Jupiter, Leonidene, formørkelser med mere

Vinteren er kommet, og det gir gode muligheter til å titte opp på stjernehimmelen. Spesielt planeten Jupiter stråler vakkert på kvelds- og nattehimmelen nå for tiden. Rundt 17.–19. november vil himmelen også preges av stjerneskudd i forbindelse med meteorsvermen Leonidene. I tillegg byr november på flere andre små himmelbegivenheter, deriblant en liten måneformørkelse og et nært møte mellom ringplaneten Saturn og lyssterke Venus.

Leonidene vil ikke lage noe himmelshow i år, men det er verdt å minne om denne meteorsvermen likevel. I desember kommer Geminide-svermen, som ventes å bli et betydelig flottere skue – mer info kommer her på himmelkalenderen.com snart. Månen vil heldigvis ikke forpurre årets førjulssvermer slik den gjorde i fjor.

Før vi tar for oss Leonidene og synligheten av de mest lyssterke planetene siste del av 2012, er det på sin plass å nevne et par formørkelser.

Formørkelser

En total solformørkelse inntreffer 13. november seint på kvelden norsk tid, men den vil naturligvis ikke være synlig her til lands; les mer her.

28. november kl 13:13 starter en penumbral måneformørkelse. En slik formørkelse inntreffer når Månen passerer gjennom Jordas halvskygge; se figur på denne siden. Formørkelsen er som størst kl 15:33 og er over kl 17:53. Denne typen måneformørkelse er vanskelig å observere fordi Månen ikke blir spesielt mye mørkere. I tillegg starter den denne gangen mens himmelen fortsatt er lys, og Månen står dessuten lavt på himmelen – i Sør-Norge er den over horisonten bare under siste halvdel av begivenheten.

Stjernehimmelen i november 2012

Sørhimmelen sett fra Norge i november 2012. Jupiter stråler i Tyren sammen med stjernen Aldebaran og stjernehopen Pleiadene. Figur: Jan-Erik Ovaldsen, laget vha. gratisprogrammet Stellarium

Jupiter

Kjempeplaneten Jupiter står meget godt til på himmelen denne vinteren. Den kan sees fra hele landet i stjernebildet Tyren, som ligger like over og til høyre for Orion. I Tyren finner vi også den flotte stjernehopen Pleiadene og den klare, oransje stjernen Aldebaran, «Tyrens øye».

I begynnelsen av desember når Jupiter sin største lysstyrke for året (–2,8 mag), og planetskivens utstrekning er på sitt største (nesten 49 buesekunder) – perfekt for amatørobservasjoner! Natt til 29. november passerer forresten fullmånen like sør for Jupiter.

Du kan se planetens fire største måner som små lysprikker i en vanlig prismekikkert. De kalles de galileiske måner, oppkalt etter Galileo Galilei, som oppdaget og studerte dem i 1610 med det nyoppfunne teleskop. Hittil har astronomene funnet hele 66 måner rundt Jupiter.

Jupiter og de galileiske måner

Jupiter og de fire galileiske måner avbildet med et amatørteleskop. Foto: ukjent

Et lite amatørteleskop vil avdekke lyse og mørke belter i gasskjempens atmosfære, og under gode forhold kan du skimte Den store røde flekk, et stabilt uværsområde sentrert rundt et kraftig høytrykk sør for planetens ekvator. Flekken er stor nok til å romme to–tre jordkloder og har vært synlig i over 300 år.

Venus, Mars og Saturn

2012s siste måneder er ikke de beste å observere disse tre planetene. I november er lyssterke Venus å finne meget lavt i sørøst tidlig på morgenen før soloppgang. På morgenen 27. november står den for øvrig kun en halv grad fra Saturn på himmelen (en halv grad tilsvarer omtrent halve bredden av lillefingeren din når du holder armen helt utstrakt foran deg). Venus vil være den klart mest lyssterke av de to.

Mars har ikke vært synlig siden i vår fra våre breddegrader. Den røde planet er ikke observerbar før i slutten av desember 2012, og da kun fra de sørligste landsdeler meget lavt i sørvest etter solnedgang.

Ringplaneten Saturn kommer først til syne mot slutten av november, lavt på sørøst-himmelen før soloppgang. Utover vinteren og inn i 2013 er den i sør stadig tidligere på natta, men den holder seg dessverre lavt på himmelen, spesielt sett fra Nord-Norge.

Meteorsvermen Leonidene i 2012

Meteorsvermer oppkalles etter det stjernebildet meteorene (stjerneskuddene) synes å stråle ut fra – svermens såkalte radiant. Leonidene stråler ut fra et punkt i stjernebildet Løven (Leo på latin), men det er ikke nødvendig å se i denne retningen for å få øye på meteorer.

Leonidene er en velkjent årlig meteorsverm som skyldes at Jorda kolliderer med kometstøv fra kometen 55P/Tempel-Tuttle. Selv om det er over 14 år siden opphavskometen passerte de indre delene av solsystemet, vil Jorda likevel treffe kometstøv langs banen.

55P/Tempel-Tuttle ble oppdaget i 1865 og har en omløpstid rundt Sola på 33 år, noe som betyr at Jorda med 33 års mellomrom kolliderer med de ekstra mange partiklene som følger i dens kjølvann. Dette har ført til noen fantastiske lysshow – spesielt berømte er “stjerneskuddregnet” som ble iakttatt i 1833, 1866, 1867 og 1966. Den ekstreme aktiviteten i 1833 ble anslått til minst 100 000 meteorer i timen! Den første beretningen stammer fra år 902, da kinesiske astronomer meldte at «det regnet stjerner».

