Måneformørkelse, meteorsvermer og lyssterke planeter

28. oktober 2023 inntreffer en delvis måneformørkelse i Norge. 2023s siste måneder byr også på meteorsvermene Orionidene, Leonidene og Geminidene, samt de lyssterke planetene Venus, Jupiter og Saturn. 9. november passerer faktisk Månen foran Venus. Her får du alle detaljer.

Høstmørket har for lengst senket seg, og det er på tide å se opp på stjernehimmelen. I denne saken informerer jeg om ymse himmelbegivenheter og planetenes synlighet fram mot nyttår, hentet fra den astronomiske håndboka jeg utgir hvert høst.

Delvis måneformørkelse 28.–29. oktober 2023

På kvelden lørdag 28. oktober inntreffer den eneste formørkelsen vi kan observere fra Norge i 2023. Det er snakk om en liten, delvis måneformørkelse, synlig i hele landet inkludert Svalbard.

Fase	Tid
Penumbral fase starter	20:00
Delvis fase starter	21:35
Formørkelsen størst	22:14
Delvis fase slutter	22:54
Penumbral fase slutter	00:28
Kilde: Himmelkalenderen 2023 (Månelys forlag)

Det er bare en liten del nederst på måneskiven som kommer inn i Jordas helskygge, jf. figuren over. Formørkelsen er størst kl. 22:14. Merk at den penumbrale fasen (i starten og til slutt) ikke er veldig iøynefallende ettersom Månen ikke blir spesielt mye mørkere enn den er til vanlig.

PS: Et stykke til venstre for Månen denne kvelden vil du se en meget lyssterk prikk. Det er planeten Jupiter.

Bakgrunnen for måneformørkelser

En måneformørkelse oppstår når Sola, Jorda og Månen er på linje i verdensrommet og Månen ligger helt eller delvis i skyggen fra Jorda. Hvis hele Månen befinner seg i helskyggen (også kalt umbraen), får vi en total måneformørkelse. I tilfellene der helskyggen bare dekker en del av Månen, er formørkelsen delvis. Hvis Månen utelukkende passerer gjennom Jordas halvskygge (penumbra), får vi en såkalt penumbral formørkelse.

De neste formørkelser i Norge

Kommende år kan vi få med oss to små formørkelser:

8. april 2024 kan en liten, delvis solformørkelse sees meget lavt på himmelen på Svalbard. Den er ikke synlig fra Fastlands-Norge. 18. september 2024 inntreffer en liten, delvis måneformørkelse. Se 2024-utgaven av Himmelkalenderen for nærmere informasjon.

Totale formørkelser, og da spesielt totale solformørkelser, er blant de mest spektakulære himmelbegivenheter man kan oppleve. I denne saken kan du lese mer om når neste mulighet kommer her til lands:

• De neste totale formørkelser i Norge

Meteorsvermer

På bestemte tider av året kan vi oppleve meteorer eller stjerneskudd i store antall. De plutselige lysstripene skyldes små kosmiske partikler, vanligvis støv fra kometer, som kommer inn i jordatmosfæren med enorm fart. De fleste er utrolig nok bare på størrelse med et sandkorn. Både partiklene og luften varmes opp på grunn av friksjonen, og det er dette vi ser som meteorer.

Meteorsvermer kalles opp etter det stjernebildet meteorene synes å stråle ut fra – svermens såkalte radiant. Det betyr ikke at du trenger å stirre i retning radianten for å få øye på meteorer. Lysstripene vil kunne sees over stort sett hele himmelen.

Aktiviteten til meteorsvermene varierer fra år til år, og det er ofte en komplisert affære å forutsi hvor flott en sverm vil bli. Forhold som vær, månefase og lokal lysforurensing har dessuten svært mye å si for synligheten. Jo mørkere nattehimmel, desto bedre. I 2023 er Månen heldigvis samarbeidsvillig ved de tre svermene som beskrives under.

Svermene kan sees fra hele landet og observeres med det blotte øye, ikke kikkert. Det er for øvrig gode sjanser for å se meteorer nå og da på nettene før og etter den antatte maksimumsdatoen.

