På vinterhimmelen 2014–2015

Strekke seg mot stjernehimmelen
Foto: ESO/B. Tafreshi

Høstmørket har senket seg og det er på tide med en kortfattet gjennomgang av hva himmelen over Norge kan by på denne vinteren. Høydepunkter er meteorsvermene Leonidene og Geminidene, planeten Jupiter og en spektakulær total solformørkelse. Stjernekikkert er ikke påkrevd, et øye eller to er nok for de fleste observasjoner.

BokMye av informasjonen i dette innlegget er hentet fra 2015-utgaven av Himmelkalenderen, som faktisk feirer tiårsjubileum i år. Signerte eksemplarer kan bestilles her på nettsiden. Fin gaveidé.

Meteorsvermer

På bestemte tider av året kan vi oppleve meteorer eller stjerneskudd i store antall. De plutselige lysstripene skyldes små kosmiske partikler, vanligvis støv fra kometer, som kommer inn i jordatmosfæren med en fart på opptil 250 000 km/t. De er utrolig nok bare på størrelse med et sandkorn og veier typisk et gram eller mindre. Både partiklene og luften varmes opp på grunn av friksjonen, og det er dette vi ser som meteorer.

Meteorsvermer kalles opp etter det stjernebildet meteorene synes å stråle ut fra – svermens såkalte radiant. Eksempelvis stråler Leonidene ut fra et punkt i stjernebildet Løven (Leo på latin). Dette betyr ikke at du trenger å stirre i retning radianten for å få øye på meteorer. Lysstripene vil kunne sees over stort sett hele himmelen.

Aktiviteten til meteorsvermene varierer fra år til år, og det er ofte en komplisert affære å forutsi hvor flott en sverm vil bli. Forhold som vær, månefase og lokal lysforurensing har dessuten svært mye å si for synligheten. Jo mørkere nattehimmel, desto bedre. Meteorsvermer observerer du for øvrig med det blotte øye, ikke stjernekikkert. Det er som regel flere meteorer å se i timene før morgengry enn om kvelden.

Leonidene 2014

Meteorsvermen Leonidene vil i 2014 trolig være mest aktiv fra seint på kvelden mandag 17. november og fram til morgengry neste dag. Denne natta står Månen opp ca. tre timer etter midnatt, og siden bare en liten skalk er opplyst, vil den ikke forstyrre himmelobservasjonene i særlig grad. Aktiviteten kan på det meste komme opp i rundt 15 meteorer i timen. Kometen 55P/Tempel-Tuttle er opphavet til denne svermen.

Geminidene 2009

Geminidene i 2009. Dette er ikke et øyeblikksbilde av svermen, men en langtidseksponering som fanger opp meteorer over et langt tidsrom. Foto: arrl.org

Geminidene 2014

Geminidene er en av de flotteste og mest pålitelige av alle årvisse svermer. International Meteor Organization anslår maksimum til midt på dagen søndag 14. desember, så det er ikke godt å si om det blir flest meteorer å se natt til den 14. eller natt til den 15. desember. Ta en titt begge nettene!

Svermen kan by på oppimot 120 meteorer i timen, men da under optimale forhold. I år vil halvmånen dessverre være oppe fra rundt midnatt begge nettene, og det betyr at bare de sterkeste meteorene vil være synlige i timene etter midnatt. I motsetning til andre meteorsvermer er opphavet til Geminidene ikke en komet, men et merkelig, steinaktig objekt ca. 5 km i diameter. Det har fått navnet 3200 Phaethon og er klassifisert som en asteroide.

Nederst i denne saken fra 2011 kan du lese mer om bakgrunnen for Leonidene og Geminidene, samt få tips om hvordan du best observerer og fotograferer dem.

Kvadrantidene 2015

Kvadrantidene er en meget kortvarig og tidvis spektakulær sverm med opptil 120 meteorer i timen. Maksimum for kommende utgave ventes rundt kl 03 natt til søndag 4. januar 2015. Denne gangen er vi imidlertid maksimalt uheldige, for Månen er oppe hele kvelden og natta og er attpåtil nesten helt full. Sjansen for å se Kvadrantide-meteorer er derfor liten.

Planetsamstilling mellom Jupiter, Venus og Merkur

Jupiter (øverst), Venus (nede til venstre) og Merkur (nede til høyre) over ESOs La Silla-observatorium i Chile. Foto: ESO/Y. Beletsky

Planetene

Flere av planetene er litt kinkige å observere fra våre breddegrader denne vinteren. Jupiter er det store trekkplasteret.

Merkur er solsystemets innerste planet og står alltid nær Sola på himmelen. Du kan se den før soloppgang lavt i sørøst fra slutten av oktober til midten av november 2014, etter solnedgang meget lavt i sørvest de tre første ukene i januar 2015, og etter solnedgang lavt i nordvest fra siste uken i april til drøyt midten av mai.