Ildkule fra Leonidene i 1999

En meget kraftig meteor – en ildkule – fra Leonidene i 1999. Litt til høyre for midten av bildet sees stjernen Aldebaran, mens stjernehopen Pleiadene (Syvstjernen) skimtes i høyre bildekant. Foto: Arne Danielsen

«Meteorvarselet»

Aktiviteten til de årvisse meteorsvermene varierer fra år til år, og det er vanskelig å forutsi hvor flott en sverm vil bli. Forhold som vær, månefase og lokal lysforurensing har dessuten svært mye å si for synligheten. Jo mørkere nattehimmel, desto bedre.

Prognosene for Leonidene i 2012 er usikre og sprikende hva angår tidspunktet for når maksimal aktivitet inntreffer. Beste tips synes å være seint på natta og før morgengry lørdag 17. november. Enkelte modeller antyder at det kan være ekstra aktivitet i timene før morgengry også søndag 18. og tirsdag 20. Svermen kan sees fra hele landet.

Aktiviteten ventes å bli forholdsvis beskjeden: 10–15 meteorer i timen under maksimum hvis du befinner deg under en mørk himmel uten mye lysforurensing. Månen vil heldigvis være under horisonten disse nettene og kommer derfor ikke til å forstyrre observasjonene.

Sjansen for å se leonidemeteorer er større i timene før morgengry ettersom radianten da står høyere på himmelen og det generelt sett er gunstigst å observere meteorer seint på natta og om morgenen, som forklart lenger ned.

Merk at for observatører i Norge kommer ikke radianten over horisonten før seint på kvelden i sørøstlig retning. Det er likevel mulig at man tidligere på kvelden kan få øye på såkalte strykende meteorer som farer over store deler av himmelen.

Leonidene er virksom omtrent fra 10. til 21. november, så det er økte sjanser for å se flere meteorer enn ellers i denne perioden.

Merk at prognosen for desembersvermen Geminidene er veldig mye bedre. Mer info legges ut på disse nettsidene snart.

Generelt om meteorsvermer

På bestemte tider av året kan vi oppleve meteorer eller stjerneskudd i store antall, av og til mange titalls per time. De plutselige lysstripene på nattehimmelen skyldes små kosmiske partikler som kommer inn i jordatmosfæren med en fart på opptil 250 000 km/t. De er utrolig nok bare på størrelse med et sandkorn og veier typisk et gram eller mindre! Både partiklene og luften varmes opp på grunn av friksjonen, og det er dette vi ser som meteorer.

Hvis partikkelen ikke brenner opp i atmosfæren, men faller ned på bakken, kalles den en meteoritt. Utrolig nok blir flere hundre tonn kosmisk materiale tilført Jorda hver eneste dag. Mesteparten er små støvkorn!

Geminidene i 2007

Langtidseksponering av Geminidene i 2007, som tydelig viser hvordan meteorene stråler ut fra et bestemt punkt på himmelen. Foto: Fred Bruenjes

I motsetning til enkeltstående eller sporadiske meteorer, synes meteorene i en meteorsverm å stråle ut fra et bestemt punkt på himmelen, det astronomene kaller radianten. Dette er en perspektiveffekt, som kommer av at meteorpartiklene beveger seg i samme retning og med samme hastighet gjennom verdensrommet idet Jorda “kolliderer” med dem. Meteorsvermen får navn etter det stjernebildet (latinsk navn) radianten ligger i.

Partiklene i en meteorsverm er vanligvis kometstøv. Kometer er store “skitne snøballer” i langstrakte baner rundt Sola. Når de kommer inn mot Sola, varmes de opp og spyr ut gasser og støv. Meteorsvermen oppstår når Jorda på sin vei gjennom rommet passerer en kometbane og dermed også det støvet kometen har kvittet seg med. I de tilfeller hvor Jorda krysser banen like etter at kometen har sust forbi, kan støvet være spesielt tett og forårsake spektakulære meteorsvermer.

Generelt sett er den gunstigste tiden å observere meteorer om morgenen. Det er fordi nattehimmelen i morgentimene vender mot den delen av verdensrommet som Jorda selv beveger seg mot. Den delen av Jorda der det er tidlig morgen får således kometstøvet “rett i fleisen” – se denne animasjonen.

Stjerneskuddtitting og fotografering

For å oppleve meteorsvermer på sitt beste er det nødvendig å observere fra et mørkt sted. Du trenger kun dine egne øyne, ikke kikkert eller teleskop. Et liggeunderlag, sovepose/teppe og en termos med kaffe eller varm kakao er anbefalt tilleggsutstyr, foruten skikkelig varme klær. Litt tålmodighet kommer også godt med.

Vil du prøve å ta bilde av meteorer, bruk stativ og et kamera med vidvinkelobjektiv, lang lukkertid, middels høy ISO (delvis avhengig av objektivets og kameraets egenskaper) og fokus satt til uendelig.

Se også

Jan-Erik Ovaldsen

Utdannet astronom ved UiO. Bosatt i Oslo, opprinnelig fra Hamarøy i Nordland. Utgir og selger den astronomiske håndboka «Himmelkalenderen 2021».

Kanskje du også vil like …