Meteorsvermen Kvadrantidene i 2011

Meteor

Natt til tirsdag 4. januar bør du titte opp på himmelen hvis det er klarvær. Da kan du se ekstra mange stjerneskudd i forbindelse med meteorsvermen Kvadrantidene. Aktiviteten under det kortvarige maksimumet forventes å ligge mellom 50 og 120 meteorer i timen. Månelys vil heldigvis ikke forstyrre observasjonene.

Aktiviteten til de årlige meteorsvermene varierer fra år til år, og det er vanskelig å forutsi hvor flott en sverm vil bli. Forhold som vær, månefase og lokal lysforurensing spiller også inn. Kvadrantidene kan oppvise stor aktivitet og være et vakkert skue, men som regel bare i et kort tidsrom. Svermen kan sees fra hele landet.

Astronomisk nyttårsfeiring

Det er bare knappe tre uker siden vi kunne oppleve den pålitelige meteorsvermen Geminidene, som kunne nytes selv på en meget lysforurenset Oslo-himmel. I starten av januar opptrer Kvadrantidene. I år antas svermen å ha et kort maksimum natt til 4. januar. Forutsetningene i år er meget gode for Europa. Månen vil ikke vil forstyrre observasjonene i det hele tatt, da det tilfeldigvis – og heldigvis – er nymåne samme dag.

Meteorsvermer oppkalles etter det stjernebildet meteorene synes å stråle ut fra – svermens såkalte radiant. Kvadrantidene har fått sitt navn fra Quadrans Muralis, det latinske navnet på Murkvadranten, et stjernebilde som ikke lenger er i bruk. Himmelområdet tilsvarer den nordlige delen av stjernebildet Boötes, også kjent som Bjørnevokteren eller Oksedriveren, og ligger nær draget i Karlsvogna – se figuren under.

Stjernehimmelen natt til 4. januar

Stjernehimmelen mot øst i 2-tiden natt til 4. januar. Kvadrantidenes radiant ligger mellom Boötes, Dragen og Karlsvognas drag i Store bjørn. Ill.: Jan-Erik Ovaldsen/Stellarium

Under en mørk stjernehimmel, langt unna lysforurensing, er det forventet å kunne se rundt 50 meteorer i timen, muligens opp mot 120 eller flere, under det skarpe maksimumet på kun noen få timer natt til 4. januar. Beste tips basert på diverse «meteormeldinger» på internett er mellom kl 02 og morgengry, men maksimum kan inntreffe noen timer før eller etter. Radianten kommer dog ikke skikkelig opp på himmelen før rundt midnatt.

Som med andre meteorsvermer kan man gjerne se litt flere meteorer enn vanlig også i dagene før og etter maksimum, omtrent fra 1. til 5. januar for Kvadrantidenes del.

Kvadrantide-meteorer farer ikke så altfor fort over himmelen siden de kommer inn i atmosfæren med «kun» 150 000 km/t. Opphavet til meteorsvermen var ikke kjent før i desember 2003, da en forsker ved NASA fant bevis for at svermen skyldes støv og partikler fra et objekt kalt 2003 EH1. Det er klassifisert som en asteroide, men mange tror det er en utdødd komet.

Generelt om meteorsvermer

På bestemte tider av året kan vi oppleve meteorer eller stjerneskudd i store antall, av og til mange titalls per time. De plutselige lysstripene på nattehimmelen skyldes små kosmiske partikler som kommer inn i jordatmosfæren med en fart på opptil 250 000 km/t. De er utrolig nok bare på størrelse med et sandkorn og veier typisk et gram eller mindre! Både partiklene og luften varmes opp på grunn av friksjonen, og det er dette vi ser som meteorer.

I motsetning til enkeltstående eller sporadiske meteorer, synes meteorene i en meteorsverm å stråle ut fra et bestemt punkt på himmelen, det astronomene kaller radianten. Dette er en perspektiveffekt, som kommer av at meteorpartiklene beveger seg i samme retning og med samme hastighet gjennom verdensrommet idet Jorda “kolliderer” med dem. Meteorsvermen får navn etter det stjernebildet (latinsk navn) radianten ligger i.

Geminidene

Langtidseksponering av en annen sverm, Geminidene i 2007, som tydelig viser hvordan meteorene stråler ut fra et bestemt punkt på himmelen. Foto: Fred Bruenjes

Partiklene i en meteorsverm er vanligvis kometstøv. Kometer er store “skitne snøballer” i langstrakte baner rundt Sola. Når de kommer inn mot Sola, varmes de opp og spyr ut gasser og støv. Meteorsvermen oppstår når Jorda på sin vei gjennom rommet passerer en kometbane og dermed også det støvet kometen har kvittet seg med. I de tilfeller hvor Jorda krysser banen like etter at kometen har sust forbi, kan støvet være spesielt tett og forårsake spektakulære meteorsvermer.

Generelt sett er den gunstigste tiden å observere meteorer om morgenen. Det er fordi nattehimmelen i morgentimene vender mot den delen av verdensrommet som Jorda selv beveger seg mot. Den delen av Jorda der det er tidlig morgen får således kometstøvet “rett i fleisen” – se denne animasjonen.

Stjerneskuddtitting og fotografering

For å oppleve meteorsvermer på sitt beste er det nødvendig å observere fra et mørkt sted. Du trenger kun dine egne øyne, ikke kikkert eller teleskop. Et liggeunderlag og en termos med kaffe eller varm kakao er anbefalt tilleggsutstyr, foruten skikkelig varme klær.

Vil du prøve å ta bilde av meteorer, bruk stativ og et kamera med vidvinkelobjektiv, lang lukkertid, middels høy ISO (også avhengig av objektivets og kameraets egenskaper) og fokus satt til uendelig.

Først meteorsverm, deretter solformørkelse!

Astronomisk sett får vi en pangstart på 2011. Noen timer etter maksimum for Kvadrantidene, inntreffer en stor delvis solformørkelse!

Merk også at oversiktene over planetenes vandringer og sol- og måneformørkelser er oppdatert for 2011, se hovedmenyen oppe i venstre spalte.

Delvis solformørkelse 19. mars 2007

Foto: Babak A. Tafreshi/TWAN

Se også

Jan-Erik Ovaldsen

Utdannet astronom ved UiO. Bosatt i Oslo, opprinnelig fra Hamarøy i Nordland. Utgir den astronomiske håndboka «Himmelkalenderen».

Kanskje du også vil like …