Total måneformørkelse 8. november 2022

Total måneformørkelse
Foto: Marcus Hebel

På formiddagen tirsdag 8. november 2022 passerer Månen inn i skyggen fra Jorda. I visse deler av Fastlands-Norge kan man i beste fall skimte litt av den avsluttende delvise fasen. Folk på Svalbard får imidlertid oppleve en total måneformørkelse hvis skyene holder seg unna.

En måneformørkelse oppstår når Sola, Jorda og Månen er på linje i verdensrommet og Månen ligger helt eller delvis i skyggen fra Jorda. Hvis hele Månen befinner seg i helskyggen (også kalt umbraen), får vi en total måneformørkelse. I tilfellene der helskyggen bare dekker en del av Månen, er formørkelsen delvis. Hvis Månen utelukkende passerer gjennom Jordas halvskygge (penumbra), får vi en såkalt penumbral formørkelse.

Måneformørkelse: geometri

De geometriske forhold ved en total måneformørkelse. De relative størrelser og avstander er ikke korrekte. Figur: wikipedia.org og himmelkalenderen.com

En delvis solformørkelse finner før øvrig sted to uker før måneformørkelsen, nærmere bestemt 25. oktober. Den vil kunne observeres fra hele fastlandet.

Tider og synlighet

Måneformørkelsen 8. november 2022 inntreffer midt på dagen. Klokkeslettene i tabellen under er oppgitt i norsk normaltid og gjelder for hele landet og verden for øvrig. I Norge er begivenheten mest aktuell på Svalbard.

Fase Tid
Penumbral fase starter 09:01
Delvis fase starter 10:09
Total fase starter 11:16
Totalitetens midte 11:59
Total fase slutter 12:42
Delvis fase slutter 13:49
Penumbral fase slutter 14:58
Kilde: Himmelkalenderen 2022 (Månelys forlag)
Måneformørkelse 8. november 2022 i Nord-Norge

Like etter måneoppgang 8. november 2022 sett fra Vardø. Fri sikt mot nordøst er påkrevd.

Nordøstlige Nord-Norge

På fastlandet kan siste del av den avsluttende delvise fasen skimtes idet Månen kommer opp, men bare fra nordøstlige Troms og Finnmark, der Månen vil stå så vidt over horisonten i nordøstlig retning på en rimelig lys himmel. Alle disse begrensningene gjør formørkelsen lite interessant for folk flest.

Til opplysning står Månen denne dagen opp kl. 13:47 i Tromsø, 13:09 i Hammerfest og 12:47 i Vardø. Oppgangstidene angir tidspunktet da Månens øvre rand blir synlig, forutsatt at man har perfekt horisont mot nordøst. Det vil gå ytterligere ti minutter før hele måneskiven har kommet over synsranden. Og har du fjell, trær eller bygninger i denne himmelretningen, tar det enda lenger tid før Månen dukker opp.

Formørkelsen er i prinsippet synlig i sin helhet på Svalbard, med Månen plassert relativt lavt på nordhimmelen:

Total formørkelse på Svalbard

Som tabellen over viser, begynner den delvise fasen kl. 10:09. Titter du opp på Månen, vil du se at den sakte «spises opp» av jordskyggen. Månen er helt inne i Jordas helskygge kl. 11:16. Totaliteten varer nesten halvannen time. Etter kl. 12:42 dukker mer og mer av overflaten fram idet Månen glir ut av helskyggen. Denne delvise fasen avsluttes kl. 13:49.

Merk at den penumbrale fasen («halvskyggefasen») helt i starten og til slutt er vanskelig å få øye på ettersom Månen ikke blir spesielt mye mørkere enn den er til vanlig.

Total måneformørkelse 8. november 2022 på Svalbard

Illustrasjon av den totale fasen ved måneformørkelsen 8. november 2022 sett fra Svalbard. Figur: Stellarium/himmelkalenderen.com

God sikt mot nord kreves

Midt i den totale fasen i Longyearbyen står Månen nokså lavt – ca. 4,5 grader – over horisonten i nord (til sammenligning er selve måneskiven 0,5 grader i diameter). Det er derfor avgjørende å ha rimelig fri sikt og klar himmel i nordlig retning.

Jeg har kontaktet formørkelseseksperten Xavier Jubier for å innhente data om hvordan fjellene i området vil påvirke observasjonene. Kort sagt vil man i Longyearbyen kunne følge formørkelsen fra starten og nesten helt fram til slutten av den totale fasen, da Månen midlertidig skjules av fjerne fjell (Adventtoppen) før den stiger høyere og dukker opp igjen (mellom Adventtoppen og Hiortfjellet). Fra Svalbard lufthavn vil hele formørkelsen kunne sees, og det samme gjelder hvis man befinner seg oppå fjellplatået.

Måneformørkelser observeres enkelt med det blotte øye, men ta gjerne i bruk en prismekikkert om du har. Et kamera med zoom/teleobjektiv og et stødig stativ er alt du trenger om du vil ta bilde av begivenheten. PS: Lav måne gir spennende fotomuligheter, da en kan innlemme forgrunnsobjekter som f.eks. bygninger eller fjell i bildet.

Kart over hvor formørkelsen kan sees ellers i verden fås her.

Total måneformørkelse 27. juli 2018

Bilde tatt med amatørteleskop midt i den totale fasen under måneformørkelsen 27. juli 2018. Foto: A. Ayiomamitis (www.perseus.gr)

Blodmåne

Månen skinner fordi den reflekterer lyset fra Sola. Under en formørkelse skygger Jorda for Sola, men selv ved en total måneformørkelse vil ikke Månen bli kullsvart. Det svake og ofte rødlige lysskjæret skyldes at sollyset blir avbøyd og rødfarget ved å passere gjennom jordatmosfæren før noe av det treffer Månen.

Det er hovedsakelig mengden støv i atmosfæren, men også skyene langs jordranden, som avgjør hvilken farge nabokloden vår får under den totale fasen. Den kan være alt fra grå og brunaktig til oransje eller dyp rød.

Ved denne måneformørkelsen er det mørketid på Svalbard, men den opptrer midt på dagen, så himmelen vil ikke være helt mørk. Det vil påvirke hvordan Månen framstår under den totale fasen.

Formørkelser i 2022

2022 byr på to solformørkelser, begge delvise, henholdsvis 30. april (ikke synlig i Norge/Europa) og 25. oktober. Sistnevnte er absolutt severdig for oss i Norge. Alle detaljer fås i denne saken:

Det inntreffer i tillegg to totale måneformørkelser, henholdsvis 16. mai og 8. november. Begge er lite interessante på fastlandet, men som vi nettopp har sett, er november-formørkelsen observerbar fra Svalbard.

Håndboka Himmelkalenderen gir deg full oversikt over sol- og måneformørkelser, planetenes synlighet, meteorsvermer og andre små og store himmelbegivenheter som kan sees fra Norge gjennom året. I tillegg inneholder den en astronomisk ukekalender og – ikke minst – en fyldig og rikt illustrert innføring i astronomi.

Din guide til universet!

Se også

Korte tekstutdrag og egne illustrasjoner kan brukes fritt mot kreditering og tilbakelink.

Jan-Erik Ovaldsen

Utdannet astronom ved UiO. Bosatt i Oslo, opprinnelig fra Hamarøy i Nordland. Utgir den astronomiske håndboka «Himmelkalenderen». Kontaktinfo | Twitter

Kanskje du også vil like …