Meteorsvermen Geminidene i 2012

Meteor over VLT

Kvelden 13. og natt til 14. desember bør du titte opp på himmelen hvis det er klarvær. Da kan du se ekstra mange stjerneskudd i forbindelse med den årvisse og pålitelige meteorsvermen Geminidene. Forholdene ligger godt til rette i år. Under en mørk og klar himmel kan du vente å se rundt 60 eller flere meteorer i timen fra denne flotte førjulssvermen, som har et noe mystisk opphav.

Aktiviteten til meteorsvermene varierer fra år til år, og det er vanskelig å forutsi hvor flott en sverm vil bli. Forhold som vær, månefase og lokal lysforurensing har dessuten svært mye å si for synligheten. Jo mørkere nattehimmel, desto bedre.

Geminidene er kanskje den sikreste og mest severdige meteorsvermen, så fremt vær og månefase spiller på lag. Når det gjelder været, er det bare å krysse fingrene. Månen vil i alle fall ikke forpurre årets sverm, i motsetning til i fjor.

Meteorsvermer kalles opp etter det stjernebildet meteorene synes å stråle ut fra – svermens såkalte radiant. Novembersvermen Leonidene stråler ut fra et punkt i stjernebildet Løven (Leo på latin), mens Geminidene skyter ut fra Tvillingene (Gemini).

Lenger ned i saken finner du bakgrunnsinformasjon om meteorsvermer og tips om hvordan du kan observere og fotografere dem. Men først fakta om Geminidene og meteorvarselet for 2012-utgaven:

(Bildet øverst viser en meteor over ESOs Paranal-observatorium. Foto: ESO/S. Guisard)

Geminidene og 3200 Phaethon

I motsetning til andre meteorsvermer er ikke opphavet til Geminidene en komet, men et merkelig, steinaktig objekt ca. 5 km i diameter. Det har fått navnet 3200 Phaethon og er klassifisert som en asteroide (asteroider er betegnelsen på de hundretusenvis av mindre steinlegemer som kretser rundt Sola, de aller fleste i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter). Objektets bane minner imidlertid mye mer om en komet enn en asteroide. Forskerne er ikke sikre på forhistorien til 3200 Phaethon, men mange ser på den som en «utdødd» komet, som har mistet sin is og sine frosne gasser etter for mange nære og hete passeringer rundt Sola.

Stjernehimmelen mot sørøst natt til 14. desember 2012

Stjernehimmelen mot sørøst natt til 14. desember. Geminidene vil stråle ut fra Tvillingene, men meteorene kan sees over hele himmelen. Svermen er synlig fra hele landet. Merk også Jupiter oppe til høyre. Figur: Jan-Erik Ovaldsen/himmelkalenderen.com (laget med Stellarium)

«Meteorvarselet»

I år ventes størst aktivitet fra torsdag kveld 13. desember og utover natta fram mot fredag. I denne perioden antas aktiviteten å ligge rundt 60 meteorer i timen, kanskje høyere. Maksimal timerate kan komme opp i omkring 120. Svermen kan sees fra hele landet.

Maksimumsaktiviteten varer omtrent en dag, ikke bare en time eller to som hos enkelte andre svermer. Det er også gode sjanser for å se meteorer nå og da på nettene før og etter maksimumet. Geminidemeteorer er lyssterke, middels hurtige og kommer i alle slags farger.

For å observere meteorer, bør du finne deg et sted med vidt utsyn til himmelen og som dessuten er et stykke unna sterke lyskilder, slik at øynene kan tilpasse seg mørket. Kle deg skikkelig godt og smør deg med litt tålmodighet.

Tvillingene, der svermens radiant ligger, sees i øst seint på kvelden og står høyt på sørhimmelen i 3-tiden på natta, et stykke over og til venstre for det flotte stjernebildet Orion – se figuren over. Men man trenger ikke stirre i denne retningen hele tiden; såkalte strykende meteorer vil være synlige over store deler av himmelen, slik tilfelle er for alle meteorsvermer.

