Meteorsvermen Kvadrantidene i 2012

Før morgengry onsdag 4. januar kan du, hvis det er klarvær, se ekstra mange stjerneskudd i forbindelse med meteorsvermen Kvadrantidene. Aktiviteten under det kortvarige maksimumet forventes å ligge mellom 50 og 100 meteorer i timen. Svermen kan observeres fra hele landet.

Aktiviteten til de årvisse meteorsvermene varierer fra år til år, og det er vanskelig å forutsi hvor flott en sverm vil bli. Forhold som vær, månefase og lokal lysforurensing har dessuten svært mye å si for synligheten. Jo mørkere nattehimmel, desto bedre. Kvadrantidene kan oppvise stor aktivitet og være et vakkert skue, men som regel bare i et kort tidsrom på en time eller to. Det er nok den kortvarige aktiviteten som gjør denne svermen mindre kjent enn f.eks. Leonidene og Geminidene.

Lenger ned i saken finner du bakgrunnsinformasjon om meteorsvermer og tips til hvordan du kan observere og fotografere dem. Men først selve «meteorvarselet»:

Kvadrantidene i 2012

Kvadrantidene vil ha et kort maksimum før morgengry onsdag 4. januar, og meteorene kan sees fra hele landet. Under en mørk stjernehimmel, langt unna lysforurensing, er det forventet å kunne se rundt 50 meteorer i timen, muligens opp mot 100 eller flere, under det skarpe maksimumet i morgentimene. Beste tips basert på diverse «meteormeldinger» på internett er mellom kl 06 og 09, men maksimumsaktiviteten kan inntreffe litt før eller etter. Meteorvarsling er ingen eksakt vitenskap. Vil man speide etter stjerneskudd, kommer man denne gangen ikke unna å måtte stå opp før det lysner av dag.

Månen går ned i 04:30-tiden sør i landet og rundt 06:30 helt nord, altså før det antatte maksimumet, så den burde ikke ødelegge for Kvadrantidene på samme måte som den forpurret Leonidene og Geminidene for noen uker siden.

Stjernehimmelen mot sør i 7-tiden onsdag 4. januar 2012. Kvadrantidenes radiant ligger i området over Bjørnevokteren og foran Karlsvognas drag i Store bjørn. Legg også merke til planetene Saturn og Mars. Figur: Jan-Erik Ovaldsen, laget vha. Stellarium (se stellarium.org).

Meteorsvermer oppkalles etter det stjernebildet meteorene synes å stråle ut fra – svermens såkalte radiant. Kvadrantidene har fått sitt navn fra Quadrans Muralis, det latinske navnet på Murkvadranten, et stjernebilde som ikke lenger er i bruk. Himmelområdet tilsvarer den nordlige delen av stjernebildet Bjørnevokteren (også kjent som Oksedriveren), og ligger nær draget i Karlsvogna – se figuren over.

Man trenger ikke se direkte mot radianten for å få øye på stjerneskuddene, for såkalte strykende meteorer vil forhåpentligvis være synlige over store deler av himmelen.

Som med andre meteorsvermer kan man gjerne se litt flere meteorer enn vanlig også i dagene før og etter maksimum, omtrent fra 1. til 5. januar for Kvadrantidenes del.

Kvadrantide-meteorer farer ikke så altfor fort over himmelen siden de kommer inn i atmosfæren med «bare» 150 000 km/t. Opphavet til meteorsvermen var ikke kjent før i desember 2003, da en forsker ved NASA fant bevis for at svermen skyldes støv og partikler fra et objekt kalt 2003 EH₁. Det er klassifisert som en asteroide, men mange tror det er en utdødd komet.

Angående overdrevne timerater for meteorsvermer:
Med oppslagene i diverse medier om Geminide-svermen før jul friskt i minnet, er det fristende å anbefale journalistene å sjekke flere kilder eller supplere researchen med et kjapt google-søk. Hadde man gjort det, ville man fort funnet ut at den oppgitte aktiviteten på opptil 120 meteorer (eller flere!) i timen var en komplett umulighet. Friske lovnader om forrykende meteorregn gir sikkert noen flere lesere, men når man visste at svermen inntraff når Månen lyste sterkt og sto veldig ugunstig plassert på himmelen, ble løftene både falske og villedende for publikum.

Generelt om meteorsvermer

På bestemte tider av året kan vi oppleve meteorer eller stjerneskudd i store antall, av og til mange titalls per time. De plutselige lysstripene på nattehimmelen skyldes små kosmiske partikler som kommer inn i jordatmosfæren med en fart på opptil 250 000 km/t. De er utrolig nok bare på størrelse med et sandkorn og veier typisk et gram eller mindre! Både partiklene og luften varmes opp på grunn av friksjonen, og det er dette vi ser som meteorer.

Hvis partikkelen ikke brenner opp i atmosfæren, men faller ned på bakken, kalles den en meteoritt. Utrolig nok blir flere hundre tonn kosmisk materiale tilført Jorda hver eneste dag. Mesteparten er små støvkorn!

I motsetning til enkeltstående eller sporadiske meteorer, synes meteorene i en meteorsverm å stråle ut fra et bestemt punkt på himmelen, det astronomene kaller radianten. Dette er en perspektiveffekt, som kommer av at meteorpartiklene beveger seg i samme retning og med samme hastighet gjennom verdensrommet idet Jorda “kolliderer” med dem. Meteorsvermen får navn etter det stjernebildet (latinsk navn) radianten ligger i.

Langtidseksponering av Geminidene i 2007, som tydelig viser hvordan meteorene stråler ut fra et bestemt punkt på himmelen. Foto: Fred Bruenjes

Partiklene i en meteorsverm er vanligvis kometstøv. Kometer er store “skitne snøballer” i langstrakte baner rundt Sola. Når de kommer inn mot Sola, varmes de opp og spyr ut gasser og støv. Meteorsvermen oppstår når Jorda på sin vei gjennom rommet passerer en kometbane og dermed også det støvet kometen har kvittet seg med. I de tilfeller hvor Jorda krysser banen like etter at kometen har sust forbi, kan støvet være spesielt tett og forårsake spektakulære meteorsvermer.

Generelt sett er den gunstigste tiden å observere meteorer om morgenen. Det er fordi nattehimmelen i morgentimene vender mot den delen av verdensrommet som Jorda selv beveger seg mot. Den delen av Jorda der det er tidlig morgen får således kometstøvet “rett i fleisen” – se denne animasjonen.

Stjerneskuddtitting og fotografering

For å oppleve meteorsvermer på sitt beste er det nødvendig å observere fra et mørkt sted. Du trenger kun dine egne øyne, ikke kikkert eller teleskop. Et liggeunderlag, sovepose/teppe og en termos med kaffe eller varm kakao er anbefalt tilleggsutstyr, foruten skikkelig varme klær. Litt tålmodighet kommer også godt med.

Vil du prøve å ta bilde av meteorer, bruk stativ og et kamera med vidvinkelobjektiv, lang lukkertid, middels høy ISO (delvis avhengig av objektivets og kameraets egenskaper) og fokus satt til uendelig.

Se også

• Leonidene og Geminidene (2011) i månelys
• Les mer om meteorsvermer og andre himmelbegivenheter i Himmelkalenderen 2012
• Observasjonstips for nybegynnere
  
• Astronomi på 1-2-3