Delvis måneformørkelse 16.–17. juli 2019

Delvis måneformørkelse
Liten, delvis måneformørkelse i 2017. Foto: ESO/P. Horálek

På kvelden tirsdag 16. juli 2019 og utover natta inntreffer en delvis måneformørkelse der godt over halvparten av måneskiven formørkes. I Norge kan begivenheten observeres lavt på himmelen fra Trøndelag og sørover etter at Månen har stått opp. Fri sikt og klar himmel mot sørøst kreves.

En måneformørkelse oppstår når Sola, Jorda og Månen er på linje i verdensrommet og Månen ligger helt eller delvis i skyggen fra Jorda. Hvis hele Månen befinner seg i helskyggen (også kalt umbraen), får vi en total måneformørkelse. I tilfellene der helskyggen bare dekker en del av Månen, er formørkelsen delvis/partiell. Hvis Månen utelukkende passerer gjennom Jordas halvskygge (penumbra), får vi en såkalt penumbral formørkelse.

Måneformørkelse: geometri

De geometriske forhold ved en total måneformørkelse. 16.–17. juli i år vil bare deler av Månen gå gjennom helskyggen, noe som gir en delvis formørkelse. Figur: wikipedia.org og himmelkalenderen.com

Fjoråret bød på to totale måneformørkelser i Norge (31. januar og 27. juli), men begge var utfordrende å observere siden Månen sto svært lavt på himmelen under den totale fasen. 21. januar i år var vi imidlertid så heldige å kunne oppleve hele forløpet til en total måneformørkelse. Det blir mange år til neste gang, så vi får nøye oss med mindre spektakulære varianter i mellomtiden.

Selv om den forestående formørkelsen bare er delvis, er den absolutt verdt å få med seg. Det må understrekes at begivenheten inntreffer lavt på himmelen, noe som utvilsomt vil gjøre observasjonene vanskelige for enkelte. Den er dessuten bare observerbar i halve Norge.

Tider og synlighet

Delvis måneformørkelse 16.–17. juli 2019 i Norge

Formørkelsen starter før Månen kommer over horisonten i sør-sørøst. Tirsdag kveld 16. juli står Månen opp kl 22:18 i Oslo, 22:15 i Kristiansand, 22:45 i Bergen, 22:59 i Trondheim, 23:38 i Mo i Rana og 00:08 (17. juli) i Bodø. Fra nordlige Nordland og nordover er Månen dessverre under horisonten hele kvelden og natta.

Klokkeslettene angir tidspunktet da Månens øvre rand blir synlig forutsatt at du har perfekt horisont i sør-sørøstlig retning. Det vil gå ytterligere ti minutter før hele måneskiven har kommet over synsranden. Og har du fjell, trær eller bygninger i denne himmelretningen, tar det enda lenger tid før Månen dukker opp.

Sør-Norge, lavt i sør-sørøst, etter måneoppgang

Det er bare i Sør-Norge, altså fra rundt Trøndelag og sørover, at man kan oppleve den interessante delvise fasen. Nordland fylke sør for Bodø kan i teorien se siste del av den delvise fasen, men himmelen er lys og Månen står ekstremt lavt der.

Det er avgjørende å ha helt fri sikt og skyfri himmel mot sør-sørøst. Ved formørkelsens maksimum en halvtime før midnatt er Månens høyde over horisonten beskjedne 4,3 grader i Oslo og kun 1,2 grader i Trondheim (til sammenligning er selve måneskiven 0,5 grader i diameter). Jo lenger sør i Norge du befinner deg, desto mørkere er himmelen og desto høyere står Månen.

Du kan følge med på den delvise fasen fra Månen står opp. Formørkelsen er størst kl 23:31 da godt over halvparten av måneskiven er inne i Jordas helskygge. Se figuren over. Deretter glir Månen lenger og lenger ut av helskyggen. Du kan tydelig se at jordskyggen er buet – for øvrig et godt bevis på at planeten vår er rund. Den delvise fasen avsluttes en time etter midnatt.

Merk at den penumbrale fasen (halvskyggefasen) til slutt er vanskelig å få øye på ettersom Månen ikke blir spesielt mye mørkere enn den er til vanlig. Denne fasen vil være enda mer vrien å se denne gangen ettersom nattehimmelen om sommeren ikke er helt mørk på våre breddegrader.

Klokkeslettene er oppgitt i norsk sommertid og gjelder alle steder. Dataene er hentet fra den astronomiske håndboka Himmelkalenderen.

Kart over synligheten ellers i verden finner du her.

Delvis måneformørkelse

En liten, delvis måneformørkelse. Den belyste delen har fått en varm fargetone fordi Månen stod lavt på himmelen. Det samme vil skje ved formørkelsen 16.–17. juli i år. Foto: ESO/P. Horálek

Lav måne gjør det vanskeligere å observere begivenheten, men samtidig gir det spennende fotomuligheter da en kan innlemme forgrunnsobjekter som f.eks. bygninger eller fjell i bildet.

Måneformørkelser observeres enkelt med det blotte øye, men ta gjerne i bruk en prismekikkert om du har. Et kamera med teleobjektiv og et stødig stativ er alt du trenger om du vil ta bilde av begivenheten.

Saturn i nærheten

Jeg kan nevne at ringplaneten Saturn skinner med et sterkt, gulaktig lys et stykke til høyre for den delvis formørkede Månen, se figuren under. Faktisk er Saturn på sitt klareste og største nå i juli (lysstyrken og planetskivens utstrekning er henholdsvis 0,0 mag og 18,4 buesekunder). For å se selve ringene trengs et teleskop eller en landskapskikkert.

Fordi planeten i år holder til så langt sør på himmelkulen, er den bare synlig fra den sørligste landsdelen. Det gjelder også andre planeter i 2019.

Månen og Saturn

Simulering av himmelen mot sør-sørøst ved formørkelsens maksimum kl 23:31 sett fra Østlandet. Figur: himmelkalenderen.com og Stellarium

Formørkelser i 2019

21. januar hadde vi en flott total måneformørkelse. Den delvise nå i juli blir den andre og siste måneformørkelsen i år.

I 2019 inntreffer tre solformørkelser: en delvis den 6. januar, en total den 2. juli, og en ringformet den 26. desember. Dessverre er ingen av disse synlige fra Norge.

11. november vil for øvrig planeten Merkur passere rett foran solskiven, slik den også gjorde i mai 2016. Deler av denne Merkur-passasjen vil kunne observeres med teleskop og solfilter fra omkring Tromsø og sørover. Neste passasje kommer ikke før i 2032.

I Himmelkalenderen får du full oversikt over formørkelser, planetenes himmelvandringer, meteorsvermer og andre små og store himmelbegivenheter som er synlige fra Norge gjennom året.

Delvis måneformørkelse

Jordas runde helskygge kommer godt fram på denne fotomontasjen av den delvise måneformørkelsen 16. august 2008. Foto: A. Ayiomamitis

Se også

Tekstutdrag og egne illustrasjoner kan brukes fritt mot kreditering og tilbakelink.

Jan-Erik Ovaldsen

Utdannet astronom ved UiO. Bosatt i Oslo, opprinnelig fra Hamarøy i Nordland. Utgir den astronomiske håndboka «Himmelkalenderen». Kontaktinfo | Twitter

Kanskje du også vil like …