Geminidemeteor

Dette blinkskuddet av nordlyset og en spektakulær Geminidemeteor ble tatt fra Kvaløya i Troms 13. desember 2009. Meteoren stryker forbi stjernene i draget til Karlsvogna, og banen peker tilbake i retning stjernebildet Tvillingene. Foto: Bjørnar G. Hansen (aurorafoto.no)

Jupiter like ved

Merk at gasskjempen Jupiter stråler sterkt i Tyren, ikke langt unna Orion og Tvillingene. Nå i desember har Jupiter sin største lysstyrke for året (ca. –2,8 mag) og planetskivens utstrekning er også på sitt største (nesten 49 buesekunder) – perfekt for amatørobservasjoner!

Du kan se planetens fire største måner som små lysprikker i en vanlig prismekikkert. Et amatørteleskop vil avdekke lyse og mørke belter i planetens atmosfære, og under gode forhold kan du skimte Den store røde flekk, et stabilt uværsområde sentrert rundt et kraftig høytrykk sør for planetens ekvator. Flekken er stor nok til å romme to–tre jordkloder og har vært synlig i over 300 år.

I nærheten av Jupiter finner du i tillegg den oransje kjempestjernen Aldebaran («Tyrens øye») og stjernehopen Pleiadene.

Generelt om meteorsvermer

På bestemte tider av året kan vi oppleve meteorer eller stjerneskudd i store antall, av og til mange titalls per time. De plutselige lysstripene på nattehimmelen skyldes små kosmiske partikler som kommer inn i jordatmosfæren med en fart på opptil 250 000 km/t. De er utrolig nok bare på størrelse med et sandkorn og veier typisk et gram eller mindre! Både partiklene og luften varmes opp på grunn av friksjonen, og det er dette vi ser som meteorer.

Hvis partikkelen ikke brenner opp i atmosfæren, men faller ned på bakken, kalles den en meteoritt. Utrolig nok blir flere hundre tonn kosmisk materiale tilført Jorda hver eneste dag. Mesteparten er små støvkorn!

Geminidene i 2007

Langtidseksponering av Geminidene i 2007, som tydelig viser hvordan meteorene stråler ut fra et bestemt punkt på himmelen. Foto: Fred Bruenjes

I motsetning til enkeltstående eller sporadiske meteorer, synes meteorene i en meteorsverm å stråle ut fra et bestemt punkt på himmelen, det astronomene kaller radianten. Dette er en perspektiveffekt, som kommer av at meteorpartiklene beveger seg i samme retning og med samme hastighet gjennom verdensrommet idet Jorda “kolliderer” med dem. Meteorsvermen får navn etter det stjernebildet (latinsk navn) radianten ligger i.

Partiklene i en meteorsverm er vanligvis kometstøv. Kometer er store “skitne snøballer” i langstrakte baner rundt Sola. Når de kommer inn mot Sola, varmes de opp og spyr ut gasser og støv. Meteorsvermen oppstår når Jorda på sin vei gjennom rommet passerer en kometbane og dermed også det støvet kometen har kvittet seg med. I de tilfeller hvor Jorda krysser banen like etter at kometen har sust forbi, kan støvet være spesielt tett og forårsake spektakulære meteorsvermer.

Generelt sett er den gunstigste tiden å observere meteorer om morgenen. Det er fordi nattehimmelen i morgentimene vender mot den delen av verdensrommet som Jorda selv beveger seg mot. Den delen av Jorda der det er tidlig morgen får således kometstøvet “rett i fleisen” – se denne animasjonen.

Stjerneskuddtitting og fotografering

For å oppleve meteorsvermer på sitt beste er det nødvendig å observere fra et mørkt sted. Du trenger kun dine egne øyne, ikke kikkert eller teleskop. Et liggeunderlag, sovepose/teppe og en termos med kaffe eller varm kakao er anbefalt tilleggsutstyr, foruten skikkelig varme klær. Litt tålmodighet kommer også godt med.

Vil du prøve å ta bilde av meteorer, bruk stativ og et kamera med vidvinkelobjektiv, lang lukkertid, middels høy ISO (delvis avhengig av objektivets og kameraets egenskaper) og fokus satt til uendelig.

Se også

Jan-Erik Ovaldsen

Utdannet astronom ved UiO. Bosatt i Oslo, opprinnelig fra Hamarøy i Nordland. Utgir den astronomiske håndboka «Himmelkalenderen 2021». Kontaktinfo | Twitter

Kanskje du også vil like …

1 svar

  1. Ole C sier:

    Ble dårlig vær her i Drammensområdet. =(