule oppskrytt..

  9. JEO sier:

    @Jørn:
    Kjipt. Men du var kanskje litt tidlig ute. Aktiviteten var spådd å være størst etter midnatt og spesielt fram mot morgengry. Jeg var ute en kort stund rundt halv ett og fikk se flere flotte meteorer over Oslo. Se kommentar under.

  10. Daniel sier:

    Var ute fra ca 24.00 til 02.00 og så også flere store meteorer over Oslo. Det skjedde egentlig noe hele tiden med jevne mellomrom. Det var gøy.

  11. Martin sier:

    Det ble et skuffende syn i i Trondheim. Gikk ut i 22.30 tiden for å komme meg dit jeg ville, måtte gå. Kommer frem og ser med en gang to meteorer, men så kom skyene. Ble ute til 01.00 i håp om at skyene skulle lette, men de ble tjukkere og tjukkere og så begynte det å snå, så da var det på tide å pakke sammen kamera og gå hjemover. Godt å høre at andre har hatt en bedre opplevelse :)

  12. Kristiansand sier:

    Jeg satt i vinduet mitt i Kristiansand kl 04 i natt, og kikket på en liten glipe av himmelen mot øst. Jeg fikk se mange flotte meteorer, små og store på en glitrende stjerneklar himmel.
    Fantastisk!!

  1. 12. desember 2010

    […] This post was mentioned on Twitter by Pål Brekke and Anita Harper, Jan-Erik. Jan-Erik said: Meteorsvermen Geminidene på sitt beste natt til tirsdag 14. des.: http://j.mp/grLpyA […]

  2. 13. desember 2010

    […] mer bakgrunnsinformasjon, kan man titte innom nettsiden https://www.himmelkalenderen.com/2010/12/meteorsvermen-geminidene-2010/  Lykke […]

  3. 13. desember 2010

    […] mer i himmelkalenderen. Liknende poster:Ukens planet: Mars – en potensiell koloni?En smugtitt på JupiterUkens […]