Total måneformørkelse 28. sep. 2015

Total måneformørkelse
Foto: reallifephuket.com

Natt til mandag 28. september 2015 passerer Månen inn i skyggen fra Jorda. Resultatet er en total måneformørkelse, synlig i hele Norge. Tidspunktet er kanskje ikke optimalt, men begivenheter som dette inntreffer langt fra hvert år her i landet, så benytt sjansen hvis du har mulighet. Denne utgaven er faktisk en sjelden «supermåneformørkelse».

En måneformørkelse oppstår når Sola, Jorda og Månen er på linje i verdensrommet og Månen ligger helt eller delvis i skyggen fra Jorda. Hvis hele Månen befinner seg i helskyggen (også kalt umbraen), får vi en total måneformørkelse. I tilfellene der helskyggen bare dekker en del av Månen, er formørkelsen delvis (partiell). Hvis Månen bare passerer gjennom Jordas halvskygge (penumbra), får vi en såkalt penumbral formørkelse.

Forrige gang vi kunne oppleve en total måneformørkelse i Norge var 10. desember 2011. Den var best synlig nord i landet. Neste gang blir 31. januar 2018, og da er det utelukkende Nord-Norge som får med seg den totale fasen.

Formørkelsen som nå står for tur, kan derimot sees like godt i sør som i nord. Denne utgaven er for øvrig spesiell fordi den inntreffer mens det er såkalt supermåne. Holder du deg våken utover natta, kan du dessuten observere planetene Venus, Jupiter og Mars stige opp i øst.

Total måneformørkelse 28. september 2015

Tider og synlighet

Den delvise fasen begynner kl 03:07 mandag 28. september. Titter du opp på Månen på sørvesthimmelen, vil du se at den sakte «spises opp» av jordskyggen. Månen er helt inne i Jordas helskygge kl 04:11. Totaliteten varer en time og tretten minutter. Etter kl 05:24 dukker mer og mer av overflaten fram idet Månen glir ut av helskyggen. Du kan tydelig se at jordskyggen er buet – et godt bevis på at planeten vår er rund, skulle du være i tvil. Den delvise fasen avsluttes kl 06:27.

Merk at den penumbrale fasen («halvskyggefasen») helt i starten og til slutt er vanskelig å få øye på ettersom Månen ikke blir spesielt mye mørkere enn den er til vanlig.

Klokkeslettene er oppgitt i norsk sommertid og gjelder for hele landet og verden for øvrig. Dataene er hentet fra den astronomiske håndboka Himmelkalenderen.

Som figuren ovenfor viser, vil Månen passere gjennom nedre del av Jordas helskygge. Den nedre delen av måneskiven vil derfor være noe lysere enn øvre del, som vil ligge lenger inn i helskyggen. Situasjonen vil minne om fotomontasjen i toppen av dette innlegget.

Denne begivenheten er for øvrig den siste i en serie på fire totale måneformørkelser på rad. En slik sekvens kalles en tetrad. De tre første formørkelsene i denne tetraden var ikke observerbare fra Norge. Neste tetrad kommer først i 2032–2033.

Kikkert og kamera

Har du en prismekikkert eller et teleskop kan du ta Månen og kraterlandskapet nærmere i øyesyn under formørkelsen. Mot slutten av den delvise fasen på morgenen vil Månen stå bare få grader over horisonten i vest – i Oslo, Trondheim og Tromsø går Månen ned henholdsvis kl 07:27, 07:31 og 07:00. Lav måne gir gode fotomuligheter, da en kan innlemme forgrunnsobjekter som bygninger, trær eller fjell i bildet. Et kamera med teleobjektiv og et stødig stativ er alt du trenger.

Månen, med sine utallige nedslagskratre, fjellformasjoner og mørke lavasletter, er et flott himmelobjekt å studere gjennom en liten stjernekikkert. Har du ikke utstyr selv, kan det hende du finner en lokal astronomiforening som har åpne observasjonskvelder. Solobservatoriet på Harestua skal for øvrig ha et gratis arrangement 27.–28. september i forbindelse med denne formørkelsen.

