Geminidene og adventsplaneter 2020

Geminidene
Geminide-meteor i 2017. Foto: Channone Arif

Fra utpå kvelden søndag 13. desember til mandag morgen ventes økt stjerneskuddaktivitet i anledning meteorsvermen Geminidene. I 2020 kan denne flotte og noe mystiske svermen nytes helt uten forstyrrende månelys. Foruten Geminidene byr førjulstiden på Mars på kveldshimmelen, Venus ved morgengry, og Jupiter og Saturn i tett pardans lavt i sørvest etter solnedgang.

På bestemte tider av året kan vi oppleve meteorer eller stjerneskudd i store antall. De plutselige lysstripene skyldes små kosmiske partikler, vanligvis støv fra kometer, som kommer inn i jordatmosfæren med en fart på opptil 250 000 km/t. De fleste er utrolig nok bare på størrelse med et sandkorn. Både partiklene og luften varmes opp på grunn av friksjonen, og det er dette vi ser som meteorer.

Meteorsvermer kalles opp etter det stjernebildet meteorene synes å stråle ut fra – svermens såkalte radiant. Eksempelvis skyter Geminidene ut fra et punkt i stjernebildet Tvillingene, eller Gemini på latin. Det betyr ikke at du trenger å stirre i retning radianten for å få øye på meteorer. Lysstripene vil kunne sees over stort sett hele himmelen.

Aktiviteten til meteorsvermene varierer fra år til år, og det er ofte en komplisert affære å forutsi hvor flott en sverm vil bli. Forhold som vær, månefase og lokal lysforurensing har dessuten svært mye å si for synligheten. Jo mørkere nattehimmel, desto bedre.

Etter meteorvarselet for Geminidene tar jeg med tips til hvilke planeter du kan se på himmelen over Norge nå i førjulstiden. Jeg gir også en kort oversikt over kommende formørkelser.

Geminidene 2020

Sørøsthimmelen ved midnatt mellom 13. og 14. desember. Geminidene vil stråle ut fra Tvillingene, men meteorene kan sees over store deler av himmelen. Figur: himmelkalenderen.com (laget med Stellarium)

Geminidene 2020

Geminidene er en av de flotteste og mest pålitelige av alle årvisse svermer, forutsatt at man har flaks med vær og månefase. Været får bli som det blir. De øvrige forhold ligger faktisk veldig godt til rette i år:

For det første inntreffer Geminidene denne gang mens det er nymåne, så det vil ikke være noe månelys som forstyrrer observasjonene. For det andre ventes svermens antatte maksimum å komme utpå natta, hvilket også er fordelaktig.

Maksimum for 2020-utgaven er anslått til mandag 14. desember i 2-tiden på natta. Anbefalingen blir derfor å følge med på himmelen fra utpå kvelden søndag 13. desember og helt fram til morgengry mandag.

Maksimal timerate for Geminidene ligger omkring 120 under ideelle forhold. Et mer realistisk anslag for hva man faktisk kan observere, er rundt 60 meteorer i timen på det meste. Tallet er betydelig lavere hvis man befinner seg i en by eller et tettsted med mye lysforurensning.

Svermen kan sees fra hele landet og observeres med det blotte øye, ikke kikkert. Geminide-meteorer er lyssterke, middels hurtige og kommer i alle slags farger.

Maksimumsaktiviteten til Geminidene varer bortimot en hel dag, ikke bare noen timer som hos enkelte andre svermer. Det er således gode sjanser for å se meteorer nå og da på nettene før og etter maksimumet.

Banediagram, Geminidene

Geminidene oppstår når Jorda passerer gjennom bånd av støv lagt igjen av asteroiden 3200 Phaethon. Figur (modifisert): meteorshowers.org

Bakgrunnen for Geminidene

Partiklene i en meteorsverm er vanligvis kometstøv. Kometer er store «skitne snøballer» i langstrakte baner rundt Sola. Når de kommer inn mot Sola, varmes de opp og spyr ut gasser og støv. Meteorsvermen oppstår når Jorda på sin vei gjennom rommet passerer en kometbane og dermed kolliderer med støvet som kometen har kvittet seg med.

