Total måneformørkelse 15.–16. juni 2011

Om kvelden onsdag 15. juni 2011 passerer Månen inn i skyggen fra Jorda og vi får en total måneformørkelse. Sett fra Norge er Månen over horisonten i siste halvdel av formørkelsen, og begivenheten vil være synlig fra midt i landet og sørover.

En måneformørkelse inntreffer når Sola, Jorda og Månen er på linje i verdensrommet og Månen ligger helt eller delvis i skyggen til Jorda. Hvis hele Månen befinner seg i helskyggen (også kalt umbraen), får vi en total måneformørkelse. I tilfellene der helskyggen bare dekker en del av Månen, er formørkelsen partiell (delvis). Hvis Månen bare passerer gjennom Jordas halvskygge (penumbra), får vi en såkalt penumbral formørkelse.

Tider og synlighet

I Sør-Norge ser vi siste halvdel av måneformørkelsen. Figuren viser to «øyeblikksbilder»: en totalt formørket måne midt i Jordas helskygge, og en delvis formørket måne i den partielle fasen. Figur: shadowandsubstance.com og JEO

Sett fra Norge står Månen opp i sørøst etter at formørkelsen har startet. Med god sikt i denne retningen får man med seg mest mulig av begivenheten. 15. juni står Månen opp kl 22:31 i Oslo, 22:25 i Kristiansand, 22:42 i Stavanger, 22:59 i Bergen, 22:46 i Lillehammer og 23:20 i Trondheim.

Den totale fasen varer fram til kl 23:03, se tabellen under. Deretter dukker mer og mer av den opplyste overflaten fram idet Månen glir ut av Jordas helskygge. Man kan tydelig se at jordskyggen er buet – for øvrig et godt bevis på at Jorda er rund. Denne partielle fasen slutter tre minutter over midnatt. Det er ikke lett å se med det blotte øye at Månen er mørkere enn ellers under den påfølgende penumbrale fasen («halvskyggefasen») fra kl 00:03 til 01:02 (torsdag 16. juni).

Tidene er oppgitt i norsk sommertid og gjelder for hele landet (og verden). Dataene er hentet fra Himmelkalenderen 2011.

Har du et lite teleskop eller en vanlig prismekikkert, kan du ta Månen og kraterlandskapet nærmere i øyesyn under formørkelsen. Merk at lav måne gir meget gode fotomuligheter, da en kan innlemme forgrunnsobjekter som bygninger, trær eller fjell i bildet.

Geometrien for en måneformørkelse. Objektene og avstandene på figuren er ikke i skala. Ill.: Wikipedia og JEO

Rød og mørk

I Månens avstand spenner Jordas kjegleformede helskygge om lag tre månediametre, og en total måneformørkelse er derfor ikke et så sjeldent eller kortvarig fenomen som en total solformørkelse. Dessuten er måneformørkelser synlig fra hele Jordas nattside. De inntreffer alltid ved fullmåne.

Måneformørkelsen 21. februar 2008, sett fra Hellas. Foto: A. Ayiomamitis

Selv ved en total måneformørkelse vil ikke Månen bli helt kullsvart. Det svake og ofte rødlige lysskjæret skyldes at sollyset blir avbøyd og rødfarget ved å passere gjennom jordatmosfæren. Det er hovedsakelig mengden støv i atmosfæren som avgjør hvilken farge Månen får under den totale fasen. Den kan være alt fra grå og brunaktig, til oransje eller dyp rød.

2011 – et godt formørkelsesår

I 2011 kan vi i Norge oppleve to partielle solformørkelser og to totale måneformørkelser. I januar i år fikk Sør-Norge se en delvis solformørkelse, mens nordlendingene for et par uker siden kunne overvære en vakker midnattssolformørkelse. For mer informasjon om alle formørkelsene, se side 80–81 i Himmelkalenderen 2011 eller denne oversikten.

Sommersolverv uken etter

Seks dager etter måneformørkelsen, nærmere bestemt 21. juni kl 19:16 , inntreffer sommersolverv. Dette er dagen da Sola når sin største høyde over horisonten på den nordlige halvkule og dagen er som lengst. Etter sommersolverv blir daglengden gradvis kortere.

Se også

• Les mer om formørkelser og andre himmelbegivenheter i Himmelkalenderen 2011
• Oversikt over formørkelser
• Observasjonstips for nybegynnere
• Astronomi på 1-2-3