Leonidene og Geminidene i 2017

Stjerneskudd
Ildkule fra Geminidene. Foto: imgur.com/gallery/xE5314l

Leonidene og Geminidene er to årvisse meteorsvermer i førjulstiden. Nettene til 17. og 18. november (Leonidene) og ikke minst natt til 14. desember (Geminidene) bør du titte opp på himmelen hvis det er klarvær. I år kan begge svermene nytes uten forstyrrende månelys. I denne saken får du også tips om forestående stjerneokkultasjoner og formørkelser.

På bestemte tider av året kan vi oppleve meteorer eller stjerneskudd i store antall. De plutselige lysstripene skyldes små kosmiske partikler, vanligvis støv fra kometer, som kommer inn i jordatmosfæren med en fart på opptil 250 000 km/t. De er utrolig nok bare på størrelse med et sandkorn og veier typisk et gram eller mindre. Både partiklene og luften varmes opp på grunn av friksjonen, og det er dette vi ser som meteorer.

Meteorsvermer kalles opp etter det stjernebildet meteorene synes å stråle ut fra – svermens såkalte radiant. Eksempelvis stråler Leonidene ut fra et punkt i stjernebildet Løven (Leo på latin), mens Geminidene skyter ut fra Tvillingene (Gemini). Det betyr ikke at du trenger å stirre i retning radianten for å få øye på meteorer. Lysstripene vil kunne sees over stort sett hele himmelen.

Aktiviteten til meteorsvermene varierer fra år til år, og det er ofte en komplisert affære å forutsi hvor flott en sverm vil bli. Forhold som vær, månefase og lokal lysforurensing har dessuten svært mye å si for synligheten. Jo mørkere nattehimmel, desto bedre. Svermene kan sees fra hele landet og observeres med det blotte øye, ikke kikkert.

Lenger ned i saken finner du bakgrunnsinformasjon om meteorsvermer og tips om hvordan du kan observere og fotografere dem. Jeg tar også med informasjon om andre himmelbegivenheter, nærmere bestemt stjerneokkultasjoner og formørkelser. Men først selve «meteorvarselet», hentet fra den astronomiske håndboka Himmelkalenderen.

Leonidemeteor i 1999

Ildkule (spesielt lyssterk meteor) fra Leonidene i 1999. Til høyre for midten av bildet sees den oransje stjernen Aldebaran i Tyren, mens stjernehopen Pleiadene skimtes i høyre bildekant. Foto: Arne Danielsen

Leonidene i 2017

Leonidene er en velkjent årlig meteorsverm som skyldes at Jorda kolliderer med støv fra kometen 55P/Tempel-Tuttle. Selv om det er over 19 år siden opphavskometen passerte de indre deler av solsystemet, vil Jorda likevel treffe kometstøv langs banen.

55P/Tempel-Tuttle ble oppdaget i 1865 og har en omløpstid rundt Sola på 33 år, hvilket betyr at Jorda med 33 års mellomrom kolliderer med de ekstra mange partiklene som følger i dens kjølvann. Dette har ført til noen fantastiske lysshow – spesielt berømte er stjerneskuddregnet som ble iakttatt i 1833, 1866, 1867 og 1966. Den ekstreme aktiviteten i 1833 ble anslått til minst 100 000 meteorer i timen! Den første beretningen stammer fra år 902, da kinesiske astronomer meldte at «stjerner falt som regn fra himmelen».

Stjernebildet Løven

I 2-tiden på natta har Løven, stjernebildet hvor Leonidenes radiant ligger, kommet godt over horisonten. Figur laget med Stellarium

Selv om Leonidene tidvis gir opphav til meteorstormer, blir nok årets aktivitet i beste fall gjennomsnittlig, dvs. bare rundt 10–15 meteorer i timen på det meste under en mørk og klar nattehimmel.

Modellene for aktiviteten i 2017 er noe sprikende. International Meteor Organization antyder to maksima, hhv. 16. november i 18-tiden og 17. november rundt kl 17:30. Begge tidspunktene passer dårlig for oss i Norge/Europa ettersom radianten i Løven er langt under horisonten så tidlig på kvelden. Anbefalingen blir å speide etter meteorer natt til fredag 17. og natt til lørdag 18. november. Meteorsvermer kan av og til overraske positivt, men det er liten grunn til å ha store forventninger til Leonidene i år. Det er uansett godt å vite at Månen ikke vil forstyrre observasjonene denne gangen.

Sjansen for å se leonidemeteorer er større i timene før morgengry ettersom radianten da står høyere på himmelen og det generelt sett er gunstigst å observere meteorer seint på natta og om morgenen. Mer om dette lenger ned i saken.