I motsetning til andre svermer er opphavet til Geminidene ikke en komet, men et merkelig, steinaktig objekt på ca. 6 km i diameter. Det har fått navnet 3200 Phaethon og er klassifisert som asteroide. Asteroider er betegnelsen på de hundretusener av mindre steinlegemer som kretser rundt Sola, de aller fleste i asteroidebeltet mellom planetene Mars og Jupiter.

Objektets kretsløp minner imidlertid mye mer om banen til en komet enn en asteroide. Forskerne er ikke sikre på forhistorien til 3200 Phaethon, men mange ser på den som en «utdødd» komet som har mistet sin is og sine frosne gasser etter for mange nære og hete passeringer rundt Sola.

Geminidene dukket for første gang opp i 1862, mens 3200 Phaethon, kilden til svermen, ble oppdaget så sent som i 1983. Geminide-partiklene kommer inn i jordatmosfæren i ca. 125 000 km/t (middels hurtig), og de fleste brenner opp i en høyde av 90 til 55 km over jordoverflaten.

Meteorsvermen Geminidene

Bilde av Geminidene i 2015 satt sammen av mange titalls enkelteksponeringer. Vi ser tydelig perspektiveffekten som beskrives nærmere på siden «Oversikt over meteorsvermer», se link under. Foto: Yuri Beletsky

Nyttige observasjonstips

Den beste tiden å observere meteorer er generelt sett før morgengry. Det er fordi nattehimmelen i morgentimene vender mot den delen av verdensrommet som Jorda selv beveger seg mot. Den delen av Jorda hvor det er tidlig morgen får således kometstøvet «rett i fleisen».

For å oppleve meteorsvermer på sitt beste er det nødvendig å observere fra et mørkt sted. Finn deg helst et område som har vidt utsyn til himmelen og dessuten ligger et stykke unna sterke lyskilder, slik at øynene kan tilpasse seg mørket. Legg vekk mobilen!

Et liggeunderlag, sovepose/teppe og en termos med kaffe eller varm kakao er anbefalt tilleggsutstyr, foruten skikkelig varme klær, selvsagt. En middels dose tålmodighet kommer godt med, for meteorsvermer kan være uberegnelige.

NB: Utfyllende informasjon om meteorsvermer og hvordan man best observerer og fotograferer dem fås et stykke ned på denne hovedsiden:

Mars, Jupiter og Saturn

Sørhimmelen i Sør-Norge en stund etter solnedgang 7. desember 2020. Jupiter og Saturn er på vei ned, mens Mars er oppadgående. Figur: himmelkalenderen.com

Planeter på adventshimmelen

Mens stjernene alltid har samme innbyrdes plassering på himmelen over oss, vil planetene (gresk planetes, vandrestjerner) stadig forflytte seg mot den ellers uforanderlige stjernehimmelen. Venus, Mars, Jupiter og Saturn er i fokus nå for tiden.

Venus

Morgenfugler kan få med seg Jordas nabo i indre bane. Fram mot årets slutt er Venus å finne stadig lavere på himmelen i sørøstlig retning før Sola står opp. Merk at nord i landet forsvinner planeten ut av syne rundt midten av desember. Venus er med god margin himmelens klareste objekt, med unntak av Sola og Månen, selvsagt.

Mars

Rødoransje Mars, i banen utenfor Jorda, har siden sensommeren stått flott til for observasjon i hele Norge. I 2020s siste uker er Den røde planet synlig i sørøst sent på ettermiddagen, i sør tidlig på kvelden, og på vei ned i vest et par timer etter midnatt.

14. oktober var Mars i opposisjon, dvs. den stod motsatt av Sola på himmelen. Avstanden mellom oss og planeten var på det minste, noe som betydde høy lysstyrke og stor planetskive. Siden oktober har avstanden mellom Jorda og Mars økt, og lysstyrken og størrelsen har følgelig avtatt betraktelig. Planeten vil uansett enkelt kunne observeres med det blotte øye hele vinteren.

