Delvis solformørkelse 4. jan. 2011

Delvis solformørkelse
Foto: Babak A. Tafreshi/TWAN (www.twanight.org)

Om morgenen tirsdag 4. januar 2011 glir Månen inn mellom Jorda og Sola og forårsaker en stor delvis solformørkelse. Formørkelsen starter før Sola står opp her til lands, og det er bare Sør- og Midt-Norge som får se den delvis formørkede Sola lavt på sørøsthimmelen.

I motsetning til måneformørkelser kan totale solformørkelser kun sees fra et smalt belte på Jorda, dvs. der Månens helskygge (også kalt umbra) faller. Solformørkelsen den 4. januar er dog bare delvis, eller partiell. Det betyr at det bare er Månens halvskygge (penumbra) som treffer Jorda. Helskyggen bommer denne gangen.

Tider og synlighet

Animasjon av den delvise solformørkelsen 4. januar 2011Animasjonen til høyre viser hvilke områder på Jorda som halvskyggen dekker og som dermed kan oppleve den delvise solformørkelsen. (Merk at tiden oppe til høyre viser universaltid, som er en time bak norsk vintertid.)

På grunn av den lave Sola må du ha fri sikt mot horisonten i sørøstlig retning. Jo lenger nord i landet du befinner deg, desto senere står Sola opp og desto mindre av formørkelsen får du med deg. Det er bare områder sør for Bodø som kan nyte (deler av) denne himmelbegivenheten.

Solformørkelsen starter før Sola står opp her i Norge. Den er maksimal kl 09:35 i Oslo og kl 09:40 i Trondheim (tidspunktet varierer ganske lite med hvor du observerer fra). Da dekker Månen omtrent 78 % av solskivens areal (for kjennere kan jeg opplyse at formørkelsens magnitude er ca. 0,85). Begivenheten er over ca. kl 10:57.

Delvis solformørkelse 4. januar 2011 sett fra Oslo og Trondheim

To simuleringer av solformørkelsen, den øverste sett fra Trondheim kl 10:40 (helt mot slutten av formørkelsen) og den nederste sett fra Oslo kl 09:45 (ca. ti min. etter maksimum). På grunn av den lave Sola må du ha fri sikt mot horisonten i sørøstlig retning for å få med deg mest mulig av begivenheten. Ill.: Jan-Erik Ovaldsen/Stellarium

At det hele skjer så lavt på himmelen er en utfordring, men opplevelsen og fotomulighetene kan bli desto bedre. Se det dramatiske bildet helt øverst i saken, som er fra den delvise solformørkelsen i mars 2007 (fotografert fra Iran). Gode tips til fotografering av solformørkelser får du her.

Nordlendingene trenger ikke være lei seg for at de går glipp av formørkelsen. I juni kommer nemlig en ny delvis solformørkelse, denne gangen seint på kvelden, og da er det bare nordlendingene som har sol.

Vakker tilfeldighet

Månen bruker omtrent 29,5 dager på en runde rundt planeten vår. Hver måned, rundt nymåne, vil den passere nær Sola på himmelen. Siden Månens bane heller 5 grader i forhold til Jordas bane rundt Sola, vil Månen som regel passere enten over eller under Sola. Kun når Månen befinner seg nær krysningspunktene for de to baneplanene, vil en formørkelse finne sted.

Geometrien for en solformørkelse

Geometrien for en solformørkelse. Den 4. januar 2011 er det bare halvskyggen som treffer Jorda, derfor får vi bare en delvis solformørkelse. Objektene og avstandene på figuren er ikke i skala. Kilde: Wikipedia

Sola er i runde tall 400 ganger større enn Månen, men den er også like mange ganger lenger vekk. Sett fra Jorda ser derfor begge objektene omtrent like store ut. Hadde det ikke vært for denne utrolige, kosmiske tilfeldigheten, ville vi aldri kunnet oppleve totale solformørkelser her på planeten. Denne gangen ligger ikke Sola, Månen og Jorda helt på linje, så formørkelsen blir bare delvis.

Mange har kanskje blitt ledet til å tro at solformørkelser er svært sjeldne fenomener. Det kan riktignok gå hundrevis av år mellom totale solformørkelser et og samme sted, men på kloden sett under ett inntreffer det mellom to og fem solformørkelser per år. 2011 byr på fire delvise solformørkelser (to synlige fra Norge), i tillegg til to totale måneformørkelser.

Delvis solformørkelse 1. august 2008, sett fra Frognerparken

Både liten og stor beundrer den delvise solformørkelsen i Frognerparken i Oslo 1. august 2008. Foto: Jan-Erik Ovaldsen

PS: Se aldri direkte mot Sola! Gode råd om hvordan du trygt observerer en solformørkelse, både med det blotte øye og teleskop, får du på denne siden. Se også disse fototipsene.

Jorda nærmest Sola

3. januar er for øvrig datoen da Jorda er nærmest Sola. Den astronomiske betegnelsen er perihel. Jordas bane er ikke en perfekt sirkel, men en ellipse, og hvert år i starten av januar befinner Jorda seg i banepunktet som er nærmest Sola.

Men den lille variasjonen i avstand har ikke spesielt mye å si for klimaet. Årstidene skyldes at Jorda står 23,5 grader på skrå i forhold til banen rundt Sola. Solhøyden og lengden av døgnet vil derfor variere i løpet av året. Nå for tiden heller den nordlige halvkule bort fra Sola, derfor er det vinter og kaldt her.

Først meteorsverm, deretter solformørkelse!

Astronomisk sett får vi en pangstart på 2011, for meteorsvermen Kvadrantidene ventes å ha maksimum natten før solformørkelsen.

Merk også at oversiktene over planetenes vandringer og sol- og måneformørkelser er oppdatert for 2011, se hovedmenyen oppe i venstre spalte.

Se også

Jan-Erik Ovaldsen

Utdannet astronom ved UiO. Bosatt i Oslo, opprinnelig fra Hamarøy i Nordland. Utgir den astronomiske håndboka «Himmelkalenderen».

Kanskje du også vil like …

2 svar

  1. 31. desember 2010

    […] This post was mentioned on Twitter by , , , John Erik Riley, and others. said: […]

  2. 2. januar 2011

    […] Tirsdag morgen (4.januar) kan man se en delvis solformørkelse. Les flere detaljer i himmelkalenderen. […]