Delvis solformørkelse 25. oktober 2022

Delvis solformørkelse 2022 i Norge
Foto: Jeff Gamble

Tirsdag 25. oktober 2022 glir Månen inn mellom Jorda og Sola og skaper en flott delvis solformørkelse her i Norge. Månen dekker opptil 64 % av solskiven sett fra fastlandet. Her er alt du trenger å vite om formørkelsen og hvordan du observerer den.

Himmelbegivenheten kan sees i hele Fastlands-Norge. Eneste forbehold er høstværet. Jo lenger nord og øst du befinner deg, desto mer av solskiven blir «spist opp» av Månen. Dette er den største solformørkelsen på det norske fastland siden 20. mars 2015. Neste mulighet kommer 29. mars 2025, og da blir maksimalt 40 % av Sola formørket.

Det er verdt å nevne at solformørkelser kan observeres også gjennom tynne skyer. Men uansett om det er blå himmel eller lettskyet vær må du huske å beskytte øynene når du titter mot Sola! Mer om dette om litt.

Delvis solformørkelse 25. oktober 2022 i Norge

Illustrasjonen viser hvordan solformørkelsen ved maksimal fase vil arte seg i Sør-, Midt- og Nord-Norge. Figur: himmelkalenderen.com

Tider og lokale forhold

Solformørkelsen inntreffer midt på dagen 25. oktober 2022 og vil vare omkring to timer og et kvarter. Maksimum kommer litt etter klokken 12. De eksakte tidene og ikke minst formørkelsesgraden varierer med hvor i Norge man observerer fra.

Tabellen under inneholder data for 18 steder spredt over det ganske land. Klokkeslettene oppgis i norsk sommertid og er avrundet til nærmeste hele minutt. Grad-kolonnen angir hvor stor del av solskivens areal som dekkes av Månen ved maksimal fase. Se også figuren over.

Sted Delvis fase starter Maksimal fase Delvis fase slutter Grad
Oslo 11:04 12:08 13:13 39 %
Skien 11:04 12:07 13:12 37 %
Kristiansand 11:04 12:06 13:09 34 %
Stavanger 11:03 12:04 13:06 33 %
Bergen 11:02 12:03 13:06 34 %
Geilo 11:03 12:06 13:10 38 %
Lillehammer 11:04 12:08 13:13 41 %
Otta 11:03 12:07 13:11 40 %
Ålesund 11:02 12:04 13:07 38 %
Trondheim 11:04 12:07 13:12 43 %
Namsos 11:04 12:08 13:13 45 %
Mo i Rana 11:05 12:10 13:16 49 %
Bodø 11:05 12:10 13:16 51 %
Harstad 11:07 12:11 13:17 53 %
Tromsø 11:08 12:13 13:18 56 %
Alta 11:10 12:16 13:22 59 %
Hammerfest 11:10 12:16 13:21 59 %
Vardø 11:14 12:20 13:27 64 %
Kilde: Himmelkalenderen 2022 og http://xjubier.free.fr

Formørkelsesgraden er størst nordøst i landet. Aller størst er den i Vardø, der 64 % av solskiven skjules av Månen.

Formørkelsen er imidlertid ikke synlig fra Longyearbyen på Svalbard grunnet lokale fjell og for lav sol (mørketiden starter 26. oktober). Den er observerbar fra sørspissen av øygruppen, forutsatt helt fri sikt mot horisonten i sør. Formørkelsesgraden er oppe i 57 % kl. 12:11.

Man vil ikke oppleve at omgivelsene mørkner i særlig grad under denne delvise formørkelsen. Grunnen er at en betydelig del av Sola alltid vil være synlig bak Månen.

Kartet under viser hvor formørkelsen kan sees ellers i verden.

Verdenskart for solformørkelsen 25. oktober 2022

Kart som viser hvor stor del av solskiven som formørkes sett fra ulike deler av verden. Figur: In-The-Sky.org (modifisert av J.-E. Ovaldsen)

Bakgrunnen for solformørkelser

Månen bruker omtrent 29,5 dager på en runde rundt planeten vår. Hver måned, rundt nymåne, vil den passere nær Sola på himmelen. Fordi Månens bane heller 5 grader i forhold til Jordas bane rundt Sola, vil Månen som regel passere enten over eller under Sola. Bare når Månen befinner seg nær krysningspunktene for de to baneplanene, vil en solformørkelse finne sted.

Solformørkelse: geometri

De geometriske forhold ved en solformørkelse. De relative størrelser og avstander er ikke korrekte. Figur: wikipedia.org og himmelkalenderen.com

Sola er i runde tall 400 ganger større enn Månen, men den er også like mange ganger lenger vekk. Fra Jorda ser derfor begge objektene omtrent like store ut (ca. 1/2 grad). Månens utstrekning på himmelen er akkurat stor nok til å dekke solskiven og dermed forårsake totale formørkelser de gangene Jorda, Månen og Sola ligger perfekt på linje i verdensrommet.

De tre himmellegemene ligger imidlertid ikke helt på linje den 25. oktober i år. Det er bare Månens halvskygge som treffer Jorda denne gangen. Formørkelsen blir derfor delvis. Hadde opplinjeringen vært bedre, kunne man observert en total solformørkelse fra et smalt belte på Jorda der Månens helskygge ville falt (se figuren over).