For observatører i Norge kommer ikke radianten over horisonten før nærmere midnatt i østlig retning. Det er likevel mulig at man tidligere på kvelden kan få øye på såkalte strykende meteorer som farer over store deler av himmelen. Det er heller ikke uvanlig å se litt flere meteorer enn ellers noen netter både før og etter det antatte maksimumet.

Leonidene er en liten forsmak på Geminidene, en mer tallrik sverm som kommer fire uker senere.

Ildkule, Geminidene

Ildkule fotografert under Geminidene i 2009 fra Kvaløya i Troms. Foto: Bjørnar G. Hansen

Geminidene i 2017

I motsetning til andre meteorsvermer er opphavet til Geminidene ikke en komet, men et merkelig, steinaktig objekt på ca. 5 km i diameter. Det har fått navnet 3200 Phaethon og er klassifisert som en asteroide. (Asteroider er betegnelsen på de hundretusenvis av mindre steinlegemer som kretser rundt Sola, de aller fleste i asteroidebeltet mellom planetene Mars og Jupiter.) Objektets kretsløp minner imidlertid mye mer om banen til en komet enn en asteroide. Forskerne er ikke sikre på forhistorien til 3200 Phaethon, men mange ser på den som en «utdødd» komet som har mistet sin is og sine frosne gasser etter for mange nære og hete passeringer rundt Sola. Geminidene dukket for første gang opp i 1862, mens 3200 Phaethon, kilden til svermen, ble oppdaget så seint som i 1983.

Geminidene er en av de flotteste og mest pålitelige av alle årvisse svermer, forutsatt at man har litt flaks med vær og månefase. Som for Leonidene vil også Geminidene i år finne sted uten plagsomt månelys – et stort pluss!

Stjernebildet Tvillingene

Tvillingene, stjernebildet hvor Geminidenes radiant ligger, står høyt på himmelen om natta (her i 2-tiden). Figur laget med Stellarium

International Meteor Organization anslår maksimum i 2017 til 14. desember kl 07:30. Man kan begynne å speide seint på kvelden onsdag 13. desember, men sannsynligheten for å se stjerneskudd ventes å være betydelig større utpå natta og fram mot morgengry torsdag 14. desember.

Maksimal timerate for Geminidene ligger omkring 120 under ideelle forhold. Et mer realistisk anslag for hva man faktisk kan observere, er rundt 60 meteorer i timen. Maksimumsaktiviteten varer dessuten bortimot en hel dag, ikke bare et par timer som hos enkelte andre svermer. Det er også gode sjanser for å se meteorer nå og da på nettene før og etter maksimumet. Geminidemeteorer er lyssterke, middels hurtige og kommer i alle slags farger.

Mer om meteorsvermer

I motsetning til enkeltstående eller sporadiske meteorer synes meteorene i en meteorsverm å stråle ut fra et bestemt punkt på himmelen kalt radianten. Dette er en perspektiveffekt, som kommer av at meteorpartiklene beveger seg i samme retning og med samme hastighet gjennom verdensrommet idet Jorda kolliderer med dem. Som tidligere nevnt får svermen navn etter det stjernebildet radianten ligger i.

Geminidene i 2015

Sammensatt bilde av Geminidene, som tydelig viser den omtalte perspektiveffekten. Bildet er tatt ved Las Campanas-observatoriet i Chile av Yuri Beletsky (500px.com/ybeletsky)

Partiklene i en meteorsverm er vanligvis kometstøv. Kometer er store «skitne snøballer» i langstrakte baner rundt Sola. Når de kommer inn mot Sola, varmes de opp og spyr ut gasser og støv. Meteorsvermen oppstår når Jorda på sin vei gjennom rommet passerer en kometbane og dermed også det støvet kometen har kvittet seg med. I de tilfeller hvor planeten vår krysser banen like etter at kometen har sust forbi, kan støvet være spesielt tett og forårsake spektakulære meteorsvermer.

Hvis partikkelen ikke brenner opp i atmosfæren, men faller ned på bakken, kalles den en meteoritt. Faktisk blir mange titalls tonn kosmisk materiale tilført Jorda hver eneste dag. Mesteparten er små støvkorn.

Den beste tiden å observere meteorer er generelt sett om morgenen. Det er fordi nattehimmelen i morgentimene vender mot den delen av verdensrommet som Jorda selv beveger seg mot. Den delen av Jorda der det er tidlig morgen får således kometstøvet «rett i fleisen» – se denne animasjonen.

Stjerneskuddtitting og fotografering

For å oppleve meteorsvermer på sitt beste er det nødvendig å observere fra et mørkt sted. Finn deg helst et område med vidt utsyn til himmelen og som dessuten ligger et stykke unna sterke lyskilder, slik at øynene kan tilpasse seg mørket.