Måneformørkelse: geometri

De geometriske forhold ved en total måneformørkelse. De relative størrelser og avstander er ikke korrekte. Figur: wikipedia.org, redigert av J.-E. Ovaldsen

Blodmåne

I Månens avstand spenner Jordas kjegleformede helskygge om lag tre månediametre. En total måneformørkelse er derfor ikke et like sjeldent eller kortvarig fenomen som en total solformørkelse, der skyggen fra Månen bare dekker et ørlite område på Jorda. Dessuten er måneformørkelser synlige fra hele Jordas nattside. De inntreffer alltid ved fullmåne.

Månen skinner fordi den reflekterer lyset fra Sola. Under en formørkelse skygger Jorda for Sola. Men selv ved en total måneformørkelse vil ikke Månen bli helt kullsvart. Det svake og ofte rødlige lysskjæret skyldes at sollyset blir avbøyd og rødfarget ved å passere gjennom jordatmosfæren før det treffer Månen. Det er hovedsakelig mengden støv i atmosfæren, men også skyene langs jordranden, som avgjør hvilken farge nabokloden vår får under den totale fasen. Den kan være alt fra grå og brunaktig, til oransje eller dyp rød.

Den totale måneformørkelsen 15. juni 2011

Den totale måneformørkelsen 15. juni 2011 fotografert fra Italia. Observert med det blotte øye ville Månen framstått mørkere. Foto: Stefan Seip (www.astromeeting.de)

Supermåneformørkelse

Månens bane rundt Jorda er en smule avlang. Det gjør at Månens avstand og dermed også dens tilsynelatende størrelse på himmelen vil variere. Begrepet «supermåne» brukes om de tilfeller der Månen viser full fase samtidig som den befinner seg i banepunktet nærmest Jorda. Da framstår måneskiven litt større enn ellers.

«Supermåne» er ikke et astronomisk begrep. Fenomenet er heller ikke sjeldent, selv om enkelte aviser de senere år kanskje har framstilt det slik. Månen vil faktisk være «super» tre ganger i 2015. Neste gang det skjer er natt til 28. september. Og siden det også er måneformørkelse da, kan vi vel kalle begivenheten for en supermåneformørkelse. Neste supermåneformørkelse finner sted i oktober 2033, men den kan ikke sees fra Norge.

Mer info fås i denne videoen (fordi den er laget for et amerikansk publikum, henvises det til 27. september i stedet for 28.):

 

To totale formørkelser i 2015

2014 gikk uten en eneste sol- eller måneformørkelse av noe slag på norsk jord. 2015 byr oss på to slike naturfenomener: den totale måneformørkelsen som omtales her, samt den totale/delvise solformørkelsen 20. mars.

En lite interessant penumbral måneformørkelse er imidlertid alt neste år har å by på, skjønt en Merkur-passasje (en analog til Venus-passasjen i 2012) er med å veie litt opp for mangelen på formørkelser. Mer om disse og mange andre himmelbegivenheter finner du i 2016-utgaven av Himmelkalenderen.

Planetshow i øst

Mens måneformørkelsen er inne i sine siste faser på vesthimmelen, stiger tre flotte planeter opp i øst. Disse er Venus, Jupiter og Mars – listet etter avtagende lysstyrke. Planetene holder hverandre med selskap i øst-sørøst på morgenhimmelen fra slutten av september til langt ut i november. Du ser dem enkelt med det blotte øye.

Venus, Jupiter og Mars på morgenhimmelen

Venus, Jupiter og Mars sees i øst før soloppgang, her kl 05:30 samme dag som måneformørkelsen. Figur: himmelkalenderen.com

Venus og Mars er steinplaneter som Jorda, og kretser i bane henholdsvis like innenfor og utenfor jordbanen. Jupiter er en svær gassplanet i det ytre solsystem. Den har komplekse mønstre i atmosfæren og minst 67 måner, hvorav fire enkelt kan sees i en vanlig prismekikkert.

Se ogsåHimmelkalenderen

Jan-Erik Ovaldsen

Utdannet astronom ved UiO. Bosatt i Oslo, opprinnelig fra Hamarøy i Nordland. Utgir den astronomiske håndboka «Himmelkalenderen 2021». Kontaktinfo | Twitter

Kanskje du også vil like …

2 svar

  1. Karoline sier:

    Kan planetene kun sees 05:30? Og er månen like rød mellom 04:11 og 05:24?

  2. Som nevnt i innlegget kan planetene sees på morgenhimmelen, ikke bare kl 05:30. Månen er aller mørkest/rødest/brunest midt i den totale fasen.