Supernært møte mellom Jupiter og Saturn

Kjempeplanetene Jupiter og Saturn i det ytre solsystem står tett på hverandre i desember. Jupiter lyser klart sterkest. Planetene nærmer seg Sola på himmelen og sees etter solnedgang nokså lavt i sørvest, dog bare fra Sør-Norge (og lenger sør på kloden).

Nært møte mellom Jupiter og Saturn

Simulert framstilling av Jupiter (med sine fire galileiske måner) og ringplaneten Saturn 21. desember 2020 kl. 16:30. Figur: himmelkalenderen.com

21. desember er Jupiter og Saturn spesielt nær hverandre på himmelen; kun 0,1 grader skiller dem, se illustrasjonen over. Til sammenligning måler fullmånen 0,5 grader. Vi må helt tilbake til 1623 for å finne forrige gang de hadde en så tett samstilling!

Ta gjerne en titt etter solnedgang med håndkikkert eller teleskop. Men husk: Objektene står veldig lavt på himmelen selv sør i landet. Lyset må gå gjennom mye mer av den urolige og slørende jordatmosfæren enn om de hadde befunnet seg høyt på himmelen. Planetene vil av denne grunn framstå noe uklare selv med et stort teleskop. Du må dessuten ha fri sikt mot sørvest.

(21. desember er for øvrig også datoen for vintersolverv – dagen da Jordas nordlige halvkule heller maksimalt vekk fra Sola, Sola når sitt laveste punkt på himmelen og dagen er som kortest.)

PS: Planeter skinner med et jevnt lys, mens stjerner på nattehimmelen synes å blinke. Årsaken er at lyset fra ulike typer himmelobjekter påvirkes av jordatmosfæren på ulikt vis. Fenomenet gjør at du ganske lett kan se forskjell på en planet og en stjerne selv uten kikkert.

Økende lysforurensning i byer og tettsteder gjør at stjernehimmelen forsvinner mer og mer. Planetene Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn lyser imidlertid så sterkt at de kan observeres med det blotte øye også fra byområder.

Oversikt over alle planetenes synlighet fra Norge fås på denne siden:

Delvis solformørkelse

Hele Norge får oppleve en delvis solformørkelse i juni 2021. I Nord-Norge blir formørkelsen mye større enn den som er avbildet her. Foto: NPS/C. Goldstein

Sol- og måneformørkelser

Formørkelser er populære himmelbegivenheter, så la oss kort se på hva vi har å se fram til i 2021.

Først en notis om 2020s siste uker: En total solformørkelse inntreffer faktisk samme dag som årets Geminide-sverm har maksimum, altså 14. desember 2020. Totaliteten er synlig fra et smalt belte som går skrått gjennom midten av Chile og Argentina. I Norge og Europa generelt ser vi null og niks til denne begivenheten.

2021 byr på to solformørkelser: en ringformet 10. juni og en total 4. desember. Førstnevnte vil for oss i Norge framstå som en flott og ganske stor delvis formørkelse, spesielt nord i landet. Sistnevnte vil ikke være synlig fra våre breddegrader.

Det inntreffer i tillegg to måneformørkelser i 2021: en total 26. mai og en delvis 19. november. Førstnevnte kan ikke sees her i landet, mens den i november blir halvveis observerbar fra Fastlands-Norge. På Svalbard kan en derimot oppleve formørkelsen i sin helhet.

Håndboka Himmelkalenderen gir deg full oversikt over formørkelser, planetenes bevegelser, meteorsvermer og andre små og store himmelbegivenheter som er synlige fra Norge gjennom året. I tillegg inneholder den en astronomisk ukekalender og en fyldig og rikt illustrert innføring i astronomi.

Se også

Tekstutdrag og egne illustrasjoner kan brukes fritt mot kreditering og tilbakelink.

Jan-Erik Ovaldsen

Utdannet astronom ved UiO. Bosatt i Oslo, opprinnelig fra Hamarøy i Nordland. Utgir den astronomiske håndboka «Himmelkalenderen 2021». Kontaktinfo | Twitter

Kanskje du også vil like …