Her følger et kort «meteorvarsel» for Orionidene, Leonidene og Geminidene i 2023:

Orionidene

Svermen Orionidene skyldes at Jorda «kolliderer» med støvpartikler fra Halleys komet. I 2023 ventes maksimal aktivitet – noe rundt 20 meteorer i timen – å komme natt til søndag 22. oktober, altså fra midnatt og fram mot morgengry søndag. Månen vil ikke forstyrre observasjonene.

Orionidene stråler ut fra et punkt like ovenfor det velkjente stjernemønsteret som danner stjernebildet Orion. Men som nevnt ovenfor, trenger du ikke stirre i denne retningen, for meteorer vil kunne sees over store deler av himmelvelvingen.

Leonidene

Leonidene skyldes partikler fra kometen Tempel–Tuttle og er best kjent for å gi opphav til eksepsjonelle meteorstormer hvert 33. år. Årets aktivitet ventes å bli gjennomsnittlig, dvs. bare om lag 10–15 meteorer i timen på det meste under en mørk og klar nattehimmel. Radianten ligger i stjernebildet Løven (Leo på latin).

Ekspertene i International Meteor Organization estimerer at maksimum for 2023-utgaven kommer i 6-tiden på morgenen lørdag 18. november. Anbefalingen blir dermed å følge med på himmelen fra utpå natta og helt fram til morgengry lørdag. Månen er medgjørlig og holder seg unna hele natta.

Geminidene

I motsetning til andre meteorsvermer er opphavet til Geminidene ikke en komet, men et merkelig, steinaktig objekt på ca. 5 km i diameter. Det har fått navnet 3200 Phaethon og er klassifisert som asteroide. Geminidene er en av de flotteste og mest pålitelige av alle årvisse svermer, forutsatt at man har flaks med vær og månefase. Månen vil i alle fall ikke lage problemer denne gangen.

I 2023 er maksimum ventet i 20-tiden 14. desember. Tidlig på kvelden står radianten i stjernebildet Tvillingene (Gemini på latin) veldig lavt på himmelen, noe som er lite fordelaktig. Hvis radianten står høyt, kan man se langt flere meteorer. I meteorvarselet må vi også ta hensyn til at Geminidenes maksimumsaktivitet heldigvis varer bortimot en hel dag, ikke bare noen timer som hos enkelte andre svermer.

På bakgrunn av dette blir anbefalingen å holde utkikk etter meteorer fra sent på kvelden onsdag 13. desember og fram til morgengry torsdag, samt fra kl. 19 og videre utover kvelden/natt til fredag.

Maksimal timerate for Geminidene ligger omkring 120 under ideelle forhold. Et mer realistisk anslag for hva man faktisk kan observere, er rundt 60 meteorer i timen på det meste. Tallet er mye lavere hvis man befinner seg i en by eller et område med mye lysforurensning.

PS: Utfyllende informasjon om meteorsvermer og hvordan man best observerer og fotograferer dem fås på denne hovedsiden:

• Oversikt over meteorsvermer

Husk at mørke omgivelser og klar himmel gir deg de beste forutsetninger for å oppleve meteorsvermer. Vær også meget skeptisk til eventuelle lovnader om «meteorregn» eller «meteorstorm». Uvanlig stor meteoraktivitet kan riktignok forekomme, av og til helt uten forvarsel, men det tilhører sjeldenhetene.

Planetene i 2023s siste måneder

Mens stjernene alltid har samme innbyrdes plassering på himmelen over oss, vil planetene (fra gresk planetes, som betyr vandrestjerner) stadig forflytte seg mot den ellers uforanderlige stjernehimmelen. Venus, Jupiter og Saturn er i fokus nå for tiden.

Venus

Fram mot slutten av 2023 er Venus, Jordas nabo i indre bane, et imponerende skue i øst og etter hvert sørøst fra sent på natta til morgengry. Planeten er synlig fra hele landet, skjønt ved årets slutt står den meget lavt i Nord-Norge. Venus lyser mye sterkere enn noen andre planeter – eller stjerner for den saks skyld.

Venus-okkultasjon 9. november:
På formiddagen torsdag 9. november vil Månen passere foran Venus. Astronomer kaller dette en okkultasjon. Himmel er lys, men begivenheten kan likevel observeres fordi Månen og Venus står ganske langt unna den lave vintersola, og i tillegg er Venus en svært lyssterk planet.