En solformørkelse er ikke et spesielt sjeldent fenomen. Det kan riktignok gå hundrevis eller tusenvis av år mellom totale solformørkelser et og samme sted, men på kloden sett under ett inntreffer det hvert år mellom to og fem solformørkelser av ulik art (delvis, total, ringformet, hybrid).

Trygge måter å observere Sola på

A: Projeksjonsmetoden (figur: T.E. Hillestad). B: Prismekikkert og teleskop påmontert hjemmesnekrede filtre laget av solfilterfolie (foto: Baader Planetarium). C: Solfilter av glass. D: Solformørkelsesbriller (foto: J.-E. Ovaldsen)

Slik observerer du Sola og solformørkelser

Aldri se rett mot Sola uten å beskytte øynene! Bruk solformørkelsesbriller hvis du observerer med det blotte øye, og et godkjent solfilter foran lysåpningen hvis du ser gjennom et teleskop eller en prismekikkert. Slike spesialbriller og -filtre reduserer ikke bare det intense synlige lyset fra Sola (med 99,999 %), de stopper i tillegg all skadelig infrarød og ultrafiolett stråling.

Har du en prismekikkert eller et lite linseteleskop (refraktor) kan du projisere bildet av Sola – uten solfilter foran lysåpningen – på et hvitt ark et stykke bak okularet, jf. punkt A på figuren over. Se på arket, ikke gjennom teleskopet!

Du kan selv lage solfilter til kikkert, teleskop og kameraobjektiv vha. en solfilterfolie til et par hundrelapper. Se punkt B på figuren. Vær forsiktig så du ikke riper eller skader den tynne folien. Ikke stram folien for mye, den skal være litt ruglete.

Enkelte teleskopforhandlere fører også mer forseggjorte solfiltre av glass i metallinnfatning i ulike størrelser, se punkt C.

Ser du på Sola uten kikkert/teleskop, bruker du et par billige, men godkjente solformørkelsesbriller, jf. punkt D.

NB: Kast gamle solformørkelsesbriller/-filtre som har synlige skader eller riper! Aldri la barn være uten voksent tilsyn når optiske instrumenter brukes til solobservasjoner! Uten solfilter foran på kikkerten/teleskopet risikerer man umiddelbar og permanent øyeskade eller blindhet.

Delvis solformørkelse

Delvis solformørkelse fotografert med teleobjektiv og solfilter. Foto: ESO/P. Horálek

Forhandlere

Norske forhandlere av solformørkelsesbriller og solfilterfolie:

Japan Photo, Kikkertspesialisten og Teno Astro kan muligens ha et og annet solfilter til teleskop på lager. Utvalget er bedre og prisene lavere hos utenlandske nettbutikker som f.eks. Teleskop-Service, Astroshop.eu, Astronomics og OPT.

Arrangementer og direktesendinger

Hvis du ikke har utstyr for å observere Sola, kan du høre om noen i din lokale astronomiforening kan tilby en titt gjennom et teleskop.

Jeg vil fortløpende legge ut informasjon om planlagte publikumsarrangementer i Norge i anledning denne formørkelsen. Foreløpig er følgende registrert:

Himmelbegivenheten vil også kunne følges via direktesendinger på internett, f.eks. på disse sidene:

Total måneformørkelse 27. juli 2018

Total måneformørkelse i 2018. Foto: A. Ayiomamitis (www.perseus.gr)

Formørkelser i 2022

2022 byr på to solformørkelser, begge delvise, henholdsvis 30. april (ikke synlig i Norge/Europa) og 25. oktober (omtalt ovenfor).

Det inntreffer i tillegg to totale måneformørkelser, henholdsvis 16. mai og 8. november, som dessverre er lite interessante her til lands. Fra begrensede deler av fastlandet kan man i beste fall bare skimte litt av den delvise fasen. Gjennom resten av forløpet er Månen under horisonten. Men folk på Svalbard bør absolutt sette ring rundt sistnevnte dato.

Måneformørkelsen i november er nemlig synlig i sin helhet fra Svalbard, forutsatt godt vær og kurant sikt mot nord. Den totale fasen starter kl. 11:16 og slutter kl. 12:42. Alle detaljer fås i denne saken:

Håndboka Himmelkalenderen gir deg full oversikt over sol- og måneformørkelser, planetenes synlighet, meteorsvermer og andre små og store himmelbegivenheter som kan sees fra Norge gjennom året. I tillegg inneholder den en astronomisk ukekalender og – ikke minst – en fyldig og rikt illustrert innføring i astronomi. Ingen forkunnskaper kreves.

Din guide til universet!

Se også

Korte tekstutdrag og egne illustrasjoner kan brukes fritt forutsatt kreditering og link til himmelkalenderen.com.

Jan-Erik Ovaldsen

Utdannet astronom ved UiO. Bosatt i Oslo, opprinnelig fra Hamarøy i Nordland. Utgir den astronomiske håndboka «Himmelkalenderen». Kontaktinfo | Twitter

Kanskje du også vil like …