Du trenger bare dine egne øyne, ikke kikkert eller teleskop. Et liggeunderlag, sovepose/teppe og en termos med kaffe eller varm kakao er anbefalt tilleggsutstyr, foruten skikkelig varme klær, selvsagt. En middels dose tålmodighet kommer også godt med.

Vil du prøve å ta bilde av meteorer, bruk stativ og et kamera med vidvinkelobjektiv, lavest mulig blendertall, lang lukkertid, middels høy ISO (avhengig av objektivets og kameraets egenskaper) og fokus satt til uendelig.

NB: Observasjoner av spesielt lyssterke meteorer, såkalte ildkuler og bolider, meldes inn til Norsk meteornettverk.

Stjerneokkultasjon

Stjernen Aldebaran etter at den kom til syne bak Månen 10. april 2016. Foto: F. Roquel Torres

Månen okkulterer lyssterke stjerner

En gang i blant passerer Månen foran – okkulterer på fagspråket – lyssterke stjerner. En interessante side ved fenomenet er at forløpet er avhengig av observatørens geografiske plassering. Månen er tross alt ikke lenger unna enn at dens tilsynelatende posisjon på himmelkulen endrer seg betydelig med observatørens posisjon på jordoverflaten.

I Norge vil vi denne vinteren kunne se flere okkultasjoner av de klare og velkjente stjernene Aldebaran og Regulus. Jeg inkluderer i det følgende data for Oslo, Trondheim og Tromsø for å illustrere hvordan tidspunktene varierer fra sør til nord i landet. Første klokkeslett i intervallet angir når stjernen forsvinner bak Månen, siste klokkeslett når den kommer til syne igjen.

Aldebaran

Aldebaran er en oransje kjempestjerne i stjernebildet Tyren. Vi kan se Månen okkultere stjernen på disse datoene og tidene:

6. november 2017
Oslo: 03:39–04:40. Tr.heim: 03:35–04:38. Tromsø: 03:36–04:36.

31. desember 2017
Oslo: 02:04–03:02. Tr.heim: 01:59–02:57. Tromsø: 01:55–02:50.

23. februar 2018
Oslo: 17:56–19:05. Tr.heim: 17:57–19:06. Tromsø: 18:08–19:11.

23. mars 2018
Oslo: 00:19–[*]. Tr.heim: 00:14–01:05. Tromsø: 00:04–00:55.

Regulus

Regulus er stjernebildet Løvens klareste stjerne. Vi kan se Månen okkultere stjernen på disse datoene og tidene:

8. desember 2017
Oslo: 22:31–23:26. Tr.heim: 22:35–23:30. Tromsø: 22:44–23:40.

5. januar 2018
Oslo: 09:12–10:03. Tr.heim: 09:06–09:57. Tromsø: 08:56–09:45.

1. februar 2018
Oslo: 18:47–19:18. Tr.heim: 18:47–19:27. Tromsø: 18:52–19:40.

1. mars 2018
Oslo: 06:54–[*]. Tr.heim: 06:49–[*]. Tromsø: 06:38–07:26.

*Stjernen er under horisonten idet den dukker fram bak Månen.

Dataene er hentet fra Himmelkalenderen 2018.

Måneformørkelse

Total måneformørkelse. Foto: reallifephuket.com

Total måneformørkelse på nyåret

Neste «store» himmelbegivenhet kommer allerede 31. januar, da vi får den første av to totale måneformørkelser i 2018. Den inntreffer på dagtid og starter lenge før Månen har stått opp her til lands. Jo lenger nord du befinner deg, desto mer av forløpet får du med deg. Selv helt nord i Norge vil Månen stå svært lavt på himmelen under totaliteten, som starter kl 13:51 og slutter kl 15:08. Det er avgjørende å ha fri horisont mot nordøst.

På kvelden 27. juli 2018 kommer en ny total måneformørkelse. I motsetning til ovennevnte begivenhet blir det nå den sørligste halvdelen av landet som får sjansen til å oppleve totaliteten. Et par uker senere, nærmere bestemt 11. august, inntreffer en delvis solformørkelse. Formørkelsesgraden blir nokså lav i Norge, ikke minst i sør.

I boka Himmelkalenderen får du full oversikt over små og store himmelbegivenheter som er synlige fra Norge gjennom året: sol- og måneformørkelser, meteorsvermer, okkultasjoner, nære møter mellom Månen og planetene (og planetene seg imellom) med mer.

Se også

Jan-Erik Ovaldsen

Utdannet astronom ved UiO. Bosatt i Oslo, opprinnelig fra Hamarøy i Nordland. Utgir den astronomiske håndboka «Himmelkalenderen».

Kanskje du også vil like …