Total måneformørkelse 21. des.

Total måneformørkelse

Om morgenen tirsdag 21. desember 2010 passerer Månen inn i skyggen fra Jorda og vi får en total måneformørkelse. Hele landet får oppleve deler av den totale fasen, og nordlendingene kan nyte begivenheten i sin helhet.

En måneformørkelse inntreffer når Sola, Jorda og Månen er på linje i verdensrommet og Månen ligger helt eller delvis i skyggen til Jorda. Hvis hele Månen befinner seg i helskyggen (også kalt umbraen), får vi en total måneformørkelse. I tilfellene der helskyggen bare dekker en del av Månen, er formørkelsen partiell (delvis). Hvis Månen bare passerer gjennom Jordas halvskygge (penumbra), får vi en såkalt penumbral formørkelse.

Bildet over er en fotomontasje fra den totale måneformørkelsen i mai 2004 (foto: Anthony Ayiomamitis).

Tider og synlighet

Det er ikke lett å se med det blotte øye at Månen blir mørkere når den er inne i halvskyggen til Jorda (fra kl 06:28). Når Månen derimot starter å gli inn i Jordas helskygge kl 07:32 (partiell fase), er det lett å se at overflaten «spises opp» av den buede jordskyggen (for øvrig et godt bevis på at Jorda er rund). Kl 08:40 er den helt inne i helskyggen og formørkelsen er total. Den totale fasen varer fram til kl 09:54. Partiell fase slutter kl 11:02, mens Månen er ute av halvskyggen kl 12:06. Tidene gjelder for hele landet.

Måneformørkelsen 21. desember 2010

Realistisk skisse av måneformørkelsen 21. desember 2010. Når Månen er i Jordas helskygge, markert med den røde sirkelen, er formørkelsen total (kl 08:40–09:54). I tiden før og etter har vi partiell fase. Ill.: Larry Koehn (shadowandsubstance.com), modifisert av JEO

I Sør- og Midt-Norge går Månen ned (i nordvest) i løpet av formørkelsen. Jo lenger nord i landet man observerer fra, desto høyere står Månen og desto mer av begivenheten får man med seg. Månen går for eksempel ned kl 09:31 i Oslo og kl 10:22 i Trondheim. Alle data er hentet fra Himmelkalenderen 2011.

Har du et lite teleskop eller en vanlig prismekikkert, kan du ta Månen og kraterlandskapet nærmere i øyesyn under formørkelsen.

Merk at lav måne gir gode fotomuligheter da en kan innlemme forgrunnsobjekter som hus, trær eller et fjell i bildet. Se det flotte eksempelet lenger ned i saken.

Geometrien for en måneformørkelse

Geometrien for en måneformørkelse. Objektene og avstandene på figuren er ikke i skala. Ill.: Wikipedia og JEO

Rød og mørk

I Månens avstand spenner Jordas kjegleformede helskygge om lag tre månediametre, og en total måneformørkelse er derfor ikke et så sjeldent eller kortvarig fenomen som en total solformørkelse. Dessuten er måneformørkelser synlig fra hele Jordas nattside. De inntreffer alltid ved fullmåne.

Selv ved en total måneformørkelse vil ikke Månen bli helt kullsvart. Det svake og ofte rødlige lysskjæret skyldes at sollyset blir avbøyd og rødfarget ved å passere gjennom jordatmosfæren. Det er hovedsakelig mengden støv i atmosfæren som avgjør hvilken farge Månen får under den totale fasen. Den kan være alt fra grå og brunaktig, til oransje eller dyp rød.

Måneformørkelsen 3. mars 2007

Også under den totale måneformørkelsen i mars 2007 gikk Månen ned i løpet av begivenheten, her sett fra ESOs Paranal-observatorium i Chile. Foto gjengitt med tillatelse fra Stéphane Guisard/TWAN (www.astrosurf.com/sguisard)

2010 dårlig formørkelsesår, 2011 mye bedre

I Norge har 2010 vært et skralt år for formørkelser – det er så vidt vi får med oss én måneformørkelse. Solformørkelsene 15. januar (ringformet) og 11. juli (total), samt den partielle måneformørkelsen 26. juni, var ikke synlige fra Norge.

Neste år blir desto bedre: I 2011 kan vi oppleve to partielle solformørkelser og to totale måneformørkelser. For mer informasjon og eksakte klokkeslett for de ulike landsdeler, se side 80–81 i Himmelkalenderen 2011.

Vintersolverv like etter

Mindre enn et døgn etter måneformørkelsen, nærmere bestemt kl 00:39 natt til onsdag, inntreffer for øvrig vintersolverv. Dette er dagen da Sola når sin laveste høyde over horisonten på den nordlige halvkule og dagen er som kortest. Ved vintersolverv «snur Sola», dagene blir lengre og vi går mot lysere tider.

Se også

Jan-Erik Ovaldsen

Utdannet astronom ved UiO. Bosatt i Oslo, opprinnelig fra Hamarøy i Nordland. Utgir den astronomiske håndboka «Himmelkalenderen».

Kanskje du også vil like …

5 svar

  1. Mads sier:

    Hva er de mørke flekkene på månen som vi ser??

  2. JEO sier:

    @Mads:
    De store, mørke områdene på Månen kalles «havbasseng» eller bare «hav», men er egentlig gigantiske nedslagskratre som senere er blitt dekket av lava.

  3. TG sier:

    Kan dere svare meg på hvorfor det er to «måner» på himmelen i kveld?

  1. 20. desember 2010

    […] This post was mentioned on Twitter by Olav Haugen. Olav Haugen said: RT @astronytt: Husk den totale måneformørkelsen tirsdag morgen: http://j.mp/ejK4VK […]

  2. 21. desember 2010

    […] Les mer om måneformørkelsen i himmelkalenderen. […]