Flotte planeter (og en komet) på påskehimmelen

Jupiter og de galileiske måner

Denne våren er det ingen store himmelbegivenheter i vente for oss som bor i Norge. Men det betyr ikke at det ikke er verdt å vende blikket oppover, spesielt om du er på hytta i påsken og har en mørk og klar stjernehimmel over deg. Stikkord er Mars, Jupiter og Saturn samt en iskald gjest fra solsystemets ytterste regioner.

Mars, Jupiter og Saturn

Når for tiden har Mars sin største lysstyrke for året. Grunnen er at planeten den 8. april er i opposisjon, dvs. at den står motsatt av Sola på himmelen. Mars står rett i sør ved midnatt, men kan sees fra det mørkner om kvelden og hele natta gjennom. Den røde planet framstår ganske liten selv i et stort amatørteleskop, og man trenger gode atmosfæriske forhold og høy forstørrelse for å kunne se grove overflatetrekk. Det kan nevnes at 14. april i 23-tiden befinner Mars seg knappe 5 grader nord for Månen.

Ringplaneten Saturn står lavt på himmelen – svært lavt sett fra Nord-Norge – i hele 2014. I disse tider kan den observeres lavt på sørhimmelen fra litt før midnatt og fram mot morgengry. Ringsystemet kan enkelt studeres i selv et lite amatørteleskop.

Sørhimmelen sett fra Oslo kl 23:30 16. april 2014. Mars lyser med en jevn, rød-oransje glød over stjernen Spica, mens Saturn sees nederst til venstre sammen med Månen. (Kart laget med Stellarium)

Store og lyssterke Jupiter er å finne på vesthimmelen fra seint på kvelden til et par timer etter midnatt. Selv i en vanlig prismekikkert kan man se de fire største månene, De galileiske måner, danse rundt gassplaneten (jf. bildet helt øverst på siden). Et amatørteleskop avslører lyse og mørke bånd i planetatmosfæren. Under gode forhold kan Den store røde flekk også sees. Den er et usedvanlig stabilt uværsområde sentrert rundt et kraftig høytrykk, og er stor nok til å romme to–tre jordkloder.

Jupiter og stjernehimmelen sett mot vest fra Trondheim kl 22:00 16. april 2014. (Kart laget med Stellarium)

Les mer om alle planetenes synlighet gjennom året på denne siden.

Komet C/2012 K1 PanSTARRS

En komet med betegnelsen C/2012 K1 PanSTARRS kan denne våren sees i prismekikkert og teleskop med vidt synsfelt/liten forstørrelse. Lysstyrken ventes å nå rundt 8. magnitude i løpet av april. Den 29. samme måned passerer denne store, skitne snøballen forbi stjernen Alkaid ytterst i Karlsvognas drag. 1. mai er den å se mindre enn to grader fra den vakre Malstrømgalaksen (M51) – en flott fotomulighet for ivrige astrofotografer. I slutten av august når den sin nærmeste avstand til Sola (perihelium) og vil utover høsten være synlig bare for observatører på den sørlige halvkule.

Du kan finne kometen og følge dens himmelferd på The Sky Live.

Komet C/2012 K1 PanSTARRS

Komet C/2012 K1 PanSTARRS fotografert 4. april i år med amatørteleskop. Foto: Damian Peach

Andre objekter

Det er selvsagt også andre interessante objekter å se i en prismekikkert eller et teleskop, eksempelvis vår nærmeste store galaksenabo, Andromedagalaksen (2,5 millioner lysår unna), og stjernehopene Pleiadene (i Tyren) og Dobbelthopen (i Perseus). Denne artikkelen inneholder nyttige observasjonstips for amatørastronomen. Der finner du mot slutten linker til gratis, interaktive stjernekart du kan bruke for å orientere deg på himmelen.

Månen og formørkelser

15. april er det fullmåne. På morgenen samme dag inntreffer en total måneformørkelse, men den er dessverre ikke synlig fra Norge. Et par uker senere, på morgenen den 29. april, kommer en ringformet solformørkelse, men heller ikke den kan oppleves her til lands. Formørkelsen kan bare sees fra Sør-Indiahavet, Australia og Antarktis.

Faktisk byr ikke 2014 på en eneste sol- eller måneformørkelse på norsk jord. I mars 2015 inntreffer derimot en spektakulær total solformørkelse på Svalbard. Svalbard vil faktisk være det beste stedet i verden å oppleve den!

Oversikt over kommende formørkelser finner du på denne siden.

Opplysningene i denne saken er hentet fra 2014-utgaven av Himmelkalenderen.

Se også

Jan-Erik Ovaldsen

Utdannet astronom ved UiO. Bosatt i Oslo, opprinnelig fra Hamarøy i Nordland. Utgir den astronomiske håndboka «Himmelkalenderen».

Kanskje du også vil like …