Bruk gjerne en vanlig prismekikkert. Har du teleskop, vil du også kunne skimte at Venus har fase, jf. illustrasjonen under. Denne dagen er godt over halve planetskiven (59 %) opplyst av Sola. Tilsvarende tall for Månen er 15 %. NB: Pass på at du ikke får Sola inn i synsfeltet til kikkerten!

Okkultasjonens start- og sluttider varierer med noen minutter avhengig av hvor i landet man befinner seg:

Sted	Start	Slutt
Oslo	10:36	11:50
Trondheim	10:30	11:43
Tromsø	10:26	11:38

PS: I 2024 vil Månen okkultere både Saturn og Mars sett fra Norge. Mer informasjon fås i 2024-utgaven av Himmelkalenderen.

Jupiter

Denne store og lyssterke gassplaneten kommer opp i øst-nordøst stadig tidligere på kvelden gjennom årets siste måneder, og står derfor perfekt til for observasjon. På natta er den å finne høyt i sørøst og sør. Når 2024 nærmer seg, vil du se Jupiter i sør tidligere og tidligere på kvelden.

Med en vanlig prismekikkert vil du kunne se opptil fire små prikker nær Jupiter. Dette er de galileiske måner, oppkalt etter Galileo Galilei, som oppdaget dem i 1610 ved hjelp av det nyoppfunne teleskop. Grunnen til at man av og til bare kan se to eller tre prikker, er at noen av månene befinner seg enten foran eller bak planeten.

Saturn

I 2023s siste måneder står Saturn flott til for kveldsobservasjoner, om enn noe lavt nord i landet. I denne perioden sees ringplaneten i sør stadig tidligere på kvelden. Mot slutten av året skinner den i sør og sørvest på ettermiddagen og tidlig kveld.

Saturn lyser ikke på langt nær så klart som Venus og Jupiter. Den er likevel sterkere enn de fleste stjerner.

Planetens ringsystem kan observeres i et teleskop eller en god landskapskikkert. Sett fra Jorda vil helningen til ringene variere etter hvert som planeten sirkler rundt Sola, se bildesekvensen under.

Helningen i slutten av 2023 er om lag 10 grader, og avtar sakte, men sikkert. Vi ser det svært tynne ringsystemet fra nordsiden nå, men i mars 2025 forsvinner ringene midlertidig ettersom vi da vil se dem rett fra kanten. Deretter vil ringene sakte åpne seg og man vil kunne se mer og mer av undersiden, altså sørsiden. Maksimal ringåpning (27 grader) kommer i 2032.

Hva med de andre planetene?

Merkur, solsystemets innerste klode, og Mars, vår røde nabo i ytre bane, er ikke synlige nå for tiden. De fjerne planetene Uranus og Neptun er for lyssvake til at de kan observeres med det blotte øye.

PS: Hvis du nettopp har fått deg teleskop eller vurderer å kjøpe et, sjekk rådene og tipsene i denne enkle innføringen:

• Observasjonstips for nybegynnere

Er det planet eller stjerne jeg ser?

Planeter skinner med et nokså jevnt lys, mens stjerner på nattehimmelen synes å blinke, gjerne i ulike farger. Årsaken er at lyset fra ulike typer himmelobjekter påvirkes av den turbulente jordatmosfæren på ulikt vis. Fenomenet gjør at du ganske lett kan se forskjell på en planet og en stjerne selv uten kikkert.

Økende lysforurensning i byer og tettsteder gjør at stjernehimmelen forsvinner mer og mer. Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn lyser imidlertid så sterkt at de kan observeres med det blotte øye også fra byområder. Forutsetningen er selvsagt at planetene er over horisonten og ikke for nær Sola på himmelen.

Oversikt over alle planetenes synlighet fra Norge fås på denne siden:

• Planetene i år

Håndboka Himmelkalenderen gir deg full oversikt over planetene, formørkelser, meteorsvermer og andre små og store himmelbegivenheter som kan sees fra Norge gjennom året. I tillegg inneholder den en ukekalender med nyttige himmeltips og – ikke minst – en fyldig og rikt illustrert innføring i astronomi. Ingen forkunnskaper kreves.

Se også

• Himmelkalenderen – astronomisk håndbok og almanakk
• Formørkelser i år
• Norsk meteornettverk
• International Meteor Organization
• Astronytt på X/Twitter

Korte tekstutdrag og egne illustrasjoner kan brukes fritt forutsatt kreditering og link til himmelkalenderen.com.