Siste del av 2014 er Venus for nær Sola til å observeres. I starten av 2015 er den lyssterke planeten å finne meget lavt i sørvest etter solnedgang. Lysstyrken er –3,9 mag, fasen rundt 96 % og avtagende. Videre utover seinvinteren og våren sees Venus stadig høyere på vesthimmelen om ettermiddagen og senere kvelden.

Mars er ikke spesielt gunstig for observasjoner denne vinteren. Planetskiven er liten og lysstyrken lav. Den røde planet kan fra desember 2014 sees meget lavt i sør etter solnedgang med lysstyrke rundt 1,1 mag. Den er videre synlig i sørvest og vest til april 2015, da den kommer for nær Sola på kveldshimmelen.

Jupiter på kveldshimmelen

Jupiter på østhimmelen rundt midnatt i slutten av november. Figur laget med gratisprogrammet Stellarium (stellarium.org).

Jupiter er det klart flotteste kvelds- og nattobjektet denne vinteren. Gasskjempen lyser sterkt – dog ikke like sterkt som Venus – og har en stor og interessant planetskive med massevis av detaljer. De fire galileiske måner må heller ikke glemmes; disse kan du observere med selv en liten håndkikkert.

I månedsskiftet oktober/november 2014 stiger Jupiter over horisonten rundt midnatt i Sør-Norge og et par timer før midnatt nord i landet. De kommende måneder står planeten opp tidligere og tidligere på kvelden. Ved opposisjonen 6. februar 2015, da Jupiter står motsatt av Sola på himmelen, er lysstyrken hele –2,6 mag og planetskivens utstrekning drøyt 45 buesekunder. Den sees i øst tidlig på kvelden, høyt i sør ved midnatt og i vest tidlig på morgenen. Fram mot våren finner vi Jupiter i sør stadig tidligere på kvelden, og i mai sees den i vest etter solnedgang.

Saturn dukker opp i sørøst før soloppgang fra midten av desember 2014, skjønt den står meget lavt (i Nord-Norge særdeles lavt) på himmelen, noe den vil fortsette å gjøre de neste årene. Utover vinteren er ringplaneten i sør stadig tidligere på natta, og utpå våren står den opp før midnatt og kan observeres helt til det lysner av dag.

De to ytterste planetene, Uranus og Neptun, er lyssvake og må observeres i kikkert eller teleskop. Nærmere beskrivelser av disse og de andre planetene finner du i Himmelkalenderen og på denne siden. Himmelkalenderen har dessuten detaljerte kart over planetenes himmelvandringer gjennom året, samt opp- og nedgangstider for planetene, Sola og Månen.

Månen sett gjennom Galileoskopet

Månen avbildet fra Oslo vha. et webkamera festet til et lite (50 mm) og billig linseteleskop. Foto: Andreas O. Jaunsen

Sola og Månen

Sola befinner seg nå nær maksimum i sin 11-årige aktivitetssyklus, noe som lover godt for nordlysaktiviteten denne vinteren. Det har allerede vært en fantastisk nordlyshøst. Med et godkjent solfilter foran stjernekikkerten kan du trygt og enkelt følge med på solflekkene og se dem endre form og plassering etter hvert som Sola roterer.

22. desember 2014 er det vintersolverv – dagen da nordlige halvkule heller maksimalt vekk fra Sola, Sola når sitt laveste punkt på himmelen og dagen er som kortest. Etter dette går vi mot lysere tider.

Månen oppviser haugevis av overflatedetaljer gjennom en landskapskikkert eller et lite teleskop. Kratre og fjellformasjoner sees best når Månen viser faser, altså ikke når det er fullmåne. Et enkelt månekart finner du et stykke ned i denne innføringen.

Total solformørkelse og total måneformørkelse

Total solformørkelse til venstre (foto: Luc Viatour, www.lucnix.be), total måneformørkelse til høyre (foto: Tomruen/wikipedia.org)

Formørkelser

2014 har bydd på en ringformet solformørkelse (29. april), en delvis solformørkelse (23. oktober) og to totale måneformørkelser (15. april og 8. oktober). Ingen av disse har dog vært mulige å observere fra Norge. Vi kan til gjengjeld se fram til to meget severdige formørkelser i 2015:

  • 20. mars: Total solformørkelse (total på Svalbard, svært stor delvis formørkelse i hele Fastlands-Norge)
  • 28. september: Total måneformørkelse

Detaljert info om disse finner du i Himmelkalenderen 2015 samt her på nettsiden i god tid før begivenhetene.

Oppdatert (jan. 2015): Hovedside om den store solformørkelsen 20. mars 2015.

Se også

Jan-Erik Ovaldsen

Utdannet astronom ved UiO. Bosatt i Oslo, opprinnelig fra Hamarøy i Nordland. Utgir den astronomiske håndboka «Himmelkalenderen 2021». Kontaktinfo | Twitter

Kanskje du også vil like …